Hyllest den som hyllest bør!

Det jeg skal fortelle deg nå har jeg vært litt usikker på om jeg faktisk kan fortelle, fordi det omhandler personer som ikke har godkjent at dette temaet blir omtalt på bloggen min. Men vedkommende vet om bokprosjektet mitt om å vokse opp med alvorlig blødersykdom , om bloggen osv., så det burde gå greit...? Pluss at hovedpoenget her er offentliggjort i media, dette er jo bare mine kommentarer. Jeg tenker vi alle overlever at jeg blogger om dette.

Boken med diktene mine utgis snart!

Noen av diktene mine utgis
i boken Livsglede!

Jeg har tidligere fortalt litt kryptisk om boken der noen av diktene mine er antatt og blir publisert, blant annet i innlegget Snart diktbok?

Nå får jeg lov til å sladre litt mer! Redaktøren for boken er Lise Askvik, som du sikkert kjenner fra radiokanal P4, og også i hennes rolle som "Megge" der :-)

Ikke alltid lett å vite hva man kan si på bloggen.

Jeg sitter egentlig her i kveld og har laget ferdig et blogginnlegg, men det er litt vrient å vite om det er godt nok til å legges ut på bloggen. Det har å gjøre med at jeg har omtalt personer som jeg ikke helt vet om dette er i orden for. Jeg vil jo ikke skrive noe som ikke er "greit" for de det gjelder.

Ikke skylde på dårlig stedsans?

Uff da. Nå kan man ikke skylde på stedsansen mer heller, nå da. Jeg henviser her selvsagt til dette nyeste nye innen forskning Norsk ektepar fikk nobelprisen innen medisin omtalt for eksempel i Dagbladet (se lenken over), eller artikkelen  på forskning.no her; Du har minst fire stedsanser.

Dette var jo litt interessant sak, veldig bra! Men du, jeg tror jeg skylder på stedsansen min likevel, jeg. Den har blitt bedre med årene altså, ettersom jeg ble nødt til å finne frem etter at jeg begynte å kjøre bil selv, eller hvis jeg skal navigere meg frem til fots inne i Oslo sentrum. Ikke det at jeg går så mye, for det har jeg jo ofte ikke mulighet til. Men noen ganger må man jo finne frem dit man skal.

Et eksempel er at jeg kunne faktisk til å begynne med også rote meg litt bort inne på det nåværende Rikshospitalet også, jeg! Dette fordi jeg syntes det var så stort og med så mange korridorer. Jeg nevnte forresten noe om det i et dikt for en del år siden, der jeg nevnte noe om korridorer som oppfører seg som fremmede fjorder, hehe.

Alle vet, men ingen har lest...

Da er jeg visst tilbake til normalen igjen, etter møtet med de to flotte forfatterne jeg nevnte sist :-)


Jeg har hatt noen referater å skrive som du kanskje skjønner, ettersom både min egen blogg skulle ha et, men også nettsiden til ULFF og ULFF-blogger, ettersom jeg var på forfatterforedraget sammen med skribentforeningen. Men nå er jeg i mål med akkurat det, og har startet på neste prosjekt, som har litt mer med fokusert mot bokprosjektet mitt. Som du sikkert så her tidligere, skrev jeg en oppfordring til folk om å kommentere på bloggen min for å forsøke å støtte meg moralsk på et konkret innlegg. Det er et av de aller mest leste innleggene for tiden, men det er ingen som har kommentert der enda i allefall. Jeg føler meg av og til litt som Se og Hør; Alle vet hva som skjer, men ingen innrømmer at de leser. Hm...

Jeg har lenge hatt planer om å ta kontakt med noen som er relevante for prosjektet mitt. For informasjonens skyld, og ev. sjekke faktaopplysninger. Det er dette jeg har holdt på med nå i kveld. Jeg hadde begynt å forberede det for lenge siden, men ble usikker og lot det ligge en stund. Nå har jeg gått igjennom den delen av prosjektet enda en gang, men tror jeg venter til i morgen med å sende det fra meg. Synes det virker litt dumt å sende fra seg prosjektmail midt på natten, liksom :-)

Flott forfatterforedrag av Ragde og Lindell!

Flott forfatterforedrag av Unni Lindell og
Anne B. Ragde. Her ved boksignering.

Det ble en veldig fin kveld på Litteraturhusets forfatteraften, med foredrag av Unni Lindell og Anne B. Ragde. Jeg dro dit sammen med styret i ULFF, så vi var tre stk. fra oss. Veldig flott foredrag, og hyggelig å få kjøpt rødvin i baren! Jeg nevnte i et tidligere blogginnlegg at jeg skulle dit. Jeg var ikke helt i form egentlig, men det kom seg heldigvis betraktelig utover kvelden, i og med at medisiner var tatt et par timer tidligere. Det var faktisk veldig godt å komme seg ut og tenke på noe annet!Jeg kjøpte en bok av Anne B. Ragde, hennes nyeste roman "Jeg har et teppe i tusen farger". Har hørt at den skal være god. Jeg fikk den også signert! Jeg hadde også tatt med meg en litt eldre bok hjemmefra, skrevet av Unni Lindell. Hadde hørt rykter om at man kanskje kunne prøve å få en bok signert selv om man ikke handlet. Synes selv det er litt på kanten, men...

Å få utgitt bok om sjelden sykdom er ingen enkel sak.



Viktig med hjelm på hodet når man skal
bevege seg fritt! Gro Jeanette Nilsen.
(Foto: Privat, kopiering ikke tillatt.)

Min største drøm er fremdeles å få det ferdige bokmanuskriptet mitt på 200 sider om min litt spesielle oppvekst og sykdomshistorie utgitt. Flere forlag liker historien min og sier at jeg skriver godt, men tør ikke utgi boken. De innbiller seg at ingen vil komme til å lese den fordi sykdommen er så sjelden. Er du enig med dem? Har du noen kommentar til dem? Eller til meg? Vil du se boken min i bokhyllene?

Jeg har ikke fortalt så mye på bloggen om min første år. Nesten ingenting, faktisk. Noe om skoletid ja, men ikke noe fra da jeg var enda yngre. Grunnen har du imidlertid fått vite.