Jeg har som sagt i flere år arbeidet med et par bokprosjekter. Det har vært mye hard jobbing, frustrasjon og usikkerhet underveis, og jeg vet at enkelte av mine venninner vel har sett på meg som litt usosial, fordi jeg har hatt veldig mye å gjøre, og mye å tenke på. Fordi det jeg skriver om handler om temaer som berører meg personlig, har jeg gjennom prosessen lært mye om både meg selv og andre! Og på et tidspunkt er det jo både fristende og interessant å fortelle andre om det man driver med. Men hvordan fortelle om et stort manusarbeid på beste måte til sin nærmeste omgangskrets, sånn at det høres interessant ut?
Jeg hadde tenkt på det lenge. Når og i hvilken sammenheng skulle jeg gjøre det? Når passet det, og når passet det ikke? En gang tok jeg med meg noen sider fordi jeg tenkte at jeg kunne ta det frem hvis jeg våget. Den gangen ble det liggende i vesken. Men nå kastet jeg meg altså ut i det.
Det er interessant og lærerikt å se hvordan folk reagerer. For en av de som så på bokprosjektet mitt, ble det kanskje litt sterkt. Vedkommende tok litt til tårene, og det er jeg lei meg for. Det var selvsagt ikke min mening å opprøre noen. Enkelte har nok sterk tilknytning til temaet (eller temaene) jeg skriver om. Jeg setter stor pris på at de rundt meg mener noe om det jeg skriver om. Reaksjoner og tilbakemeldinger er gull verd. Men jeg vil jo ikke at noen skal bli lei seg!
Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!
--------------------------------------------------------------------------------------------
Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Har du noen tanker om dette blogginnlegget?