Viktigere enn jeg trodde?

Solnedgang over Oset.

Kjære leser!

Sist fortalte jeg om det å komme tilbake til ridemiljøet igjen - uten hest. Tusen takk for veldig hyggelige tilbakemeldinger! Her på bloggen fikk jeg en kommentar som gikk på om det kanskje er først nå jeg føler meg ferdig med hesteprosjektet. Ja, kanskje det. Ikke bare litterært i utgivelsen av historien, men også rent personlig ved å besøke stedet og de personene jeg kjenner der. Kanskje var det å komme tilbake viktigere for meg enn jeg var klar over? Tankevekkende, virkelig.

Et viktig kapittel rytterhistorie.

Godt å være tilbake!

Kjære leser!

Det var som jeg fortalte en stor opptur å komme tilbake til høyfjellshotellet på Oset sammen med tanten min da rytterne fra Hemsedal Hestesenter var der! Dette har stått langt opp på ønskelisten i mange år, og det er godt å endelig ha vært der! Som du sikkert har skjønt, har jeg nå kommet hjem fra "ekspedisjonen". Jeg kom hjem onsdag, men har brukt litt tid på å fordøye turen og roe litt ned.

Alle somrene på hesteryggen er som sagt noen år siden. Men ved å komme tilbake og besøke hotellet, treffe turlederne, se rytterne og hestene, ja så kom det hele veldig tydelig  tilbake igjen. Nå er det noe mer enn et gammelt minne. Ikke bare er det blitt litteratur i bok av hestehistorien min, jeg har også fått komme tilbake og gjenoppfrisket minner og opplevelser og truffet gamle kjente!

Godt å være tilbake hos hestefolket!

Beitet nedenfor
Oset Høyfjellshotell.

Kjære leser!

I skrivende stund sitter jeg på Oset Høyfjellshotell på Gol og blogger litt. Jeg må si det er stort å være tilbake på det hotellet jeg besøkte så mange ganger sammen med rytterfølget fra Hemsedal Hestesenter for mange år siden, men best av alt er at min tante og jeg fikk det til å klaffe med et besøk på det tidspunktet rytterfølget er på dette hotellet!

Endelig klarsignal for ferietur!

Kjære leser!

I et tidligere innlegg fortalte jeg, om enn litt kryptisk, at jeg hadde noen planer som jeg skulle komme tilbake til når jeg visste om de ble noe av. Grunnen til at jeg nølte med å si noe mer om det, var mye på grunn av den dårlige helsen min den siste tiden. Jeg må innrømme at jeg ikke helt våget å tro på de nye planene. De siste månedene har det rett og slett vært veldig vanskelig å planlegge noe som helst når jeg aldri visste hvordan formen ville være.

Kontroll av ryggproblemer på Rikshospitalet.

Kjære leser!

Som jeg fortalt i gårsdagens bloggpost ble dagen i dag tilbrakt på Rikshospitalet, Hematologisk avdeling. Og det skulle snart vise seg at i dag var jeg faktisk i ganske god form, hadde ikke så veldig vondt, bare litt antydninger. Det irriterte meg litt, for når jeg endelig skulle legge frem problemet for legen hadde det jo vært greit om jeg faktisk var litt mer dårlig! Hm... Hadde jo ikke tatt noe medisin før jeg dro heller, da hadde det jo ikke vært så rart om jeg ble bedre. I går var jo smertene veldig reelle. Og jeg sa det til han også, at jeg visst hadde en mye bedre dag i dag enn i går og mange dager før det.

På tide å sjekke ryggproblemene.

I dag har det vært ørten telefoner frem og tilbake til Rikshospitalet, for å forsøke å få time hos en lege, og helst en som har noe kjennskap til blødersykdommen. Og tro meg, det er ikke et enkelt prosjekt midt i fellesferien. Ryggen min er slett ikke bra, og jeg må få sjekket dette.

I dag sto overraskelsene i kø.

Kjære leser!

Det at ferietid betyr at det ikke skjer noe som helst, stemmer ikke alltid.