Mye smerter for tiden.

I forrige blogginnlegg nevnte jeg at jeg ikke hadde vært bra. Det var så ille at jeg lurte på om jeg måtte droppe å gå i begravelsen jeg skulle i, men jeg jeg er glad for at jeg greide det. 

Fortsatt sluttprosess, og vanskelig apotekhandel.

Jeg er inne i en slags sluttprosess i denne manusrunden, men det tar nok enda en liten stund. Det har blitt mye finlesning og småredigering de siste dagene. Hadde ei venninne innom på kaffe en snartur på mandag, ellers har det vært lite sosialt nå, gitt!

Årlig helsekontroll og blod til forskning.

Som jeg nevnte i forrige blogginnlegg, var jeg til årlig kontroll hos Senter for sjeldne diagnoser på tirsdag. Taxien kom da den skulle. Denne dagen var det imidlertid litt mer enn bare den vanlige  kontrollen som sto på programmet.

Oppdaterer manus og slipper inn våren.

Heldigvis har jeg kommet meg inn i manusredigeringen igjen. Jeg hadde en liten pause fra manuskriptet nylig, for å gjøre helt andre ting. 

Litt skrivefri et par dager.

I går og i dag tok jeg nesten helt fri fra skrivingen. Det var enkelte andre konkrete ting som skulle ordnes, blant annet fikk jeg ny ladning med medisiner levert på døren fra Rikshospitalet. Greit å ha sånt i orden før påskehelligdagene setter inn for alvor!

Praktiske gjøremål og nye skribentnegler!

Nylakkerte skribentnegler!

Denne uken har kanskje mest av alt handlet om å få gjort unna praktiske ting jeg har tenkt på lenge, eller som trengs å få unna før det blir ordentlig sommerfri rundt omkring. Og så er det selvsagt en fordel å gjøre noe hyggelig også, ikke bare det aller viktigste!

Ventet på budbil som ikke kom...

Det er ikke alltid ting går som planlagt. I dag skulle det komme medisinlevering fra Rikshospitalets apotek med budbil. Enkel sak, jeg får jo jevnlig levert medisiner fra dem. 

Endelig oppegående, etter laber start på 2019.

Her kan det bare gå fremover!
(Foto: Gro Jeanette Nilsen)

Det var da en utrolig vag start jeg fikk på det nye året 2019! Trodde ikke jeg hadde gjort meg fortjent til det. Hm...

Nyttårsaften 2018 var som jeg fortalte rolig og hyggelig, men så ble jeg liggende med kraftig forkjølelse /influensa ei uke! Utfra det tenker jeg at nå kan det bare gå fremover... Jeg har liksom ikke helt fått med meg at vi er over ei uke inni det nye året... Velkommen etter, jo takk for det, liksom...

Førjulstid, julehilsener og litt tilbakeblikk.

Jeg var som antydet i bursdagsselskap i nærmeste familie på tirsdagen. Opprinnelig skulle det jo kollidere med julebordet for styret i borettslaget som jeg også skulle vært på, men i dag fikk jeg høre at det julebordet ble ikke noe av, i allefall ikke da. 

Litt mer om gamle medisiner.

Kjære leser!

I et tidligere innlegg på bloggen min, sa jeg noe om det med litt mer vanlige tabletter og medisiner. Tenkte jeg skulle følge opp det litt. 

Lesing og skriving i rolig feriemodus.

Lese ferdig Skriv den boka i løpet av uken, sa jeg i forrige bloggpost, ja. Hm, det gikk vel ikke helt etter planen, det nei. Man jeg holder på i allefall!

Jeg får vel tro det går fremover med foten...

I går var den første dagen jeg stort sett greide meg uten rullestol. Men jeg måtte ha krykker, og helst andre hjelpemidler også. Det går uansett fremover, tenkte jeg.

Innsending av artikkel, nesten som eksamen :-)

I går startet dagen med telefon til sykehusapoteket for å bestille nytt medisinlager. Her var det nesten tomt, gitt. Den videre planen den dagen var å få artikkelen jeg har holdt på med helt ferdig og helst sendt. 

Tilbake fra influensa-land.

Jeg er lei av å ligge i influensa. Virkelig, altså! De første døgnene hostet jeg så mye at jeg var sikker på at naboene skulle høre meg gjennom veggen. Kroppen likte dette dårlig, jeg ble så sliten i musklene i ryggen at jeg nesten ble redd for småblødninger. Det er jo store krefter som er i sving når man hoster mye.

Sjeldendagen, og styremøte i borettslaget.

I dag, onsdag, er det "Sjeldendagen", en dag for oss med sjeldne diagnoser. De årene det er skuddår feires denne dagen den 29. februar, nettopp fordi den er sjelden. Ellers er det 28. februar som brukes til markeringen. Og det skulle vel være i dag, det ja! Selv skal jeg feire dagen med å... ja, du gjetter sikkert riktig; Motta medisinlevering fra sykehusapoteket. Veldig spennende er det ikke, men desto viktigere!

Noen dagers skrivepause, og oppgradering av helsen.

Trenger visst litt hjelp
fra jerntabletter.

Den siste uken har vært litt slapp, jeg innrømmer det. Men det var som sagt utrolig gøy at jeg kom med i Det Norske Akademis Ordbok (NAOB) som jeg fortalte om sist. Det hjalp godt i en ellers litt laber skriveperiode. Nå hadde jo jeg nettopp noen gode skrivedager, og alt kan jo ikke gå like lett alltid!

Fått beskjed om å ta jerntabletter.

Jeg har fått svar på noen blodprøver som ble tatt av meg da jeg var på årlig helsekontroll hos Senter for sjeldne diagnoser på Rikshospitalet rett over nyttår. Det ble, som det pleier, sendt svar til meg, og kopi til fastlegen. Denne gangen fikk visst fastlegen svaret før meg, og han var rask med å sende meg melding på mobil om at jeg har jernmangelanemi og må ta jern fast i noen måneder og deretter komme dit på kontroll.

DAB og medisiner.

Hei igjen!

Tirsdag hadde jeg middagsbesøk av faren min. Han skulle hjelpe meg å få koplet til adapteren som ble kjøpt for å få oppgradert den gamle radioen min til DAB. Jeg kunne sikkert ha kjøpt meg en ny radio (eller eventuelt ønsket meg en ny til jul), men den radioen jeg hadde fra før var også utstyrt med både CD-spiller og til og med kasettspiller.

Etterlyser inspirasjon...

Egentlig ble hele denne uken litt surrete. Eller, mandagen var som sagt travel nok. Men etter det. Jeg har riktignok fått bestilt time til dekkskift på bilen til uken, samt hjemlevering av medisiner fra sykehusapoteket. Men ellers... Jeg har så mange ting jeg har lyst til å gjøre, men så er det ikke alltid jeg kommer helt i gang slik jeg hadde tenkt.

Besøk av barndomsvenninne, og boksalg.

Kjære leser!

Som fortalt i forrige innlegg på bloggen, var det flere ting som skulle skje på en gang i dag. Jeg hadde bestilt medisinlevering her hjemme, og samme kveld som jeg bestilte, ble det klart at ei av mine gamle barndomsvenninner skulle komme på lunsj den samme dagen som medisinene fra sykehusapoteket skulle komme. Jeg måtte jo være hjemme og vente på bilbudet uansett jeg, så det passet bra! Vi hadde opprinnelig en plan om å møtes for et års tid siden, men det ble aldri noe av på grunn av sykdomsproblemer og elendig vær.