Fikk god tid til å tenke.

Da jeg var ufrivillig fange i offline's makt en hel uke som jeg fortalte i et tidligere innlegg, fikk jeg god tid til å tenke. Ja, for man kan faktisk tenke uten internett også. Jeg hadde jo fremdeles PC og blant annet Word, hvor jeg lagde noen utkast til fremtidige innlegg til bloggen.

Problemet er bare at når jeg leser de blogginnleggene nå etterpå, er de liksom ikke så viktige lenger. De handlet om hva jeg har drevet med den uken offline-tilværelsen varte, hvor mange ganger jeg hadde snakket med nettleverandøren per dag, og så videre. I det store og hele blir det litt uinteressant på bloggen min, i allefall nå, etter at ting er i orden igjen. Men ja, jeg kan godt si at jeg var litt frustrert, det er ingen hemmelighet.

Ute av fokus, eller veldig fokusert?

Ja da, ja da. Jeg vet jeg kan være veldig distre’. Innimellom. Eller hele tiden. Alt ettersom. Ofte når jeg skal gjøre ting, for eksempel noe så vanlig som å gå i butikken, besøke kjøpesenter eller ellers forflytte meg fra A til B, kan jeg ofte virke litt distre’. Kanskje er jeg det også.

Jeg har perioder der jeg jobber så intenst med manus at jeg planlegger tekster hele tiden, tenker manus og redigering bestandig, på den måten at en tur ut oppleves som et friminutt, og jeg er fullt fokusert på at jeg skal inn og skrive igjen.  Når jeg henter posten, skal ut med søpla, handle eller andre praktiske ting. Jeg er selvsagt ute av den boblen når jeg kjører bil, da har jeg fullt fokus på det! Men når jeg kommer til bestemmelsesstedet og vet hvor jeg skal gå, kan jeg falle litt i manustanker igjen.

Endelig tilbake på internett - takk for din tålmodighet!

Så var jeg tilbake på bloggen og i internetts store verden igjen, etter å ha tilbrakt en hel uke frakoplet! Det var jo litt dumt da, jeg hadde masse jeg skulle gjort i forhold til skribentforeningen ULFF, men også i forhold til andre ting på nett, og spesielt med bloggen min! Takk for din tålmodighet!

Dette har på mange måter vært en litt slitsom uke med mange telefonsamtaler med internettleverandøren. Først hadde jeg generelt PC-trøbbel (uken før), og veldig mye av det ble fikset veldig bra! Men så ble jeg altså uten internett, og det var ikke moro, når man har livet sitt bokstavelig talt på nett!

Uten Internett for øyeblikket...

Jeg har for tiden ikke Internett, pga. Oppgradering, som det heter. Oppgraderingen gikk ikke så bra, ettersom nettet forsvant fullstendig. Fredag morgen fikk jeg vite at leverandøren hadde funnet feilen. Siste nytt er at alt skal være i orden i løpet av onsdag. Du finner kanskje noe annet å lese på bloggen min i mellomtiden?

Takk for bloggkommentarer, men...

Jeg har i løpet av de siste dagene slettet mange kommentarer under flere av blogginnleggene mine. Det liker jeg dårlig, for som blogger vil jeg jo gjerne ha kommentarer på det jeg skriver på bloggen! Jeg har fått noen veldig hyggelige kommentarer i det siste, men som sagt også flere jeg har slettet. Og muligheten til å kommentere anonymt, den er nå borte. Som jeg kommenterte til en bloggvenninne her inne, synes jeg det er veldig trist at noen skal ødelegge for alle de andre.

Jeg skriver om å skrive.

Bloggurat sier i dag at bloggen min tar 1. plass i kategorien skriving, og 30. plass i kategorien helse! Det synes jeg er kjempebra, ettersom temaet helse er kjempedigert, og jeg stort sett bare konsentrerer meg om en liten del av det.

Og ja, jeg skriver om å skrive. Det er jo det jeg gjør. Egentlig. Jo da, jeg skriver om sykdommen min også. Men egentlig skriver jeg om å skrive. Om sykdommen. Som jeg nevnte sist er det mye jeg har lyst til å fortelle om på bloggen, men jeg tenker meg om to ganger eller pakker ting litt inn, fordi det blir så veldig offentlig. Skjønner? Det tror jeg at du gjør.

Litt småskummelt å omtale andre...

Jeg prøver å være litt forsiktig hvis jeg skal nevne andre mennesker på bloggen, og forsøker også å ikke nevne navn eller lenke direkte til noe veldig avslørende dersom den som er omtalt ikke er varslet på forhånd. Det er jo ikke alltid det fungerer da. Jeg har flere ganger omtalt gamle skolesaker eller leger og sykehus uten å si fra. Men da er det ikke alltid jeg har vært så konkret, eller bare omtalt ting i forbifarten. Og det må jo kunne gå an å nevne offentlige bygninger som sykehus og skoler uten å klarere dette på forhånd.

Det gikk jo ganske greit da, med den mediesaken innenfor bløderbehandling som jeg omtalte nå sist. I og med at jeg fikk tak i den det gjaldt og det i tillegg allerede var offentliggjort, kunne jeg lenke litt mer direkte. Det er alltid litt greiere egentlig, og slippe å måtte gå forsiktig rundt grøten.