Rollebytte på Rikshospitalet: I dag var jeg besøkende, ikke pasient!

I dag (eller i går blir det vel, ettersom klokken er over midnatt) har jeg vært på sykebesøk hos nær familie på sykehuset.


Jeg fant meg en parkeringsplass uten det store plunderet, og gikk i kiosken og handlet med meg noen ukeblader og en avis samt Farris og noe å bite i til pasienten.


Jeg syns alltid det å besøke noen på sykehus er tankevekkende. Rollene blir snudd på hodet. Vanligvis er det meg som ligger på sykehus og mottar besøk av familiemedlemmer eller venner. Nettopp derfor er det godt å innta rollen som besøkende, og liksom gi noe tilbake. Gjengjelde den oppmerksomheten jeg selv har fått opp igjennom livet. Jeg vet ikke om du skjønner hva jeg mener, men det er i alle fall sånn jeg ser på det. Jeg liker dårlig at noen av mine nærmeste ligger på sykehus, men når de først gjør det, merker jeg at det er godt å kunne besøke dem.

Jeg vet ikke om du følger tankerekken min her?