Trist nabovarsel i førjulstiden.

Jeg ble litt satt ut ja, da naboens datter ringte på hos meg på tirsdagen og sa at hun hadde noe trist å fortelle meg, og at hennes mor, det vil si min nabo, er død. Jeg har som du som leser bloggen min kanskje har skjønt, mange hyggelige naboer, og akkurat denne naboen har bodd her siden blokken var ny, tror jeg. I allefall flyttet hun inn før meg. Det var også henne jeg fortalte om i min bloggpost Rosa nabogleder, for noen måneder siden.

Det er nå noen dager siden dette skjedde, og også siden jeg begynte på dette blogginnlegget. Men jeg syntes ikke jeg kunne legge det ut på bloggen før det var gått en stund, for å sikre at flere av naboene sikkert har fått beskjed først. Jeg vet jo ikke om de ville funnet bloggposten min altså, men for sikkerhets skyld.

Men tilbake til da jeg selv fikk den triste beskjeden. Jeg skulle kanskje ha bedt datteren til naboen inn, men jeg ble litt satt ut og greide ikke helt å tenke på det, dessuten hadde jeg besøk av mamma og vi var egentlig på vei ut.

Jeg sa til naboens datter at jeg kunne ringe på hos noen av de andre naboene, og gi beskjed, om hun ikke gjerne ville gjøre det selv. Akkurat den naboen var en alle kjente og visste hvem var, fordi hun har sittet lenge i borettslagets styre og hatt mye med mye å gjøre.

Litt senere på ettermiddagen, når både naboens datter og moren min hadde gått, tok jeg en liten runde i nabolaget, men det var mest de naboene som bor nærmest og de jeg kjenner litt. Først den andre av mine nærmeste naboer, deretter var  jeg innom tre naboer til, blant annet hun som jeg fortalte om tidligere som jeg kjente fra før i tiden. I tillegg ringte jeg på hos et par-tre til som ikke var hjemme.

Det er jo litt sånn vet du, at når det skjer noe alvorlig med andre, så glemmer en seg selv og egne vanskeligheter litt. Man ser omgivelsene i et nytt perspektiv og tenker mer på hva man kan gjøre av praktiske ting for å hjelpe til. Å se ting fra en ny vinkel tror jeg kan være veldig sunt innimellom, og faktisk både lærerikt og interessant.

Det er ikke hyggelig med dødsfall, og slett ikke rett før jul. Det som likevel kan være positivt, er at den alltid så blide, positive og oppmerksomme damen rakk å bli over nitti år, og det er jo ikke alle forunt! Til slutt må jeg legge til at jeg håper det er i orden at jeg legger ut dette blogginnlegget. Hvis noen skulle ha noe i mot det, så ta gjerne kontakt med meg.

Denne bloggposten ble opprinnelig postet i går, men uvisst av hvilken grunn så mistet jeg den, og måtte rekonstruere den. Jeg mistet derfor også det som var av kommentarer under den. Prøv gjerne igjen!

Og rent generelt, til dere som leser bloggen min; Er det greit å legge ut et slikt blogginnlegg som dette? Jeg har jo ikke nevnt navn, men beskriver jo bosted og omtrentlig adresse kan man finne om man vet hvor jeg bor selv. Nettopp derfor har jeg valgt å ikke dele denne bloggposten på ytterligere sosiale medier utenom bloggen, men du må gjerne kommentere under her. Jeg er usikker på akkurat denne publiseringen, og hører gjerne hva andre tror. Er den litt på kanten, eller er det greit? Eller er jeg kanskje faktisk litt for forsiktig?