God tid betyr uoppmerksomhet og uflaks...

I dag skulle jeg en liten planlagt tur til fastlegen, det var kun litt papirarbeid som måtte gjøres. Det var derfor i utgangspunktet ikke så skummelt. Greit å ha ting i orden når det kommer til resepter og andre ting. Jeg skulle ikke være der før kvart over to, så jeg hadde massevis av tid, tenkte jeg.


Men fordi jeg har hatt en del trøbbel med intravenøs medisinering det siste året, og ikke ville risikere å bli sittende mange timer med det før jeg skulle dra, bestemte jeg meg får å ta den medisinen før jeg gikk og la meg kvelden før, omtrent ved midnatt. Kjempesmart, tenkte jeg, og det var det egentlig også. Meningen var god den, hadde bare flaksen fortsatt.

Siden jeg skulle dra så langt utpå dagen, skulle jeg ha god tid, og jeg slapp å stresse når jeg skulle ut og kjøre. Men litt dårlig flaks ville det annerledes. Kort fortalt skled jeg i dusjen. Jeg greide å holde meg fast, så jeg falt ikke ordentlig, men på en eller annen måte fikk jeg en litt dårlig vinkel på det ene benet, og det oppsto tydeligvis en blødning i den hoften som er den friske av dem, altså den som ikke ble operert for en del år siden. 

Jeg har også hatt vondt i ryggen i det siste, og dette gjorde det jo ikke noe bedre. Men hoften, den var så vond at jeg kunne ikke gå, bøye meg, sette meg ned eller noe. Og det eneste som hjelper er jo medisin. Det at jeg tok i går var jo ikke så dumt, men det hjalp meg ikke så mye nå. Og det var nå jeg trengte det. 

Det at jeg fremdeles hadde god tid var det som hjalp meg. Jeg bestemte meg fort for å sette sprøyte igjen, mens jeg ventet på at håret tørket etter dusjen. Det var jeg rett og slett nødt til, om jeg skulle greie å komme meg noe sted. Og egen bilkjøring var det bare å glemme, her var det TT-taxi som måtte til. Jeg hadde ikke kunnet kjøre bil med de smertene, selv etter medisinering.

Og så kan jeg jo ta med noe av det jeg egentlig hadde tenkt å si noe om i dag. For dette med å reise til legen kun for papirarbeid midt i disse korona-tider, er jeg ikke så veldig begeistret for. Jeg forstår at ting skal behandles skikkelig, men akkurat resepter og sånne ting må det da kunne gå an å gjøre på en annen måte?

Da jeg bestilte time, sa hun jeg snakket med i resepsjonen at jo da, jeg måtte bestille time og komme likevel. Jeg var uenig, og tenkte jeg kunne vel ringe tilbake og diskutere det en gang til. Men da jeg gjorde det et par dager senere, traff jeg den samme damen på telefon, som var helt klar på at jeg måtte komme på legekontoret.

Jeg spurte henne også om en medisinresept som går ut i november, om den kunne fornyes samtidig, når jeg først var der, og dette svarte hun at den måtte jeg ta senere. Ikke noe særlig gehør der i gården.

Men, det var jo tross alt min fastlege jeg skulle til, og han har jeg alltid vært veldig fornøyd med. Jeg orket ikke å begynne å forklare og diskutere at jeg syntes hun jeg snakket med ikke var så lett å prate med. Jeg hoppet over den biten, men spurte han om jeg kunne fornye november-resepten også, og det gikk veldig fint!

Selv om det var legen jeg skulle til, var det ikke vits i å forklare uhellet mitt  tidligere på dagen og min elendige tilstand for han, selve bløderbehandlingen må jeg snakke med Senter for sjeldne diagnoser på Rikshospitalet om. Men en så krystallklar hendelse som dette nesten-fallet mitt, forsto jeg jo selv hvordan jeg skulle behandle. Det hadde vært verre om jeg hadde forstuet eller brukket noe.

Det er spennende å leve, da kan det skje mye rart.... Riktig nok ikke fredag den 13. i dag, men mandag den 14. Og ja, de fleste ulykker skjer i hjemmet, har jeg hørt... Og ellers; God bedring til meg selv...!

Har du skadet deg hjemme hos deg selv noen gang?


 Takk for at du følger bloggen min!

 --------------------------------------------------------------------------------------------

 Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.