Evaluering av skriveuke, og noen skrivetips.

Manus på nyryddet skrivebord.

I forrige blogginnlegg Håper på en uke med mye skriving, lovet jeg meg selv og leserne at jeg skulle arbeide mest mulig med bokmanuskriptet mitt denne uken. Og helst ikke arbeide med bloggen igjen før søndag. Og som du kanskje fikk med deg, så startet manusuken min veldig bra på mandag, hvor jeg syntes jeg var ganske ivrig og effektiv.

Håper på en uke med mye skriving!

I dag skal jeg gi et løfte på bloggen min, både ovenfor meg selv og leserne, et løfte jeg må prøve holde. 

Denne uken skal jeg bruke mest mulig tid på bokmanuskriptet mitt. Det innebærer blant annet at jeg ikke får lov (eller tid) til å blogge før søndag etter denne bloggposten. Når vi kommer så langt som til søndag, skal jeg fortelle mer om skriveuken jeg hatt. Jeg har heller ikke så mange andre avtaler som jeg må overholde akkurat denne uken, så det skal jeg klare. I så fall får jeg gjort noe nyttig siste uken i september, og det blir bra.

Sykebesøk og helseperspektiv.

Det er helt tydelig at jeg var i mimrehjørnet i min forrige bloggpost Minne om en hyggelig respons på artikkel! Jeg tenkte nok at det kunne være hyggelig med en annen og litt eldre vinkling på skrivingen min.

Minne om en hyggelig respons på artikkel.

Takkebrev fra
Fadderbarnas Framtid (FAF), 1997.

Tenkte jeg ville mimre litt over en tilbakemelding jeg fikk på et skriveprosjekt fra lang tid tilbake. Året er 1997, og jeg er den gangen i en fase av livet der jeg akkurat har innsett at jeg må omskolere meg fra førskolelæreryrket, fordi det ble alt for tøft for meg. Det ble rett og slett for mye gåing og fysisk arbeide i barnehagen, tatt blødersykdommen min i betraktning.

Spesielt mine ankelledd var blitt helt ødelagte, med det utfallet at jeg nettopp hadde lagt en ankeloperasjon bak meg. Det tok mange måneder før jeg greide å finne noe annet og omstille meg.

Manusredigering og ferieutsetting.

Jeg har holdt på med litt redigering de siste dagene, jeg går igjennom avsnitt for avsnitt i bokmanuset mitt, og sånt tar tid! Føler jeg forsvinner inn i teksten, og glemmer at tiden går. Nesten litt sånn som jeg fortalte om i blogginnlegget Inspirasjon til skriving, selv når jeg ikke har tid, som jeg skrev i slutten av august. Jeg er i siget med redigeringen sånn sett, men føler fremdeles at det er litt langt frem med selve redigeringen. Jobber i etapper, litt av og på, hvis du skjønner. Men jeg skal prøve å få opp tempoet litt.

Med rullestol på Kiel-fergen.

Med Color Line i Kiel!

Jeg har visst lovet at det skulle komme et slags reisebrev, men jeg tror det blir et ganske vanlig blogginnlegg fra helgeturen til Kiel, hvor jeg var sist helg med deler av familien. Det var på grunn av denne turen at jeg hadde litt dårlig tid tidligere den uken.

Kiel-turen følger i kjølevannet av ferieturen til Nord-Norge i sommer. Det var ikke alle de inviterte som av ulike grunner fikk vært med på bursdagsfesten til et familiemedlem som ble holdt i Nord-Norge, derfor skulle det bli en Kiel-tur også litt senere for noen av de berørte. Jeg er heldig som fikk være med på begge feiringene! Vi var ti personer på Kiel-turen til sammen, inkludert to barn.

Inspirasjon til skriving, selv når jeg ikke har tid.

Da har jeg endelig hatt et par dager som har vært fylt av mye manusredigering! Det kjennes godt. Sist nevnte jeg at jeg var litt mer inspirert og hadde begynt å bevege meg tilbake til skrivingen igjen. Det resulterte i at jeg satt og  arbeidet til langt på natt i går, så det var litt hardt å stå opp da moren min kom på besøk i morges :-)