fredag 7. april 2017

Rare utenfor-dager.

Kjære leser!

Fredagskveld igjen? Å, du verden... Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg har hatt en slags rar skrivesperre denne uken. Eller, det blir vel litt feil, for skrivingen har egentlig vært veldig intakt, men jeg har hatt problemer med å legge ut blogginnlegg fordi det har skjedd litt mye som jeg følte ble litt for internt, når det gjelder det naboproblemet jeg nevnte tidligere.

Å stadig bli vekket midt på natten er veldig slitsomt i lengden, og stjeler mye energi i hverdagen. I stedet for å arbeide med egne tekster som jeg hadde tenkt, har jeg blitt sittende å skrive brev til styret i borettslaget, og andre relevante steder, og forsøkt å hente meg inn igjen etter flere nattlige forstyrrelser. Ja vel, så er brev også tekster, men du skjønner hva jeg mener. Jeg har ikke villet si så mye om dette tidligere. Men det har gått på helsen løs for oss andre som bor her, og det er ikke noe hyggelig. Det sier jo litt når man må ringe styrelederen midt på natten.

Om det ikke har skjedd noe annet de siste dagene, som det går an å fortelle på bloggen? Jo da. Det er bare det at alt annet kom liksom i skyggen av den nabosaken. Det har helt klart vært noen dager utenom alt annet.

Dagen etter den aller verste natten her hjemme, hadde jeg middagsbesøk av faren min. Han skulle forsøke å reparere ei ødelagt hylle, som jeg fortalte om i blogginnlegget Jakten på ei hylle. Meningen var jo at jeg skulle ha ei ny hylle, men i og med at vi aldri fant noen som passet, og den gamle egentlig var helt perfekt, var det aller beste å reparere den. Og hylla, den er nå friskmeldt, og har aldri vært så stabil som den er nå! Og bra er jo det, ettersom den bærer både vekten av skanneren min, samt mange av permene med skriveprosjekter. Godt at i hvertfall dette er i orden nå.

Det hvite skiltet under fant jeg i en butikk i går, men er litt usikker på hvorvidt det passer hos meg, da jeg gjerne skriver litt om skriveprosesser også, ikke bare om resultater. Men jeg er ikke flink til å vise frem uferdige tekster, så sånn sett stemmer det kanskje... Jeg tenkte uansett at det ville ta seg godt ut på bloggen. Og noen ganger gjør det seg med en liten oppmuntring til seg selv! Så da plasserte jeg det på skrivebordet sammen med litt annen skrivebordpynt.


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

Les gjerne mer om Gro Jeanette Nilsen



Skrivebordpynt.
Jeg fant skiltet i en butikk, og tenkte det
ville ta seg godt ut på bloggen min.


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

2 kommentarer:

  1. Haha, mtp nabobråket var jo det skiltet midt i blinken! :) Om det er noen trøst; jeg tror at de fleste som har bodd å samme sted i en del år opplever en og annen bråkete nabo. Litt avhengig av type bråk, tror jeg at sånne naboer sjelden blir lenge på hvert sted. Mitt verste nabobråkminn var et nachspiel som sang (les:brølte) karaoke like under soverommet mitt sånn ca kl 3 på natten, og jeg skulle opp kl 6 fordi jeg skulle rekke et fly eller noe. Kanskje derfor jeg aldri har likt karaoke, hehe.

    SvarSlett
  2. Oi, jeg satte faktisk ikke det skiltet i sammenheng med nabobråket, takk for at du gjorde meg oppmerksom på det, hehe. Dette er nok en litt annen type nabobråk enn vanlig, ettersom den det gjelder går og ringer på hos naboene midt på natten flere ganger i uken, og altså ikke lager støy fra egen leilighet. Men kjedelig er det uansett, og flere jeg har snakket med kaller det terror. Ellers så høres ikke den naboen du forteller om så veldig festlig ut heller!

    SvarSlett