Ute av fokus, eller veldig fokusert?

Ja da, ja da. Jeg vet jeg kan være veldig distre’. Innimellom. Eller hele tiden. Alt ettersom. Ofte når jeg skal gjøre ting, for eksempel noe så vanlig som å gå i butikken, besøke kjøpesenter eller ellers forflytte meg fra A til B, kan jeg ofte virke litt distre’. Kanskje er jeg det også.

Jeg har perioder der jeg jobber så intenst med manus at jeg planlegger tekster hele tiden, tenker manus og redigering bestandig, på den måten at en tur ut oppleves som et friminutt, og jeg er fullt fokusert på at jeg skal inn og skrive igjen.  Når jeg henter posten, skal ut med søpla, handle eller andre praktiske ting. Jeg er selvsagt ute av den boblen når jeg kjører bil, da har jeg fullt fokus på det! Men når jeg kommer til bestemmelsesstedet og vet hvor jeg skal gå, kan jeg falle litt i manustanker igjen.

Dette gjelder når jeg går rundt alene altså, ikke når jeg skal noe helt konkret, for eksempel møte venner eller familie.

I tillegg er jeg som tidligere fortalt bygget på den måten at jeg innimellom har ganske store smerter i forbindelse med sykdom, og bruker all konsentrasjonen på å gjøre tapre forsøk på å komme meg i butikken eller gjøre andre nødvendige ting. Men jeg bruker kanskje like mye krefter på å virkelig skjule for omverdenen at jeg er dårlig når jeg er det.


På denne måten kan jeg innimellom endre litt fokus. Kanskje kan det virke litt selvsentrert for enkelte, men når det gjelder skrivingen får jeg ofte nye ideer og impulser og tenker godt når jeg har boken med meg i hodet når jeg rusler rundt.