Ivrige manustanker.

Ingenting er som å være så inderlig i skrivemodus at man ikke merker at tiden går og at man befinner seg langt uti natten. Når det du skriver om nesten hopper ut av teksten og krever at du er til stede fullt og helt.

Leker med ord på bloggen!

Bloggeren Fivrelden satte meg på tanken her om dagen, om å se litt mer på programmet Wordle igjen. Jeg lagde jo noen artige Wordle-bilder av tekster og av bloggen min for en god stund siden, men nå hadde jeg glemt det bort i farten. Den gangen jeg ble kjent med det programmet for en god stund siden, satte jeg opp et Wordle-bilde  for eksempel i blogginnleggene Enda mer hestemimring  og Videre utvikling av bloggen.

Ikke så skummelt lenger!

Jeg fikk jo fullstendig sperrer her tidligere, hehe. Sånt kan skje, men det pleier ikke å være sånn. Men da er det jo veldig fint når man faktisk har opptil flere påbegynte, ja nesten ferdige blogginnlegg liggende på vent på bloggen, så kan man ferdigstille og publisere noe som ikke er fullt så farlig eller personlig. Altså, Klubben - en nostalgisk tidsreise som jeg fortalte om, var personlig, og spesielt mange av sammenhengene rundt den. Men ikke så skummelt som mye annet!

Jeg har som sagt hatt noen dager nå hvor jeg har gjort en hel masse annet og ikke funnet den store roen til personlig blogg. Men jeg har blogget på ULFF-blogger da, og drevet mye med nettside og foreningsarbeid. Men nå tror jeg at jeg har funnet veien tilbake til bloggen min igjen. Det gjelder å skrive seg ut av skrivesperren :-) 

Det kommer nok mer snart!

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Klubben – en nostalgisk tidsreise.

Tenkte jeg skulle være en smule nostalgisk og fortelle deg om klubben. «Klubben» var i virkeligheten ikke en eneste klubb, men mange forskjellige, som jeg arrangerte i min barne-og ungdomstid.

Ikke skrivesperre, men publiseringssperre?

Jeg kan egentlig bare gjenta det jeg har sagt noen ganger tidligere, om at det ikke alltid er lett å avgjøre hva man skal legge ut på bloggen. Å skrive er en ting, å lagre det for å gå i tenkeboksen er greit, men hva med det som man til syvende og sist ikke tør å publisere? Skal det bare slettes en gang for alle? Eller er det greit å ha det liggende til modning i kladdelementer en stund, for å se?

Litterært drama fra ungdomstiden.

En gang på slutten av åttitallet, da jeg var atten år gammel, lånte jeg en bok av en venninne. Boken kjenner du kanskje, det var romanen Drama med Hilde, av Vigdis Hjorth. Den gangen var den ganske så fersk, boken ble utgitt i 1987. Jeg har i alle år etterpå husket den som en artig bok som det ikke var mulig å legge fra seg, og da jeg var ferdig med den, leste også moren min den boken, før jeg leverte den tilbake til barndomsvenninnen min, som for øvrig også var en av de venninnene jeg skrev "bok" sammen med i ungdomstiden.

Kjøpt meg kopp fra stiftelsen Sykehusbarn.

Koppen jeg bestilte fra
"Sykehusbarn".

Helt ærlig, jeg satt her i går og forberedte et ganske personlig innlegg på bloggen min, men feiget ut. Det var tvilen som inntraff som gjorde at jeg ikke publiserte noe her i går kveld. Fant ut at det kanskje ikke skulle publiseres, i alle fall ikke ennå. Tror jeg må gå et par runder i tenkeboksen, eller i korrekturboksen, før jeg gjør noe mer med det. Kanskje det er flere enn meg som av og til lurer på om det de skriver tåler dagens lys?