Ingenting er som å være så inderlig i skrivemodus at man ikke merker at tiden går og at man befinner seg langt uti natten. Når det du skriver om nesten hopper ut av teksten og krever at du er til stede fullt og helt.
Akkurat sånn var det nå i kveld. Har ikke hatt det sånn på en liten stund, så det gjorde godt å være tilbake og i farta igjen rent skribentmessig! Oppdaget plutselig at klokken var mange fordi jeg ble litt småsulten. Varmet et par pizzastykker som var igjen etter tidligere i kveld, og ble sittende på det lyse kjøkkenet mitt. Fortsatte med skriving og redigering der ved det trehvite kjøkkenbordet, hadde nesten ikke tid til å spise nattmaten min. Kom til å tenke på noe i manus som kunne vært skrevet enda litt bedre, og ble sittende og rettet i papirmanuset.
Ivrige fingre blar i bunken av skrevet tekst. Manus er ferskvare - det er alltid noe som kan rettes opp, har jeg lært et sted på veien. Den hvite kjøkkenradioen summet lavt for seg selv i bakgrunnen. Jeg hørte den nesten ikke, fordi den ble overdøvet av mine ivrige manustanker. Skriveprosjektet 2015.
Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!
Les gjerne mer om Gro Jeanette
Gro Jeanettes skribentside på Facebook
Gro Jeanette Nilsen skriver bok og blogger om skrivingen, og om sitt liv med en sjelden og alvorlig blødersykdom.
Hei! Ja, det der høres ut som en trivelig skriveøkt! Jeg skulle vel ønske at jeg hadde ro på meg til å sitte lengre enn en times tid om gangen. Ofte blir jeg distrahert.
SvarSlettNå er jo den økten du beskriver en sånn økt hvor man nettopp ikke lar seg distrahere, og jeg er enig at det er en flott tilstand :) Fint at du fant tilbake til inspirasjonen, da!
God lørdags kveld!
Takk for det! Ja, det er godt å være midt i skriveland innimellom og stenge alt annet ute. Har opplevd noen ganger at jeg er så langt inni manus at jeg skvetter så jeg hopper høyt hvis plutselig telefonen ringer på det tidspunktet. Og den som ringer skjønner jo som oftest ingen verdens ting av dette :-) He he.
SvarSlett