søndag 30. juni 2013

Leveringsklart bokmanuskript!

Det mest spennende jeg vet, er å levere manus. Jeg tuller ikke, det er ingen ting som å reise til det utvalgte forlaget for anledningen, og levere pakken med manuset mitt oppi, som jeg har arbeidet intenst med de siste årene. Intenst, og under stort press av meg selv den siste tiden, for å bli ferdig til levering.

Det er ikke fritt for at det hersker litt kaos hos meg rett før levering. Det er tross alt ikke snakk om fem sider, men 184!
Jeg har sjekket åpningstidene hos forlaget, ofte ringer jeg før jeg drar. Vil jo ikke ha en bomtur! Og innholdet? Joda, jeg har sjekket at forlaget får den riktige og sist oppdaterte versjonen av manuset, sammen med følgebrevet. Det har faktisk hendt at jeg har måttet pakke opp igjen, fordi jeg i siste liten, eller strengt tatt akkurat litt for sent, enten har funnet en bedre avslutning, eller lurt på om følgebrevet virkelig kom med i pakken. Sånt kan jo skje en gang i blant, når jeg er en smule nervøs og må se å bli ferdig så jeg rekker å levere før forlaget stenger dørene for ettermiddagen. Eller for helgen. Men alt er selvsagt printet ut før jeg pakker inn, så kommer det ikke med, vil jeg nok finne det som mangler med det samme.

Jo da, jeg har sendt manus i posten også noen ganger, men har funnet ut at så sant forlaget ligger i Oslo eller omegn, er det aller beste å levere selv. Da sparer jeg ekstra tid i postgangen, porto og dessuten den store usikkerheten; Tenk hvis akkurat min pakke kommer på avveie? Jeg må dessuten innrømme at det å bevilge seg en tur på et nøye utvalgt forlag for å levere eget manus, det er en opplevelse jeg helst ikke vil gå glipp av! Manuslevering gir en helt spesiell følelse. Ofte har jeg arbeidet natt og dag for å bli ferdig, så når jeg ankommer forlaget er jeg ofte ganske sliten. Men det er verdt det. Etter å ha levert manus i skranken med forklaring om hvilken avdeling det skal leveres til, ja, jeg har jo husket å skrive det på pakken, men for sikkerhets skyld... Da har jeg fri.

Idet døren lukker seg bak meg, har jeg følelsen av å ha levert eksamen. Akkurat sånn er det. Jeg har arbeidet med det viktigste jeg har i lang tid, kanskje årevis. Jeg har opp gjennom tiden fått flere avslag, men på akkurat dette manuset har jeg fått veldig mange fine tilbakemeldinger og gode råd tross avslaget. Det gjør at jeg føler at nå er det rett før de tar meg inn i varmen. Det har holdt liv i inspirasjonen den siste tiden, motiverer og gir håp. Og bidrar til å gi tro på prosjektet, tross alt.

Så når eksamen er over, og jeg står midt i Oslo med for øyeblikket hovedstadens flotteste vær, hva gjør jeg da? Jeg pleier å ta en titt på hva som fins rett rundt meg av butikker eller liknende, det kommer selvsagt an på hvor jeg er. Jeg orker som regel ikke gå så langt, men hvis jeg orker bittelitt mer enn vanlig fordi jeg er bittelitt mer inspirert... Bokhandelen får ofte et besøk, for eksempel. "Eksamen" er over, og jeg kan senke skuldrene og slappe av. Jeg har da levert manuset mitt, på tide å feire på kafe' med byens beste kaffe :-)


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

 

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar