søndag 7. desember 2014

Familiesammenkomst med dårlig medisinplanlegging.

To dager gammelt bevis etter
lite hyggelig stikkehistorie.
Joda, jeg kom meg i bursdagsselskap innenfor nærmeste familie i dag, men det var ingen selvfølge.
Jeg hadde egentlig ganske brukbart med tid i dag, syntes jeg selv. Men er det noe jeg har lært om sykdommen min, er det vel at jeg aldri skal ta noe for gitt, og det bør jeg tydeligvis tenke enda mer nøye igjennom. Jeg hadde ikke tenkt å ta en sånn litt kjip sykdomshistorie nå igjen, men sykdom kan man som kjent ikke selv velge når skal komme.


Er veldig glad for at det på forhånd var avtalt at jeg skulle sitte på med andre familiemedlemmer.
Som du kanskje husker, fortalte jeg for et par bloggposter siden, om min håpløse stikkehistorie fra helvete (se bilde), og deretter om mitt tannlegebesøk som tross alt gikk mye bedre. I dag er det lørdag, og normalt skal jeg sette sprøyte lørdag morgen. Uten unntak.


Men fordi jeg for tiden har en del problemer med blodårene mine i den armen jeg stikker i mest, og i tillegg har brukt andre blodårer også litt mye den siste uken, tenkte jeg at jeg i allefall kunne utsette stikkesekvensen til etter bursdagsselskapet, senere på kvelden, etter endt hjemkomst.


Ok, Gro Jeanette. Det skal du aldri tenke en gang til. Ta det der og da. Og husk dette for fremtiden. Det er ikke et forslag, det er en ordre.

torsdag 4. desember 2014

Fra gårsdagens nedtur til dagens opptur.

Shoppingresultat etter
tannlegebesøk.

Koppen er premie til meg selv
.
Gårsdagen var som jeg fortalte ikke spesielt god når det gjelder medisinering og bløderbehandling.

Dagen i dag var mye bedre. Jeg har fremdeles et digert blåmerke inni albuen etter medisineringshelvetet mitt i går, men det gjør faktisk ikke noe særlig vondt. Bra. Og joda, jeg var hos tannlegen som jeg fortalte at jeg skulle, og resultatet var null hull. Jeg kan sikkert bli bedre med tannpuss, men det sto i alle fall bra til.

onsdag 3. desember 2014

Håpløs medisinering.

Fy, for en guffen kveld! Ja, Virkelig! Jeg tror ikke jeg har klagd så mye på bloggen over uvillige blodårer og vonde transfusjoner altså, som regel går det greit med stikkingen. Ok, så må jeg kanskje stikke om igjen et par ganger fordi jeg bommer på blodåren, men i dag var det helt umulig. Har brukt ørten nåler, teller opp åtte-ni stykker etter i dag, og har et stort blåmerke på den åren jeg vanligvis pleier å bruke, fordi jeg har prøvd for mange ganger. Æsj! Eller kanskje mer Au.