Tidlig en mandags morgen.

Det ble en litt lang morgen, kanskje. Som jeg nevnte sist, hadde hjemmehjelpen varslet at hun skulle komme tidligere enn vanlig. Akkurat da jeg var ferdig med min tidlige frokost ringte hun tilbake, og sa at hun kom til omtrent normaltid likevel. Litt trøtt var jeg jo, men jeg var glad hun kunne komme i allefall!

Forebyggende behandling gjør at ting ordner seg.

Da er jeg her igjen, og denne helgen er over. Den har ikke bydd på de største utskeielsene, nei, men det er kanskje like greit. I forrige bloggpost Smertefull shopping sa jeg at jeg slo meg litt, men det gikk helt fint altså. Ingen større indre blødninger eller noe. Jeg tror vel selv at det har en del å gjøre med at jeg er på profylaktisk behandling og jevnlig fyller på med tilstrekkelig faktor 7-medisin mot min faktor 7- mangel, eller Proconvertinmangel. Det er etter hva jeg forstår dette som gjør at ikke de største blødningene rekker å oppstå, sånn som før i tiden. Det var jo fredag jeg slo meg, men jeg kunne fint vente med medisiner til lørdag, da skulle jeg jo etter planen ta den uansett. Det hadde ikke vært mulig før det ble vedtatt forebyggende jevnlig  behandling av meg. Dette blir kanskje litt internt, men sånn må det nesten bli hvis jeg skal greie å forklare det.

Smertefull shopping.

Jeg har brukt litt tid de siste dagene, på å legge til et par litt eldre bloggposter, som jeg så manglet i helheten her. Som blogger synes jeg at jeg må oppdatere litt også av og til, hvis jeg finner faktiske feil og mangler på bloggen. Inkludert ting jeg trodde jeg hadde skrevet om, men som jeg likevel tydeligvis ikke hadde nevnt i det hele tatt.

Med helselitteratur på Sankthans-besøk.

Jeg var klar til å kjøre utover til Bærum for å feire Sankthans da jeg fant bladet Blødernytt i postkassen før jeg dro. Som jeg fortalte, hadde jeg ventet litt på det bladet.

Ankelblødning, og jeg venter på et blad...

Som sagt har det vært litt travelt rundt et prosjekt nå, håper og tror at jeg snart er i mål. Jeg har en indre blødning i en ankel, men skulle jo uansett ha faktorkonsentrat i dag, ettersom jeg tar medisin på faste dager. Det gjorde susen. Nå kan jeg faktisk trå på foten, HURRA!

Har nesten murt meg inne med et prosjekt de siste dagene :-)

Er du sånn at du kan finne på og "mure deg inne" og være litt i din egen boble når du holder på med noe? Jeg er ofte litt på den måten. Spesielt hvis jeg har et prosjekt. Som regel er det et skriveprosjekt, men det kan også være andre ting. Da kan jeg plutselig bli "borte" noen dager. Altså; jeg er hjemme, men er litt i min egen verden og går og tenker på

Sjekket HC-saken hos forsikringsselskapet i dag.

Jaja, jeg tok en telefon til forsikringsselskapet jeg da, for å sjekke at det var riktig at jeg skulle betale kr. 2000,- i egenandel etter bilreparasjonen etter innbruddet, som jeg nå har fått brev om i posten. Jeg tenkte at det stemmer sikkert, men jeg ville gjerne spørre dem for sikkerhets skyld. Jeg synes jo det er utrolig at jeg skal måtte betale så mye for at andre har brutt seg inn i bilen min. For mange vil jo en slik ting være et kjempesjokk, man kjører HC-bil og er på uføretrygd, mange ville fått store problemer med dette.

Når det å gå til postkassen føles som en stor seier.

Det er helt greit med dager innimellom hvor det ikke skjer så mye, eller man ikke kommer så langt som man hadde tenkt. Jeg har lært meg å være glad for det jeg får til, det er ikke så mye som skal til for å gjøre en forskjell. Jeg har opplevd alt for mange ganger å ikke greie å snu seg i sengen, ikke greie å bære kaffekoppen fra kjøkkenet til stuen fordi jeg er hoven i et ben som jeg ikke kan trå på, og må bruke begge hendene på krykkene. Men jeg vet også hvilken seier det er å endelig greie å gå til postkassen eller i butikken, etter å ha vært lenge dårlig og ikke greid det på veldig lenge.

Innholdsrik mandag morgen - igjen! :-)

De nye kjøkkenstolene
står oppi hverandre og venter
på å bli ferdigmontert.

I dag var det en sånn mandag igjen, hvor det meste skal skje samtidig. Hjemmehjelpen kom når hun skulle - en kan nesten stille klokka etter henne. Jeg syntes jeg måtte forklare henne litt om diverse nye møbler og uferdige prosjekter her hjemme. Den ene kjøkkenstolen min er jo ikke montert ennå, og er plassert sånn at den skulle være minst mulig i veien. Jeg har betalt for montering, så Skeidar får nok bare følge opp! Den gamle skrivebordstolen min er ikke hentet av hjelpemiddelsentralen enda, jeg fikk den derfra, så den skal nok tilbake. Men ettersom jeg har fått en ny skrivebordstol (som for øvrig er fantastisk i motsetning til den gamle slitne), måtte jeg plassere den gamle der det var plass, og det var på kjøkkenet, der det er tenkt at den fremdeles umonterte kjøkkenstolen skal stå. Forvirret? Jeg også.

 Min gamle lenestol derimot har jeg greid å kvitte meg med, men jeg måtte forklare hjemmehjelpen litt om den nye, ettersom den har en fotskammel som går på strøm og dermed har en ledning. Du har nok hørt om møbelgreiene mine tidligere på bloggen i et annet innlegg. Nok om møbler.

Midt oppi alt dette ringte mobilen min. Selvsagt. Eller heldig vis. Det som skjedde i slutten av forrige uke var at jeg fant ut at alt slett ikke var helt i orden med bilen min, som jeg har fortalt om før. Da jeg brukte den for å kjøre til tannlegen som jeg fortalte om i en av de siste bloggpostene, oppdaget jeg da jeg kom frem, at det ikke var mulig å åpne førerdøren fra innsiden! Helt sant, jeg sjekket om jeg skulle ha låst den ved en feiltakelse, men nei da. Jeg kom meg faktisk ikke ut den veien! Dette er den samme døren som ble reparert som jeg fortalte om i forbindelse med bilinnbruddet for noen uker siden. Vel, jeg hadde tannlegetime, og jeg hadde slett ikke tenkt å bli i bilen, så det var bare å klatre over til det andre setet, og gå ut den veien. Da jeg kom meg ut gikk jeg rundt bilen og sjekket døren igjen. Joda, jeg greide fint å åpne den utenfra. Det er helt tydelig at innbruddet i bilen førte med seg mange andre problemer også i kjølevannet. Det er tross alt en grunn til at jeg har parkeringskort for funksjonshemmede, og grunnen til det er jo nettopp å bedre livskvaliteten.

Vel, mens min hjemmehjelp var hos meg i dag, ringte altså bilreparatøren fra sist, han fra Riis bilglass som var her i forbindelse med innbruddet. Jeg tenkte han ringte for å avtale en tid, men han var faktisk utafor blokken allerede! Så jeg måtte overlate hjemmehjelpen til seg selv, mens jeg gikk ut. Hjemmehjelpen min er jo så godt kjent hos meg og vet hva hun skal gjøre og hvor ting er, så det er ikke noe problem. Hadde det imidlertid vært en vikar som var der akkurat da, hadde jeg ikke gått ut, altså.


Bilen ble fikset den, det var rett og slett en feil som han ikke hadde vært oppmerksom på da han var her sist. Det tok ikke all verdens tid, så jeg rakk fint å gå inn til hjemmehjelpen igjen mens hun fremdeles var her. Jeg var veldig glad for at HC-bilen min endelig ble i orden. Det er tross alt ikke uten grunn at jeg har den.

Jeg har sjekket at alt virker på førerdøren nå, for sikkerhets skyld. Det var viktig å få det i orden, så det var flott at han reparatøren hadde mulighet i dag. Men det er viktig med hjemmehjelp også. Det var som du skjønner en effektiv morgen, mye aktivitet før klokken var elleve. Nå håper jeg virkelig at dette med bilproblemer er helt ferdig for en stund, nå har jeg vel hatt min del for et par år fremover, kanskje?

Det er godt å få ferdig ting, i morgen skal jeg ringe hjelpemiddelsentralen for å få levert min gamle skrivebordstol. Vil veldig gjerne ha ferdig disse tingene nå, for nå er det tid for andre prosjekter! Gi meg morgendagen, så skal jeg nok få ryddet opp i enda litt mer!


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.


Artikkel om Unge Lovende Forfatteres Forening - ULFF, hos Norsk Kunnskapsbevis!

Jeg har henvist flere ganger til at det skulle komme en artikkel om ULFF. Nå har den akkurat kommet!

Svar fra Norges Handicap Forbund angående HC-saken.

En annen blogger tipset meg for  noen dager siden, om hvorfor ikke ta kontakt med Norges Handicap Forbund, angående HC-saken min og innbruddet i bilen for et par uker siden. Jeg tok tipset til meg, lurte litt på om det kunne være noe poeng i å gå videre med det, men fant ut at det skader ikke å prøve. Det er ofte sånn, at hvis jeg blir sinna nok i forbindelse med en sak jeg vet er urettferdig, kan jeg gå langt når det gjelder å si hva jeg mener.

Eldre helseartikkel om kvinnekurs på Institutt for blødere.

Denne saken skriver seg opprinnelig helt tilbake til 1999 i bladet Blødernytt, men fikk en fornyelse i 2011 da den ble oppdatert og digitalisert på Foreningen for blødere i Norge sine nettsider.

Jeg var referent i bladet Blødernytt fra et kvinnekurs jeg deltok på, arrangert på gamle Institutt for blødere på Vestli i Oslo. Håper det er i orden at jeg legger ut et utsnitt av den gamle artikkelen her på bloggen min, mot at jeg lenker :-) Artikkelen er jo om meg, så jeg håper og tror at det går bra. Jeg har forresten nevnt den et annet sted på bloggen også, i forbindelse med det kvinnekurset på Institutt for blødere i 1999 som artikkelen handlet om.

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Blødermedisin og tannlegebesøk.

Tannhelse er også viktig når
det gjelder blødersykdommen.

I de siste bloggpostene mine har jeg skrevet om dette med HC-bevis, innbrudd i bil og også vist litt tilbake til et tidligere blogginnlegg om opphold på CatoSenteret som har fått mye oppmerksomhet på internett. Det er kanskje snart på tide å ro seg tilbake til selve utgangspunktet for disse tingene, nemlig blødersykdommen min, som også er et hovedtema for bloggen. Det hadde nok ikke blitt noe Cato-opphold eller HC-bevis uten den. Men da hadde jeg vel forhåpentligvis ikke hatt behov for det heller.


I dag startet dagen med transfusjon, ettersom jeg skulle til tannlegen. De som har fulgt bloggen min vet at jeg har tre faste dager i uken hvor jeg tar intravenøs medisin på grunn av alvorlig blødersykdom. Jeg kan i utgangspunktet ikke rokke ved de tre faste dagene, for da blir det fort rot i systemet mitt. Men når en tannlegedag faller på en av de gjenstående ukedagene, altså en dag jeg ikke opprinnelig skal ha medisin, må jeg planlegge bedre og endre medisindag. Dette fordi medisinen har en viss halveringstid, og det hjelper ingen ting om sprøyten er tatt dagen før. Nesten all virkningen er borte neste dag. Onsdagssprøyten ble derfor denne gangen en torsdagssprøyte. Hvis du skjønner.

Flotte tilbakemeldinger på bloggpost om rehabilitering!

Husker du at jeg fortalte om hvor fornøyd jeg var etter rehabiliteringsoppholdene  mine på CatoSenteret i Son, i forbindelse med et par operasjoner i 2007 og 2009? Som jeg fortalte, delte Cato-Senteret min bloggpost på sin Facebook-side for en stund siden. Nå har jeg vært innom

HC-bilen endelig friskmeldt, men politisaken henlagt.

For et par uker siden fortalte jeg på bloggen at jeg hadde hatt innbrudd i bilen. Jeg kan love deg at det ble en del styr rundt dette. De som har fulgt med på bloggen, vet at jeg kjører en HC-bil, på grunn av kronisk sykdom og gåproblemer. En skal ofte mange runder med legeattester, søkekriterier og søknadsskjemaer før en får et HC-bevis.

Reparasjonene av bilen har tatt sin tid, ettersom rutemekanismen ble ødelagt da de knuste ruten. Jeg har jo en litt spesiell bil, derfor var det ikke så enkelt å få tak i riktige deler. Vel, i går ble det gjenstående på bilen reparert, så nå er bilen friskmeldt! HURRA! :-) Og jeg vil igjen gjerne takke Riis bilglass for hjelpen! Veldig flott! Det føles veldig godt at ting er i orden igjen!

Som jeg har vært inne på før, var det mitt handicap-bevis som var målet med innbruddet. Det er tydeligvis mange drittsekker rundt omkring, og de eier visst ikke skam i livet. Jeg har heldigvis fått ordnet opp i det med HC-beviset ved å besøke den rette etaten, men jeg har blitt skeptisk og flinkere til å følge med hva som skjer rundt meg. Her gjelder det å være våken, det er tydeligvis helt nødvendig! Og jeg anbefaler alle andre også til å følge med på hva som skjer rundt dem Følg med på hva som skjer rundt bilen din, og så videre. Ser du noe unormalt i nabolaget ditt, så sjekk saken før du slår deg til ro med at alt er i orden. Som sagt har vi ganske våkne folk i nabolaget her, og det var en av dem som varslet meg morgenen etter innbruddet. Jeg har hørt at disse HC-bevisene skal være enkle å både forfalske og selge videre. Jeg mener at da er det noe galt et sted. Det skal ikke kunne være så enkelt! Og tyveriet førte jo til innbrudd og hærverk også, så det var jo ikke bare et tyveri. Og jeg må jo si at når jeg har den type bil og ikke har mulighet til å bruke offentlig transport, følte jeg meg plutselig veldig isolert. En ting var at parkeringskortet var borte, men bilen var også under reparasjon.

Da jeg var i Oslo pr. taxi og søkte om nytt HC-bevis etter innbruddet i bilen, ga jeg tilbakemelding i skranken på kontoret der, med forslag om tiltak som kunne vært gjort iht. endringer på HC-beviset. Dette for å gjøre det vanskeligere å forfalske og dermed mindre interessant å stjele. Jeg håper virkelig de tar forslagene mine til seg! Det er jo bare ment som ideer, og hjelp til å gjøre systemet enda bedre! Gi dem gjerne forslag og ideer, du også! Hvis mange gjør det, så kanskje det skjer en utvikling på HC-området!
Jeg regner ikke med at dette kommer som en stor overraskelse; Jeg har fått brev fra politiet om at anmeldelsen min er henlagt.

Mener du noe om saken? Er det greit at tyveri av HC-bevis skal lønne seg?

Mer bok enn noveller for tiden...

Noveller og dikt i bøtter og spann!

Før skrev jeg noveller og dikt i bøtter og spann. Ikke rent bokstavelig altså, men du skjønner sikkert. Det ble noveller og dikt om alt mulig. Jeg skrev veldig mange dyrenoveller da jeg var mest opptatt av det, jeg skrev en del julenoveller, og spesielt i årene før juleboken Desember ble utgitt. Det ble generelt mange tekster om ting jeg var opptatt av der og da. Ikke så rart kanskje, det er ofte sånn skribenter jobber. Mye ble skrevet på impuls, en plutselig ide, og vips... Andre ganger fikk jeg en ide men måtte tenke lenge på den og la den forme seg i hodet over tid.

Det jeg ville frem til er at jeg skriver innimellom små tekster som for eksempel noveller og dikt nå også, men ofte er diktene til en spesiell anledning, for eksempel har jeg skrevet noen dikt i anledning konfirmasjoner i familien, eller andre store dager. Jeg glimter til med en novelle innimellom, som nå for en stund siden da jeg skrev novellen Manus på reise. Likevel blir det ikke så mange noveller og mindre tekster som før.

Brukte rullestolen som trillebår.

I bloggposten Travel mandag og slitne stoler for en stund siden, nevnte jeg at jeg hadde kontaktet hjelpemiddelsentralen. Vel, i dag kom det ny kjøkkenstol, pluss at de tok med seg den gamle, som ikke var helt god, for å si det på en pen måte. Det er litt slitsomt å gå flere timer og vente på folk som skal komme og levere ting, fordi en ikke greier å konsentrere seg om andre ting mens en venter, i hvert fall er det sånn med meg. Men sånn er det bare.

Det skjer litt mye for tiden, som jeg har vært inne på i de siste bloggpostene. I dag har vi fått container i borettslaget, den står til i morgen, så jeg har forsøkt å rydde litt både i boden og inne, på jakt etter ting å fore den med! Imidlertid synes jeg ikke det er så lett, og det er heller ikke alt som kan kastes der. Elektriske ting for eksempel, skal man ikke kaste der. Ble kvitt et digert keramikk-fat jeg hadde laget i formingstimene på Rosenvilde videregående skole for omtrent tjuefem år siden, et fat som kanskje var morsomt å ha i utgangspunktet, men det tok alt for mye plass, og det var jo rimelig gammelt, ja. Og så røk det med noen blomsterpotter, dårlige ringpermer etc., ja du vet hvordan det er når man rydder. Det er utrolig hva som dukker opp. Men det ble ingen spesielt store saker egentlig.  Jeg har også tatt kontakt med den riktige etaten (endelig) som har å gjøre med handicapbeviset til bilen, som jeg nevnte sist. Mye styr det der.

Mye å ta tak i for tiden.

Jeg er blitt en god del bedre i ryggen, men synes det går litt sakte fremover. Har ikke så veldig vondt lenger, men det skal ingen ting til før jeg blir veldig sliten i ryggen og må sette, helst legge meg ned med en gang, og helst rette ut ryggen. Men det er ikke på langt nær så ille som det var, på ingen måte. Jeg kjenner likevel at det var veldig godt å ta det helt med ro i helgen. I og med at jeg som sagt var ute og spiste med gode venninner på onsdag, og det var jo også den dagen ryggen slo seg helt vrang, hadde jeg veldig behov for å roe helt ned noen dager og pleie helsa.


Til uka, eller rettere sagt i morgen er det mange ting å ta tak i. For det første må jeg ringe og spørre ang. det HC-beviset mitt, som jeg enda ikke har fått noe styr på. Et familiemedlem var innom NAV for meg før helgen, men det var bomtur, gitt. Jeg var veldig dårlig i ryggen og greide knapt å snu meg, det var derfor jeg sendte vedkommende, sendte med politirapporten, et brev samt legitimasjon, men nei da. Jeg måtte henvende meg et annet sted. Ganske typisk, ja. Fikk et konkret telefonnummer i allefall da, det er da noe. Så jeg får ta noen telefoner tenker jeg.