tirsdag 18. april 2017

Blaff fra gamle dager.

Kjære leser!

For en liten stund siden havnet jeg i en sånn litt rar situasjon som jeg har befunnet meg i flere ganger før. Jeg var et sted i Oslo, og var nesten sikker på at jeg så ei jeg har gått i klasse med for mange år siden, men etter at jeg ble voksen, omtrent ved tusenårsskiftet.

Jeg ble veldig usikker da jeg så henne, og satt og lurte på om det var henne eller ikke, og skulle egentlig ønske jeg hadde sagt noe til henne. Hvis det slett ikke var henne, hadde jo ikke det gjort noe, da kunne jeg bare sagt at hun liknet. Men sånt noe skjer så fort, og med ett er muligheten borte. I denne situasjonen hadde jeg hatt tid til å gjøre noe med det, men gjorde det ikke. Og det angrer jeg litt på, mest fordi jeg husker henne som en veldig hyggelig jente. Av jentene i den klassen hadde det helt klart vært henne som det hadde vært enklest å hilse på. Jeg tror forresten jeg har truffet henne en gang tidligere også, men det er vel nesten ti år siden.

Grunnen til at jeg ikke sa noe, er nok tiden jeg kjenner henne fra. Jeg skvetter litt når jeg tilfeldig treffer på eller tror jeg ser folk fra den klassen, fordi det var en ganske tøff tid for meg. Det har ingen ting med den nevnte jenta å gjøre. Hun var jo bare en av de som gikk i den klassen.


Jeg har likevel mer eller mindre bevisst holdt en viss avstand til mange av de som gikk i den klassen. Det fins noen ganske få der som jeg riktignok har forsøkt å få kontakt med via sosiale medier og etter hvert innsett at de ikke ønsket å svare, men hvis jeg treffer dem tilfeldig eller tror jeg ser dem, får jeg litt hetta, gitt. Og som regel går det så fort at man rekker jo ikke å reagere før de er borte... Det har som sagt mest med mine egne minner og holdninger til den tiden å gjøre. Tiden har fått jobbe, og jeg er ferdig med mange av de tingene som holdt meg litt tilbake den gangen, og livet mitt er på mange måter et ganske annet nå. Men fremdeles sliter jeg litt med akkurat de plutselige treffene der, nesten uansett hvem av dem det gjelder, men noen mer enn andre, det kan jeg nok innrømme.

Jeg tror forresten jeg har vært inne på dette temaet tidligere på bloggen også, for lenge siden, men at jeg vinklet det litt annerledes på bloggen den gangen.




--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar