Spørsmål om sosiale medier; følgere, venner og sånt.

Jeg får av og til interessante spørsmål som gjelder sosiale medier, både fra folk som kjenner meg, men aller mest fra folk som ikke kjenner meg personlig, men som vet hvem jeg er. Jeg har flere ulike profiler på sosiale medier, men nå var det mine egne personlige profiler jeg hadde tenkt å si noe om.

På Facebook har jeg en privat profil, og i tillegg en skribentside som ligger offentlig ute. Jeg har også en offentlig profil på Twitter: @GroJeanette. På de offentlige profilene er du selvsagt hjertelig velkommen til å følge meg! Jeg får imidlertid ofte venneforespørsler på min private Facebook-konto, også fra folk som vil være venn med meg, men som jeg ikke aner hvem er. Da avslår jeg nesten alltid, hvis vi ikke kjenner hverandre. Det har altså ikke noe med deg personlig å gjøre, men vet jeg ikke hvem du er, ville jeg nok anbefale å følge en av de offentlige profilene mine i stedet. Men jeg får ofte spørsmål og hilsener som for eksempel;

- Håper det er i orden at jeg følger den offentlige skribentsiden din på Facebook, selv om jeg ikke er på vennelisten din?
Svar: Selvsagt er det det! Jeg hadde ikke opprettet en offentlig profil i tillegg, hvis jeg ikke ville at noen skulle følge den. Velkommen skal du være! (Hvis jeg kaster ut noen er det fordi de ikke oppfører seg ordentlig, eller det fins andre opplagte grunner til det.) Så hvis du er venners venners venner, eller bare liker det jeg skriver om og gjerne vil følge meg, er du altså hjertelig velkommen, selv om du ikke kjenner meg personlig. Det gjelder alle de offentlige sidene mine. Også bloggen, hvor du leser denne teksten nå. Imidlertid vil jeg advare mot at både på bloggen og på Twitter vil du finne litt mer enn bare litteratur, ettersom bloggen min er en blogg under temaene helse og skribentliv. Men hvis du tror du tåler det, er du hjertelig velkommen her også!

- Jeg følger skribentsiden din på Facebook, er det da noe vits i å følge bloggen?
Svar: JA! Skribentsiden på Facebook handler stort sett bare om skribent-tilværelsen min. Bloggen har et helsetema i tillegg, og blir derfor fort mer personlig, og der kommer også litt om hverdagen min. Jeg deler noen blogginnlegg om skribentliv på skribentsiden på Facebook, men slett ikke alltid. De mest personlige innleggene blir ikke så ofte delt på andre sosiale medier. Hvis du lurer på hva som er mest personlig av de offentlige sidene mine, er det definitivt bloggen! Og jeg trenger virkelig flere bloggfølgere for å faktisk holde bloggen i live!

- Jeg er jo venn med deg på privat Facebook-profil, og da er det jo ikke noe poeng i å følge den offentlige skribentsiden din i tillegg?
Svar: Jo, jeg er kjempeglad for at vennene mine følger siden min og dermed støtter meg når det gjelder skrivingen. Stor stjerne i boka til dem som gjør det! Men selvsagt, det kommer litt an på. Hvis du helst ikke vil høre noen ting om skribentlitteratur, kan jeg kanskje være enig med deg, for det meste om skribentlivet mitt kommer inne på skribentsiden og ikke på "Privat'en". Den private Facebook-profilen har mer dagligdagse ting og bilder som selvsagt noen ganger, men slett ikke alltid har så mye med litteratur og skriving å gjøre. Det har riktignok hendt jeg har lagt ut ting begge steder, men da er det kanskje ting jeg synes er vesentlig å få ut til flere, eller at jeg glemmer meg bort og legger ut på vanlig profil først, ting som egentlig høre hjemme på skribentsiden, og så legger jeg det ut der etterpå. Du kan jo se på det sånn at jeg forsøker å holde feriebildene mine innenfor den private profilen, mens jeg forsøker å konsentrere litteraturen til den offentlige skribentsiden. Prøver, i hvertfall. Men jeg er selvsagt kjempeglad for at du følger!

- Jeg har aldri fått noen skikkelig invitasjon av deg til å følge bloggen. Det føler jeg at jeg må ha, siden det er en personlig blogg. Ellers er det fare for at jeg bare leser den "litt under bordet", uten å følge eller kommentere.
Svar: Du trenger ikke en invitasjon for å følge verken bloggen min eller noen av de andre offentlige sidene. Men jeg skjønner hva du mener. I starten av bloggingen min var jeg veldig usikker på hvor mye jeg våget å dele, og gikk derfor litt stille i dørene og ville ikke dele så mange blogginnlegg på sosiale medier. Men det er klart, at da får man jo heller ikke følgere! Du er hjertelig velkommen til å følge bloggen min! Jeg vet også at jeg selv følger flere blogger, hvor folk ikke følger meg tilbake. Kanskje jeg faktisk følger din blogg, har du sjekket det? Uansett, før deg gjerne opp som en følger av bloggen min :-)Konklusjonen er at de profilene på Facebook, Twitter og bloggen som ligger offentlig åpne på nettet, er du hjertelig velkommen til å følge. Det er på den private Facebook-profilen jeg ikke godkjenner alle venneforespørsler. På de offentlige profilene vil jeg gjerne ha flere følgere!

Har du flere spørsmål, nå som vi er så godt i gang? Fyr løs, så skal vi se om jeg greier å svare :-)


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


 -------------------------------------------------------------------------------------------- 

 Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.