Handletur og tannlegetime, fredag den 13.

Forrige gang jeg var hos tannlegen var i mai, da samfunnet akkurat hadde åpnet igjen etter nedstengningen. Den gangen føltes det litt skummelt og uvisst med tannlegebesøk, jeg var jo redd for smitte, og usikker på hvor godt de hadde ivaretatt sikkerheten. 

Nytt prøveprosjekt i vinter...

Ja, greit, så skal jeg fortelle litt om dette nå. Jeg har holdt dette litt tilbake, men  temaet hc-bil har vært oppe så mange ganger tidligere på bloggen min, at jeg skal ta det med. Det er aller siste gang jeg klager på denne bilen, jeg lover...! 

God tid betyr uoppmerksomhet og uflaks...

I dag skulle jeg en liten planlagt tur til fastlegen, det var kun litt papirarbeid som måtte gjøres. Det var derfor i utgangspunktet ikke så skummelt. Greit å ha ting i orden når det kommer til resepter og andre ting. Jeg skulle ikke være der før kvart over to, så jeg hadde massevis av tid, tenkte jeg.

Medisinske skippertak og gode hjelpere.

Så hva har jeg holdt på med etter at jeg kom hjem fra ferien min i Nord-Norge? 

Snart tilbake til normalen igjen?

Kaffekos på verandaen.

Den siste uken har enkelte ting så smått begynt å komme på plass igjen etter korona-krisen. Det er som om samfunnet langsomt våkner igjen. Altså, ting er fremdeles annerledes, og vi må jo fortsatt være forsiktige. Men det har så smått begynt å normalisere seg litt. Jeg hører mer og mer om ting som starter opp igjen nå for tiden.

Årets bløderdag forløp bedre enn i fjor!

I dag er det verdens hemofilidag, også kalt blødernes dag. Selvsagt må vi også ha vår egen dag! Jeg har nevnt denne dagen på bloggen flere ganger før også de siste årene. Men virkelig blødernes dag tatt på kornet, fortalte jeg om i opplevelsen min fra blødernes dag i fjor; Feiret blødernes dag med hodeblødning.

Førjul og julaftenfeiring 2019.

Julekule fra juletreet
julen 2019.

Etter førjulsbesøk i to omganger her hjemme søndag 22. desember som jeg antydet sist, var alt klart for det tradisjonelle og koselige lillejulaften-laget hos familie på mandagen. Jeg følte meg ganske oppstukket med store blåmerker i albuer og hender etter gjentatte stikkeforsøk, men jeg fikk da i meg medisinen min til slutt før jeg dro.

Jeg skulle ta tt-taxi dit jeg skulle, ettersom det er innenfor Oslo, men var veldig spent på om bilen min ville oppføre seg bra dagen etter, da jeg skulle kjøre til Vestby julaften. 

Endelig fungerer bilen igjen...

For noen dager siden fikk jeg bilhjelp hjemme. Dette skjer vel omtrent hvert år, det er i hvertfall ikke langt i fra. Det er ikke alltid jeg skriver om det her heller. Ikke spesielt moro når det skjærer seg med bilen, men godt jeg vet hvor det er hjelp å få. Klokken var blitt tre da de kom i dag, og jeg hadde ventet en stund, men han som var her greide å få start på bilen, heldigvis. 

Landsmøte og kursweekend 2018 med FBIN.

Bildet er fra middagen
på fredag.

Forrige helg deltok jeg på Foreningen for blødere i Norge (FBIN) sitt landsmøte og kursweekend. Det tok litt tid før jeg meldte meg på, blant annet fordi jeg var så godt i gang med skrivingen. Men jeg er glad for at jeg ble med likevel!

Sykebesøk og helseperspektiv.

Det er helt tydelig at jeg var i mimrehjørnet i min forrige bloggpost Minne om en hyggelig respons på artikkel! Jeg tenkte nok at det kunne være hyggelig med en annen og litt eldre vinkling på skrivingen min.

Konkrete planer og kjipe avgjørelser.

Etter mitt ganske konkrete litteratur-utspill om nettleksikonet NAOB i går, skal jeg være litt mer privat i dag. Det har vært hjemmehjelp-mandag, men også styremøte i borettslagets styre, som tidligere fortalt sitter jeg som varamedlem der. Og i mellom de to happeningene, måtte jeg få tid til medisinering også, for å holde det helsemessige i orden. Så det har vært nok å være opptatt av i dag. I tillegg holder jeg på å legge litt planer om ting som skal skje fremover, jeg har blant annet noen utspill jeg skal svare på, fra folk som nok venter på en tilbakemelding fra meg.

Vinterutfordringer.

Vi kan vel være enige om at det er mye snø i vinter. Jeg tenkte med meg selv at den nedsnødde HC-bilen min fikk stå til våren. Eller sommeren, etter snømengdene å dømme. Den hadde ikke stått veldig mange dagene, eller kanskje en ukes tid, ja. Men det var nok til å være fullstendig nedsnødd. Det var sånne mengder at jeg liksom ga opp. Her ute på plassen har jeg sett flere biler stå fast i snøen, folk som hjelper hverandre løs, tauebiler, elektriske rullestoler som ikke kommer av flekken... Det er ikke noe moro. Det var bare å la bilen bli stående der den var. Og jo da, jeg vet at jeg bor i Norge. Det skal være vinter om vinteren. Men likevel...

Endelig bedre helse.

Hvordan det går med helsen? Jo takk, det går bedre! Jeg har som sagt vært litt slapp i det siste, men det fantes det jo en grunn til. Alltid greit å ha en unnskyldning som jeg til og med har på papir fra legen!

Ny vri på handleturen.

Litt å bite i underveis på
shoppingrunden!

Når jeg drar ut for å handle på kjøpesentre, blir det som regel til at jeg besøker de samme stedene. Kjøpesentre der jeg har vært flere ganger før, og kjenner til hvor ting er. Jeg er nok det man kan kalle et vanedyr, og det har jeg alltid vært, tror jeg. I hvertfall når det gjelder det som dreier seg om handlerunder, geografiske bevegelser og så videre, ettersom jeg har litt dårlig stedsans. Det er jo godt å slippe å lete etter alt mulig, og dra dit man kjenner til hvor ting er, ikke sant?

Årlig kontroll hos Senter for sjeldne diagnoser 2018.

Rikshospitalet i Oslo.

Bildet er lånt fra et tidligere år,

i dag var det litt mer snø der!

(Foto: Gro Jeanette Nilsen)

I dag har jeg vært på årlig kontroll hos Senter for sjeldne diagnoser på Rikshospitalet. På 2. nyttårsdag, ja! Da jeg fikk innkallelsen tenkte jeg at de kaster sannelig ikke bort tiden i år, he he. Jeg nevnte til sykepleieren da jeg var der også, at det var jammen raskt etter nyttår. Jeg fikk som svar at de har så mange de skal innkalle og må komme i gang, og jo da, det skjønner jeg jo. Jeg synes jo det er greit å få det gjort og komme i gang med året også, jeg. Og så var det jo så fint kjørevær, ingen is-skraping på bilrutene, kun kosting, ikke noe problem. Helt perfekt dag til utfarten min!

Fine juledager, og litt julenissemoro.

Julenissepause :-)

Jeg er hjemme igjen, etter hyggelig julefeiring. Først lille julaften-feiring hos familie i Oslo. Den dagen var jeg nok litt preget av at armen min ikke var helt bra ennå selv om den var bedre, men TT-taxi'en kjørte meg i allefall dit jeg skulle. Veldig hyggelig kveld var det også.

Julaften skulle jeg kjøre bil til Vestby og feire jul der. Vi skulle først en tur i Vestby kirke, hvilket betyr at jeg burde vært fremme klokken ett. Faktisk gikk det fint å skrape is fra bilvinduene og kjøre også, til tross for smerter i skulder og arm. Må man, så må man, men det er vel ikke alltid man vet hvor man får kreftene og pågangsmotet fra. Viljestyrke har jeg i hvertfall! Jeg var vel fremme litt over ett, men det gikk greit. Jeg synes turen i kirken på julaften er med på å skape en fin julestemning. Etter at vi kom tilbake til huset i Vestby og jeg hadde tatt en liten hvil, ble det deilig julemiddag og påfølgende julegaveutdeling.

Det var riktig å be om hjelp.

Som jeg fortalte i et tidligere blogginnlegg, har jeg slitt med en større skulderblødning som er rimelig innpåsliten og nekter å slippe taket i meg. Og som jeg også nevnte så vidt, hadde jeg middagsgjester for noen få dager siden. Vel altså, noen ganger må man bare gripe anledningen.

Fra null hull til ankelblødning.

I går var jeg på obligatorisk undersøkelse hos tannlegen. Jeg er som tidligere fortalt hos tannlegen to ganger i året på grunn av blødersykdommen.

Det var et forferdelig vær et par dager akkurat da, så jeg var litt spent på føret, selv om jeg ikke skulle kjøre så langt. Onsdag var det nesten snøstorm, og jeg holdt meg inne, blant annet hadde jeg en vond arm og var glad jeg ikke skulle bruke bilen til noe eller gjøre noe spesielt akkurat den dagen.

Gavekortet på fotpleie ble brukt i siste liten!

Ja da, jeg vet jeg skulle gjort det for lenge siden...

Jeg fikk et gavekort på fotpleie til jul. Til JUL i 2016 - for nesten et år siden! Kortets varighet var et år og ble kjøpt i slutten av november i fjor av familiemedlemmer som vet hva jeg trenger. Men nå begynte tiden virkelig å renne ut for meg. Det positive var at jeg hadde kontroll på hvor jeg til enhver tid oppbevarte gavekortet og når det gikk ut, heldigvis. Men likevel...

Etterlyser inspirasjon...

Egentlig ble hele denne uken litt surrete. Eller, mandagen var som sagt travel nok. Men etter det. Jeg har riktignok fått bestilt time til dekkskift på bilen til uken, samt hjemlevering av medisiner fra sykehusapoteket. Men ellers... Jeg har så mange ting jeg har lyst til å gjøre, men så er det ikke alltid jeg kommer helt i gang slik jeg hadde tenkt.