lørdag 8. juni 2013

Litterære skatter, eller "En liten gåva..."

Treskilt med svensk ordtak.Litterære skatter og andre ting, kan tydeligvis dukke opp der man minst venter dem! Et sted jeg bodde for en del år siden, fant jeg en stor bunke med bøker på papircontaineren utenfor blokken. Det var tydelig at romanene skulle kastes til tross for at de så helt fine ut, men vedkommende hadde nok lagt bøkene der i håp om at kanskje noen ville ha dem. Jeg forsynte meg med noen av dem, og andre naboer gjorde det samme.

En annen gang var jeg på loppemarked, og kjøpte noen billige bøker der. Den ene boken var skrevet av Unni Lindell, men det jeg ikke fant ut før jeg kom hjem, var at boken i tillegg var signert av forfatteren.

Jeg har tidligere nevnt at jeg leide en leilighet møblert av daværende "Institutt for blødere"Vestli. Jeg skulle skifte ut en gammel reol som hadde stått der siden tidenes morgen, eller i allefall siden før jeg flyttet inn. Jeg hadde allerede bodd i leiligheten i flere år. Bak reolen fant jeg et treskilt, hvor det sto på svensk: "En liten gåva, er bettre enn et stort løfte."

Jeg har funnet mye annet rart også i tidligere år, men nå var det først og fremst de litterære skattene jeg tenkte å nevne. Her ser du treskiltet mitt. Litt dårlig foto, men jeg setter det inn likevel..

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!



--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

torsdag 6. juni 2013

Dikt: Morgenstemning.

Dette diktet skrev jeg opprinnelig i 2004. I 2009 fikk jeg det på trykk, i litteraturmagasinet
Stemmer - Magasin for litterære og samfunnsengasjerte tekster. Som du skjønner er ikke dette noen nyhet nå lenger -  jeg blar av og til litt tilbake og finner frem eldre tekster jeg har skrevet. Innimellom alt det nye :-)

Dette var den første teksten jeg fikk på trykk i akkurat dette bladet, det kom flere etter hvert, i senere utgaver. Diktet var å finne på bladets bakside. Tenker jeg like godt setter inn hele den siden, jeg.



Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


#grojeanettesdikt
 #utgitt 



--------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

onsdag 5. juni 2013

Hva skjedde med postkortene?

Postkort sommeren 2013.
Postkort sendt sommerferien 2013.
Foto: Gro Jeanette Nilsen.)
De som kjenner meg, vet at jeg er glad i postkort. Både i å motta, og sende selv. Og samle på. Hvis jeg er på ferie, eller i hvert fall på tur et sted jeg ikke vanligvis reiser, synes jeg også det er morsomt med andre små suvenirer. Det kan være kulepenner eller andre småting. Veldig gøy er det også å sende eller motta bilder fra arrangementer og tilstelninger jeg har vært med på, enten det er nylig eller for lenge siden. Sånt overrasker, og føles personlig. Men nå var det altså først og fremst postkortene jeg skulle skrive om. Et sommerpostkort, eller kanskje fra en høstlig ferietur eller påskeferie? I dag dukket det opp et i postkassen, et koselig, håndskrevet kort fra familiemedlemmer, fra sol og varme i Syden. Tusen takk! Det er kanskje også det som inspirerer meg litt nå.

Spør meg ikke om helsen!

Det er rart hvordan ting kan endre seg. For bare få år siden, ja kanskje enda mindre, ville jeg sagt Spør meg om hva som helst, bare ikke om helsen, det svarer jeg ikke på.

Fremdeles synes jeg det er litt uvant, men jeg har heldigvis kommet lenger i prosessen nå, men det har tatt tid! Det er vel det som populært kalles å modnes over tid, kanskje. Jeg har lovet at denne bloggen skal ha to temaer: Skribentliv og helse. Jeg skal ikke løpe fra det løftet, men dette kan bli litt for spennende, kanskje spesielt for meg selv.

Det skulle jo ikke være noe problem. Jeg har vært kronisk syk og ofte med mye smerter hele livet, og det burde vært naturlig for meg å snakke om det. Jeg har hatt store sperrer her, av flere grunner. Det å være syk har alltid fått meg til å føle meg annerledes enn vennene mine, for eksempel. Det skapte vel ikke den beste selvtilliten som barn, som igjen har påvirket meg mye i voksen alder også. Jeg har omsider greid å rive ned noen av gjerdene, men du verden. Jeg føler fremdeles at det gjenstår en del. Og når jeg skriver om det på bloggen, beveger jeg meg langt utenfor komfortsonen. Jeg gjør det likevel.

Enda føler jeg at jeg ikke er kommet skikkelig i gang med bloggen, fordi jeg syntes jeg måtte sette inn noen relevante poster jeg hadde fra før, og som sa litt generelt om temaene mine og om meg. For å ha et slags utgangspunkt. Sånn som sykehusdiktet mitt
Et sykehus for deg, et sykehus for oss, for eksempel. He he.


Det hjelper helt klart med litt humor innimellom, og det å kunne se ting litt utenfra også av og til. Jeg har ikke alltid vært flink til det. Men kanskje med litt mer trening? Utviklingen i prosessen min har ikke kommet over natten. Jeg har brukt mye av meg selv og diverse erfaringer i skriveprosjekter. Ikke bare i dikt, som det jeg nevnte, men også i noveller, artikler og andre arbeider. Jeg har et par ting jeg jobber med, som jeg lurer på om vil se dagens lys noen gang. Da vil du sikkert få høre det. Følg med, så går du ikke glipp av noe :-)


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


--------------------------------------------------------------------------------------------


Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.


tirsdag 4. juni 2013

Blogging og aktivitetsplanlegging.

Det er moro å blogge! Jeg var usikker på om dette faktisk var noe for meg, om det kanskje fort kunne bli FOR personlig, men her har jeg virkelig funnet MITT kommunikasjonsverktøy! Blanding av dagbok, brev, manus, nettside, Facebook-side og andre sosiale medier: Fantastisk!Og ellers? Jo da, i går hadde vi et lite styremøte i ULFF via Skype, bare for å ferdigstille planene for sommertreff i ULFF før sommerferien setter inn. Nå er invitasjon til de som skal ha den lagt ut på Facebook som en happening der de inviterte kan melde seg på. Det har vært mye frem og tilbake med hvilken dato vi skulle velge, hvor vi skulle være og så videre, men nå er alt i orden. Dette har tatt litt tid, men det er vanskelig å samle folk og velge dato, folk har ofte så mye på programmet, og noen bor også utenbys. Men nå. Endelig.


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

Les gjerne mer om Gro Jeanette Nilsen


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

mandag 3. juni 2013

Mitt første egne hjem - og en koselig nabo.

Mitt første hjem - blokken jeg bodde i.
Mitt første egne hjem, på Vestli i Oslo.
Leiligheten er i  inngangsetasjen,
til venstre for inngangsdøren på bildet.
(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)
Mange husker kanskje hvordan det var å få sitt eget hjem - det å flytte ut av barndomshjemmet og plutselig skulle styre sitt eget liv. Jeg husker godt min egen seanse. Nå skal det sies at jeg for det første hadde overnattet mye borte som barn, både på sykehus og andre institusjoner og rehabiliteringsopplegg, og i tillegg hadde jeg gått på folkehøyskole og dermed bodd hjemmefra da også. Men likevel, det er noe helt spesielt å flytte inn i sin egen leilighet.

søndag 2. juni 2013

Spennende jentekveld i Oslo.

Klar for jentekveld i Oslo.I går, med den fine sommerdatoen 1. juni, var jeg på utdrikningslag for An, en av mine aller beste venninner som jeg ble kjent med på Rosenvilde videregående skole, helt tilbake i 1988!

Vi tilbrakte noen år på hver vår kant på et tidspunkt, men fant tilbake til hverandre i 2007. Så nære venninner som vi var på videregående og i mange år fremover (Les: Bestevenninner på heltid i fem år) finner ALLTID tilbake til hverandre, og i "pausen" var jeg alltid sikker på at vi kom til å finne hverandre igjen! Jeg kommer alltid til å huske det spesielle øyeblikket i 2007, da vi endelig hadde avtalt å møtes på en restaurant i Oslo. Det er et flott minne! Men tilbake til hennes utdrikningslag og nåtiden.