Venninne Sarita var radiovert i Sveriges radio!

I dag var min venninne Sarita Skagnes radiovert i Sveriges radio! Veldig stort å få høre min venninne få et helt program, der hun fortalte sin sterke historie basert på sin egen bok. "Bare en datter" ble utgitt på Gyldendal i 2007, og er senere utgitt i ny versjon både i Sverige (Bara en dotter, Bokförlaget Norlén og Slottner , 2012), USA og en rekke andre land.


Sarita hadde lagt opp det sommerlige radioprogrammet på en veldig gripende og god måte, samtidig som hun selv hadde plukket ut låter som ble spilt innimellom, som oppdeling på de rette stedene. Jeg synes både låtvalget og de stedene hun hadde valgt å legge dem inn var helt riktig satt sammen. Og det engasjerende programmet varte halvannen time (90 minutter!)! Du verden, dette er stort!


Jeg har forstått det sånn at dette sommerprogrammet er veldig populært i Sverige. Og jeg har selvsagt den svenske boken til Sarita også, og at jeg leste den fra perm til perm fortere enn jeg noen gang før har lest noen bok! Jeg tenkte at jeg skulle dra frem den svenske boken her, derfor er det den som er avbildet her.

Her kan du se informasjon om radioprogrammet til Sarita. Her finner du både intro fra pressekonferansen, og også selve programmet!


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre! 


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Tilbakeblikk på flotte rideferier i fjellet.

Spennende når over 40 hester med ryttere
er på vei over en stor elv!

Sommer. Bare ordet smaker av ferieforventning for de fleste. Det har vært mange fine somre, men best husker jeg hesteferiene med Hemsedal Hestesenter.

Det er blitt noen år siden jeg har vært der nå, men minnet sitter spikret. Og på en blogg der et av hovedtemaene er helse, anser jeg disse ferieturene som vesentlig.Jeg reiste på rideferie på Hemsedal for første gang i 1987, sytten år gammel. Jeg skal ikke ta hele referatet fra de 13 årene med hesteferie nå, bare noen korte glimt. For jeg må innrømme det; sommerferie blir jo aldri mer helt det samme. Jeg greide å delta på den seks dager lange turen over fjellet i mange år.

Josefines jul - Utgivelsen av julehistorie i barneblad.

Forfatterjobb for barnebladet
Josefine!
(Fotografert av Gro Jeanette Nilsen)

(reklame)

Noen tanker rett etter barnebladutgivelse.

 - Julemåneden, endelig..!

Enda mer spesiell enn første desember i 2007, var desemberdagen med tallet tre. Den dagen julebladet "mitt" skulle komme ut. Bladet med julehistorien min om Josefine, som var laget som en julekalender, det vil si med 24 små kapitler. Jeg skrev på forfatteroppdrag for forlaget Pinjata / Egmont.

 Dette måtte gjøres i sommer, trykkingstiden er lang. Veldig lang... Deadline i august. Skrive om snø og jul midt i sommervarmen. Det er spesielt, men jeg hadde gjort det før. En liten utfordring er bare gøy.

Jeg var nøye med å lese igjennom manuskriptet, en detektiv på jakt etter skrivefeil og andre misforståelser. Mange ganger. Med og uten rettskrivingsprogram. Likevel var de der. I bladet. Noen har gått igjennom og endret på teksten. Jeg forstår de må rette ting som må rettes opp. Man kan ikke skrive noe som er litt for vågalt for barn. Nei fysj, tenke seg til..! Derfor har de endret, men ikke godt nok, tydeligvis. Derfor oppstår feilene. Et sted ble faktisk meningen en annen, jeg er ikke så imponert over det. Et annet sted var det fjernet så mye at det kun stod igjen et par linjer av kapittelet. Hm...

Det var derimot utrolig morsomt å se illustrasjonene! Da jeg skrev hadde jeg illustrasjoner... i hodet. Jeg så figurene og hendelsene for meg. Da jeg fikk se hvordan illustratøren hadde gjort, synes jeg det var veldig morsomt, ja kjempegøy! Det veide opp litt av inntrykket. Ellers så er det veldig flott og liksom "eie" hele bladet. Det var jo bare min historie der, i tillegg til at det var fylt ut med litt oppgaver til barna. Veldig morsomt, jeg er veldig glad for at jeg fikk gjøre jobben uansett. Men som sagt, hadde de gått igjennom sine rettelser i manuskriptet...


Noen vil kanskje si at det var et veldig spesielt tema som ble valgt, til julekalender å være. Det var helt bevisst, pluss at jeg hadde mye erfaring å øse av. Når det gjelder selve figurene som var med, dvs. hovedpersonen Josefine og hennes venner, så fikk jeg disse servert; de var laget på forhånd og brukt i tidligere utgivelser. En del av jobben var å sette seg inn i Josefines verden. Bli kjent med henne, venn med henne. Finne ut hvordan hun tenker og lever, hvis du skjønner. Jaja. Jobben er et tilbakelagt stadium, men en veldig fin erfaring. Det var den julen jeg fikk mitt eget blad, ikke dårlig det. Jeg får sette det på CV-en..:-)

Teksten er skrevet i 2007 på bakgrunn av utgivelsen av barnebladet
"Josefine" (julenummeret), Forlaget Pinjata.

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

#utgitt #tegneserie #barnelitteratur #jul 

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Gøy å se min gamle arbeidsplass på TV!

I dag har jeg igjen sett min gamle arbeidsplass og arbeidsgiver i programmet "Oppgrader" på TV2! Det er med andre ord på tide å mimre litt fra tiden jeg jobbet som førskolelærer.

Året var  1996, og jeg jobbet som veileder i en familiebarnehage i Nittedal, jeg bodde i Ragnhild Schibbyes vei på Vestli den gangen. Jeg husker denne  familiebarnehagen som et fantastisk sted med mye flott natur og koselige mennesker. Jeg trivdes veldig godt, det var mennesker jeg syntes jeg fikk god kontakt med. For meg passet det godt å bare jobbe noen dager i uken, ettersom helsen min satte grenser, i tillegg er jo også førskolelæreryrket ofte ganske aktivt. Likevel ser jeg jo at jeg er adskillig sprekere den gangen enn det jeg er nå, selv om det hendte også den gangen at turdager måtte utsettes eller at krykkene var med på jobb.

Konkurranse: Sender diktpostkort til våkne lesere!

Kjære bloggleser!

Tusen takk til dere som følger bloggen min, det setter jeg stor pris på! Jeg tar veldig gjerne i mot flere følgere, selv om det er hyggelig at du bare titter innom og leser også!

Jeg tenkte jeg skulle gjenta prosjektet fra et par år tilbake som jeg hadde på skribentsiden min på Facebook, men denne gangen altså her på bloggen! Jeg har fått trykket opp noen postkort med et av diktene mine, som jeg opprinnelig fikk på trykk hos et eksternt nettsted for noen år siden. Kortets forside er trykket akkurat sånn som det ble trykket på deres sider, det jeg har gjort nå, er å tilpasse det til ordentlig postkortformat!

Hvis du vil finne postkortet i postkassen din, gjør du følgende;

1.     Send meg tilbakemelding på et eller flere av de diktene mine som er lagt ut på bloggen. Diktene er merket/tagget med «Dikt», så det skal være enkelt å finne dem. Du kan kommentere rett under det diktet du har lyst til å si noe om, eller du kan eventuelt kommentere under denne posten. (Hvis du kommenterer rett under her, så si hvilket dikt du viser til.)

2.     Send meg postadressen din, så jeg får sendt postkortet. (Send ev. adressen pr. privat mail og ikke offentlig, det er kanskje å anbefale.)

Kortet (inkl. portoen) er helt gratis, selvsagt. Det eneste jeg ønsker meg er litt tilbakemelding på bloggen min som beskrevet ovenfor.

Et kort pr. husholdning, så langt lageret rekker. Så kan du henge det på kjøleskapet, ramme det inn eller hva du vil! Og ikke glem noe av punktene på fremgangslisten da… Hvis du sender meg tilbakemelding på mail eller andre sosiale medier som f.eks. Facebook, vil det dessverre ikke gjelde.

Det vil gå bra med de ti første kortene i alle fall, så får vi se. Jeg har nok et til deg også, hvis du er rask! Eller kanskje du til og med allerede har fått et?

Lese flere av Gro Jeanette Nilsens dikt?

Liker du dette innlegget? Del det gjerne med andre!

---------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Min første fotpleiebehandling - et steg i riktig retning!

I dag er det bare å skynde seg hjem og fortelle bloggen hvor fornøyd jeg er med fotpleiebehandlingen jeg har vært på, hos  M& M hud, fot og kropp på Skullerud!

Krigen mot vepsebolet.

Klar til angrep mot vepsebolet på verandaen...

Det hele startet helt tilfeldig, en feriedag da jeg skulle legge på plass puter fra verandastolene, ned i putekassen på verandaen. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å nevne noe om det siste døgnets opplevelser på min veranda. Rett og slett fordi jeg ikke tenkte det var interessant for noen andre enn meg selv.

Jeg må innrømme at jeg skvatt da jeg under lokket på putekassen fant, ikke bare et digert vepsebol.  Det var i høyeste grad bebodd, og helt uvitende fikk jeg omtrent tjue veps som surret rundt meg og bolet. Jeg ble utrolig nok ikke stukket, og var etter at jeg hadde fått summet meg, selvsagt glad for det! Jeg var nokså overrasket, og lokket på putekassen ble stående åpent mens jeg skyndte meg inn og lukket verandadøren. Jeg måtte tenke. Hva gjør jeg nå? Jeg burde lukket lokket i hvert fall, jeg vet det. Men utover det?