To sykehusbesøk på en halv uke!

Er det virkelig bare litt over en uke siden jeg skrev om kjøkkenfornyelse og begynnende ryggsmerter? Det kjennes lenger. For siden den gang har jeg faktisk vært til undersøkelse på Rikshospitalet to ganger, og i tillegg hatt telefonsamtale med en lege.

For jeg innså jo at jeg måtte kontakte sykehuset og sannsynligvis også reise dit på en eller annen måte, selv om jeg nesten ikke en gang greide å komme meg rundt i leiligheten. I tillegg til ryggen hadde jeg også en hofte som jeg var overbevist om at det var en blødning i. Så hvordan skulle jeg løse dette? Jeg følte meg ikke helt komfortabel med å ta taxi, selv om det var en rekvisisjonstaxi, og jeg var helt nødt til å ha med meg sammenleggbar rullestol.

Men først måtte jeg altså snakke med dem og se om jeg kunne få en time. Og det skulle vise seg å ikke være så enkelt, i allefall ikke til å begynne med. Da jeg ringte sykehuset forrige torsdag, fikk jeg høre at jeg måtte ringe tilbake dagen etter. Det gjorde jeg, og jeg var så dårlig at jeg omtrent gråt i telefonen. Til slutt fikk jeg et annet telefonnummer jeg skulle ringe, og da ble jeg satt over fra den ene til den andre. Virkelig morsomt. Eller kanskje ikke. Det var tross alt fredag den 13., så litt uflaks skal man vel ha. 

Men til slutt ble det til at en lege skulle ringe meg, og fra da av følte jeg at jeg ble tatt mer alvorlig. Jeg fortalte at jeg hadde tatt flere doser med blødermedisin enn jeg pleier, for å forsøke å knekke blødninger.

Faktisk fikk jeg komme på undersøkelse samme dag! På forhånd hadde faren min sagt at hvis jeg fikk time, ville han gjerne komme og hente meg og kjøre meg dit. Det var en fin løsning, så fikk jeg litt moralsk støtte og selskap på denne helseutfarten min. Og jeg hadde så vondt at jeg nesten ikke la merke til de mange byggeprosjektene på Rikshospitalet.

Jeg ble undersøkt, men det var vanskelig å konkludere, og både den kvinnelige legen og jeg mente begge at jeg burde sendes på MR-røntgen i begynnelsen av uken som kom. Mandag fikk jeg beskjed om at jeg kunne komme på MR samme kveld. Og fordi jeg ikke var noe særlig bedre, ble det til at faren min stilte opp igjen. Veldig glad for det!

Det var ikke veldig behagelig å ligge på benken inne i MR-maskinen med smertene mine. Da jeg la meg ned, sa jeg at jeg var redd for å ikke greie å reise meg opp igjen etterpå. Og ganske riktig, de måtte tvinge meg opp igjen, og det gjorde vondt! Faren min som satt på venterommet, spurte etterpå om det var jeg som skrek så høyt.
- Ja, det var det, sa jeg. Det var akkurat da jeg ble dratt opp av benken at smertene var helt uhåndterlige.

Så ja, det har vært litt av hvert denne uken også! Jeg venter fortsatt på svar fra MR-røntgen. Det var så mye denne uken at jeg hadde nok med å henge med, og alt gikk veldig fort når jeg først fikk legetime. Utover dette har jeg ikke hatt overskudd til noe som helst. Jeg har fremdeles mye smerter, og forsøker å ta en time av gangen. Jeg er invitert bort en dag til helgen, men jeg har gitt beskjed om at jeg har mine tvil om det lar seg gjøre. Det er i det hele tatt flere ting som er blitt utsatt, og som jeg må få komme tilbake til snart.

Nå håper jeg på bedre tider :-) 

Takk for at du leser og følger bloggen min! 

 ------------------------------------------------------------------------- 

 Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.