lørdag 24. februar 2018

Vinterutfordringer.

Vi kan vel være enige om at det er mye snø i vinter. Jeg tenkte med meg selv at den nedsnødde HC-bilen min fikk stå til våren. Eller sommeren, etter snømengdene å dømme. Den hadde ikke stått veldig mange dagene, eller kanskje en ukes tid, ja. Men det var nok til å være fullstendig nedsnødd. Det var sånne mengder at jeg liksom ga opp. Her ute på plassen har jeg sett flere biler stå fast i snøen, folk som hjelper hverandre løs, tauebiler, elektriske rullestoler som ikke kommer av flekken... Det er ikke noe moro. Det var bare å la bilen bli stående der den var. Og jo da, jeg vet at jeg bor i Norge. Det skal være vinter om vinteren. Men likevel...

Torsdag kom imidlertid beskjeden om at nok var nok, og at det var bestilt brøyting av parkeringsplassen utenfor blokken. Selvsagt, jeg kunne bare latt brøytebilen komme og brøyte rundt bilen min, men det hadde jo vært godt å få plassen jeg sto på måkt også. I tillegg står min bil litt midt på den raden, hadde jeg stått helt på enden i et hjørne av parkeringsplassen hadde det kanskje vært en tanke å la den bli stående, sånn som en av de andre som sto bedre til sånn sett. Men jeg ville jo gjerne slippe til brøytebilen.

Jeg bestemte meg for å ta det som en utfordring og begynne å måke bil, og se hvor langt jeg kom. Det var torsdag, jeg fikk høre at det skulle komme brøytebil fredag ettermiddag. Derfor bestemte jeg meg for å begynne å måke bil torsdagskvelden. Så kunne jeg eventuelt fortsette fredag, eller gi opp i visshet om at jeg i allefall hadde forsøkt.

Jeg kom ganske langt den torsdagen. Jeg fikk i allefall måkt selve bilen, men det var et digert lag på taket. Jeg har jo en litt høy bil, så her trengtes det spade og langkost samt litt klatring! På den ene siden av bilen var det veldig dyp snø, og jeg er ikke flink til å gå i ulendt terreng på grunn av avstivede ankler, så det var ikke spesielt behagelig. Bildøren på den siden fikk jeg ikke engang åpnet.

Jeg måtte gi meg etter hvert, men da var selve bilen måkt for snø i allefall, selv om det gjensto å få løs bilen og skrape frontruten. Jeg hadde tydeligvis fått meg en liten blødning i armen også, men det måtte jeg jo nesten regne med etter all den måkingen. Litt av historien er også at jeg visste det var litt lite drivstoff på bilen, derfor ville jeg vente med å starte motoren til jeg faktisk skulle flytte bilen.

Neste dag gjorde jeg resten. Jeg spadde ut hvert av hjulene, måkte bak bilen så jeg kunne få rygget ut, og fikk til min lettelse start på bilen og skrapte frontruta ferdig. Og jeg hadde laget en plan om at hvis jeg mot formodning fikk løs bilen, skulle jeg ta meg en tur ut og handle, samt fylle drivstoff på veien. Og jeg skulle dra på et tidspunkt hvor jeg visste at måkebilen var ventet før jeg kom hjem. Og ganske riktig, jeg mottok en melding underveis fra styret om at måkeren var på plass. Imidlertid var det sånn  at parkeringsplassen hos oss med all den snøen tok tid å måke, selv for en brøytebil. Så selv om jeg kom hjem og parkerte utenfor nabobygget, var det tydeligvis langt fram, og jeg forsto at dette ville ta tid. Snakket med en fra det bygget og fikk høre at så lenge brøytebilen var nede hos oss, ville jeg stå trygt der jeg sto, uten å få noen bot eller noe. Så jeg tok sjansen på det, lot bilen stå og gikk hjem en tur. Jeg trengte absolutt en liten hvil, og etterpå var det å stikke hodet utafor døren og se om brøytebilen holdt på enda Og jo, det gjorde den.

Ja ja, det var fredagskveld, og jeg undret meg på hva jeg skulle finne på. Jeg skulle jo straks hente bilen, bare måkeren ble ferdig. Så det var vanskelig å få gjort noen ting. Jeg kunne ikke begynne å lage mat, jeg kunne ikke ta meg et glass vin, jeg skulle jo kjøre. Jeg ventet også med å starte en vaskemaskin og litt sånne ting, jeg går aldri fra huset når jeg har slikt i gang, og det skal man jo ikke heller.

Da klokken var kvart over seks tenkte jeg at nå går jeg ut og opp til bilen, det så ut som måkeren var nesten ferdig, og vi hadde jo fått beskjed om mellom tre og seks. Jeg var glad for å se at bilen hadde fått stå i fred, ingen bot. Men jeg ble stående der oppe/ sittende i bilen, og fulgte med på hva måkeren gjorde. Til slutt var den tydeligvis ferdig. Da kjørte jeg ned og parkerte der jeg pleier. Da var brøytekantene rundt plassen jeg hadde stått på borte, og det føltes utrolig befriende! I stedet var det kommet høye brøytekanter som et gjerde mot bilveien, men det gjør jo ingenting. Jeg hadde faktisk lurt på hvor måkeren skulle gjøre av all snøen.

Jeg var tidligere i seng i går kveld, tidligere enn jeg egentlig pleier. Jeg var ganske sliten og hadde vært mye ute. Da jeg våknet i morges var jeg utrolig støl og hadde fortsatt vondt i armen, og det var nok riktig at det var en blødning i den. Men heldigvis var det uansett riktig dag for blødermedisin, og nå føler jeg meg ganske bra igjen. Og jeg er faktisk ganske fornøyd med at jeg tok måkeutfordringen i går, og ikke bare lot det være. Regner med at bilen også er fornøyd med å være fri for snø (?) Det bør den!


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre! Og følg meg gjerne!


Les gjerne mer om Gro Jeanette Nilsen



--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

2 kommentarer:

  1. Hei! Så flink du har vært! Det er litt av en jobb, og særlig fordi man jo ikke kan vite hor stor oppgaven er før man er godt i gang. Jeg har ikke bil her i byen, så jeg unngår alt det der med parkering og annen logistikk. Du får glede deg over at vinteren snart må slippe taket - og at du sannsynligvis slipper å gjenta snøryddingsprosjektet i år :)

    SvarSlett
  2. Hei hei, og takk for kommentar! Ja, det er mye arbeid når det står på. Men vissheten om at man kom i mål er jo veldig god!

    SvarSlett