Det ser ut som jeg endelig funnet den roen til skriving som jeg savnet. Ro og konsentrasjon til å sitte og skrive, uten å tenke på at jeg skulle gjort tusen andre ting samtidig. Jeg har slitt litt med konsentrasjon i det siste, og det er nok fordi jeg har holdt på med for mange ting på en gang.
Det var godt å liksom krype inn i manuskriptet igjen, eller også omtalt som å lese seg inn igjen etter en pause. Nå i kveld har jeg rettet opp i, utbrodert og rettet igjen, noen feil i tre kapitler. Nå hadde manuskriptet ligget stille en stund, og da er det jo utrolig hvor godt man ser egne skrivetabber!