Jeg er ikke noe unntak i denne sammenhengen. På min skribentside på Facebook skriver jeg mest om hva jeg har fått til, solskinnshistoriene mine. Jeg tenker i mitt stille sinn at det burde jeg kanskje ikke. Hvis jeg får et større manuskript i retur er det en stor nedtur som jeg helst har lyst til å skjule, men sånne gjemmeleker kommer du trolig ikke til å finne på denne bloggen. Hermed er du advart. Jeg håper og tror at jeg greier å være litt mer personlig her inne. Alle mennesker har både oppturer og nedturer. Det er det som kalles livet.
Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!
@Lurer du på noe? Ta gjerne kontakt!
--------------------------------------------------------------------------------------------
Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.
Jeg setter pris på blogger som denne. Det virker som det i noen kretser er moderne å bruke nettet til å alltid fremstå superpositiv. Har mye mer respekt for ærlige oppdateringer. Alt er ikke bra hele tida. Nå er det ikke sånn at jeg mener at man nødvendigvis skal legge ut alt heller. Eller at det er aldri er gode ting. Jeg er ganske selektiv generelt i hva jeg skriver ut. Men det bør være mer rom for oppriktighet og å nyansere seg litt.
SvarSlettÅ være blid og fornøyd, er faktisk fullstendig lov. Men det er en verkebyll i samfunnet når vi stadig fremstår som om alt alltid er perfekt. De som faller gjennom, jeg snakker da om alle former for å falle gjennom, siden det er noe alle gjør i en eller annen grad , føler naturligvis at det er noe galt med dem. Når sannheten er at det er menneskelig å streve og jeg tror det er sunt å våge å vise denne sårbarheten innimellom. Det er sånn det er å være et helt menneske
Tusen takk for fine ord! Jeg synes det er interessant hva folk synes om dette temaet. Jeg er ikke alltid flink til å være "meg selv", ikke på ordentlig, spesielt i offentligheten, nettopp på grunn av forventningene til folk - og kanskje også pga. egne krav til meg selv :-)
SvarSlettMan blir jo aldri helt seg selv der ute, delvis pga de rammene samfunnet lager og delvis pga de rammene vi lager for oss selv.
SvarSlettPrivat er jeg veldig privat. Jeg synes det er viktig å beskytte de egne rommene vi har, i et samfunn hvor det blir mer og mer vanskelig. Men samtidig prøver jeg innenfor mine gitte rammer å være så fullverdig meg jeg er i stand til. Dermed prøver jeg å vise både sårbarhet og styrke. Jeg gjør nok ikke alltid dette så godt jeg kunne ønske, men jeg arbeider litt med saken hver eneste dag. Jeg kjenner det er mer ærlig overfor meg selv i det minste, enn å alltid strebe etter å være noe jeg ikke er.
Jeg forstår veldig godt hva du mener om krav til en selv. Men på et tidspunkt ble jeg så sliten av alle kravene til hva jeg skulle være og gjøre, at det ikke var godt for meg. Dermed måtte jeg ginne ut hvorfor stresset og kravene til meg selv var så enorme og om jeg likte hva det gjorde med meg. Det er en uendelig historie, som jeg fortsatt bretter ut nye lag i. Jeg er en grubler og blir aldri helt enig med meg selv, derfor kanskje morgendagen nyanserer meg til noe helt nytt.
Jeg kjenner meg igjen i mye av dette, ja! Og jeg synes det er interessant det du skriver. Og ja, det er viktig å være privat hjemme, og skille mellom når man er privat og når man er i offentligheten!
SvarSlettJeg har i enkelte tilfeller stilt så store krav til meg selv at jeg "låser meg" fullstendig i noen situasjoner og står helt fast. Da mener jeg, å skjule hva man mener hvis man tror at man mener noe annet enn de andre eller det som blir forventet, skjule at man føler seg dårlig fordi man ikke vil vise det, uroe eller "plage" de rundt deg med det, osv. Jeg har mange eksempler på det.
Ja, det er veldig sant. Jeg skjønner godt hva du mener og det er veldig tøft det der. Jeg jobber også veldig med å si det jeg tenker på. I blant er jeg flink, andre ganger tier jeg og holder munn.
SvarSlettVi får jobbe med motet vårt. Og nå har treigingen endelig svart på din kommentar hos meg. Takk :=)
Klem