Krigen mot vepsebolet.

Klar til angrep mot vepsebolet på verandaen...

Det hele startet helt tilfeldig, en feriedag da jeg skulle legge på plass puter fra verandastolene, ned i putekassen på verandaen. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å nevne noe om det siste døgnets opplevelser på min veranda. Rett og slett fordi jeg ikke tenkte det var interessant for noen andre enn meg selv.

Jeg må innrømme at jeg skvatt da jeg under lokket på putekassen fant, ikke bare et digert vepsebol.  Det var i høyeste grad bebodd, og helt uvitende fikk jeg omtrent tjue veps som surret rundt meg og bolet. Jeg ble utrolig nok ikke stukket, og var etter at jeg hadde fått summet meg, selvsagt glad for det! Jeg var nokså overrasket, og lokket på putekassen ble stående åpent mens jeg skyndte meg inn og lukket verandadøren. Jeg måtte tenke. Hva gjør jeg nå? Jeg burde lukket lokket i hvert fall, jeg vet det. Men utover det?

Internett! Selvsagt. Jeg satte meg ved PC'en, begynte å surfe etter vepsebol og hvordan bekjempe den slags trøbbel. Og jeg fant faktisk mange gode tips, heldigvis, blant annet en veiledning hos VG Jeg kunne ringe brannvesenet, faktisk. Eller skadedyrbekjempelse. Men det var seint på kvelden, og jeg syntes begge de to løsningene var litt drastisk. Og jeg ville komme i gang NÅ!

På nettsiden jeg hadde begynt å lese på, fikk jeg vite at jeg kunne gjøre det hele selv. De anbefalte sent på kvelden (og det var det jo, fantastisk!), for da var vepsen minst aktiv og som oftest inne i bolet. Jeg ventet litt, etter som jeg nettopp hadde forstyrret dem, kanskje de som hadde fløyet ut etter hvert kom tilbake til basen, tenkte jeg. Og det virket som noen av dem gjorde nettopp det.

På nettet fikk jeg vite at hvis jeg skulle fikse dette selv, måtte jeg ha en insekt-spray, de oppga navnet på den beste, og tenk, det var akkurat den jeg hadde i skapet! Videre måtte jeg dekke meg til mest mulig som beskyttelse. Jeg fant frem solbriller, regntøy, lue og et digert skjerf, og så hansker og støvler. Og så var et en ting til som måtte være med; Jeg måtte ha med kamera! Selvsagt.

Først tok jeg bilde av meg selv i speilet før jeg gikk ut, iført min beskyttelseshabitt. Så gikk jeg ut og fotograferte bolet så raskt som overhode mulig, gikk inn igjen og la fra meg kamera. Det var ganske stille ved bolet akkurat da Kanskje hadde de familieråd om hvordan bekjempe fiender, he he.  Men nå var jeg klar for aksjon! Før jeg går videre må jeg bare vise deg bildet mitt, og som du ser har jeg her brukt Photoshop for å kombinere de to bildene;

Øverst til venstre ser du det store vepsebolet, det henger under lokket på putekassen, men her har jeg jo åpnet lokket på kassen. Og meg kjenner du vel knapt nok igjen, så innpakket som jeg er her, men akkurat ved fotograferingen har jeg tatt av meg de tykke hanskene.

Jeg la først dette bilde og noe tekst på min private Facebook-profil, deretter endret jeg den litt og lagde en konkurranse av det, som jeg la på skribentsiden min på samme nettsted. Jeg hadde ikke tenkt å legge den på bloggen. Min første tanke var at dette var for privat, og ikke hadde så mye med temaene litteratur og helse å gjøre.

Men vent litt... Ikke noe med helse å gjøre? Dette var en aldri så liten utfordring for meg, veps har alltid skapt frykt, spesielt mange veps på en gang! Jeg har også hovnet opp av vepsestikk tidligere, det er kun mygg som er så vennligsinnede at e ikke biter meg. Jeg var heldig denne gangen, men jeg kunne blitt stukket av veps nå, og det grundig. Så... Jo, helse må være med. Og dessuten, sa ikke jeg nettopp at jeg hadde laget skrivekonkurranse av det på skribentsiden min?  Jeg skrev at "Jeg har hørt at man ikke kan campe akkurat hvor man vil – det burde gjelde veps også! Kunne blitt rene krimhistorien dette - skriv den om du vil :-)" Og så lovet jeg premie, og satte på innsendingsfrist. Er litt spent på om noen tar meg på ordet der altså, men vi får se.

Både litteratur og helse er altså med. Hadde jeg tenkt på det først hadde det selvsagt vært lettere å lage saken først her på bloggen, og deretter lenke til Facebook. Men, jaja. Som sagt er jeg fremdeles litt fersk på bloggverktøyet. Jeg får dra lærdom av dette da. Men uansett, dette var jo litt av en naturopplevelse! I ettertid kan jeg vel tenke at det var greit at bolet var så synlig og dermed ganske konkret å fjerne. Det er kanskje verre med de som bygges under verandagulv, oppunder verandataket eller inni veggen. Jeg fikk virkelig satt besluttsomhet og selvtillit på prøve - spennende var det!

Jeg fikk en del kommentarer og "liker" på Facebook etter at bildet mitt ble lagt ut der. Litt synd at jeg ikke tar dem med hit, men jeg fant ut at jeg kan ikke overføre kommentarer fra folk hit, som er skrevet på Facebook.  Det føles ikke helt riktig, når ikke alle de som har kommentert vet at jeg har denne bloggen en gang. Blant annet var det en som sa jeg så ut som en UFO-mann i den habitten, ha ha. Men alt dette var i går.

I kveld har jeg gjort resten av jobben. Jeg iførte meg det samme fantastiske beskyttelsesantrekket fra i går, gikk ut og angrep vepsebolet med insektsprayen igjen. Ingen reaksjon. Jeg gjentok seansen, det skjedde ingenting. Jeg gikk inn igjen, ventet. Skulle jeg våge å skjære løs bolet nå? Jeg hadde funnet frem kniv og pose. Det var i mellomtiden blitt litt mørkt, så jeg hentet lommelykt i tillegg. Lyste på "fienden", ingen tegn til liv. Jeg bestemte meg for å fullføre jobben, holdt posen under og skar ned vepsebolet. MED hansker, ja. Sånn i tilfelle! Puttet posen i en annen pose, knyttet det hele sammen og tok det med ut i søpla. Ferdig. Og det kan jeg si med en gang; NEI, jeg tar ikke den slags oppdrag.  Men når jeg kan, så kan sikkert du også. Lykke til!


Forslag til videre lesning; Limerick; Naboens veps.

 
Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.