Denne uken har vært kort, men samtidig føles den veldig lang. Kort fordi mandag var 2. pinsedag, men lang fordi jeg har fått gjort mye, og synes jeg har jobbet bra med manus. Og jeg kan jo ikke la manusarbeid stoppe opp på grunn av en helligdag... I hvertfall ikke om jeg ikke har noe annet på programmet. Det endte med at jeg jobbet med manus til langt på natt flere av dagene, med litt pauser innimellom.
Tirsdag bevilget jeg meg retten til å sove lenge, siden jeg hadde holdt på så lenge kvelden (natten!!) før. Men da jeg var noenlunde våken igjen, fikk jeg gjort litt praktiske ting, som å bestille oppdatering av medisinlageret fra apoteket, og diverse andre ting, og jammen ble det tid til manus også.
Medisinene fikk jeg levert onsdag. De hadde visst fått seg et bedre og mer effektivt system, ettersom jeg nå får melding om når omtrent budbilen kommer og leverer. Så slipper jeg å gå rundt å vente og lure halve dagen, selv om det gjerne blir litt venting likevel. Men veldig bra, forbedringer liker jeg!
Fredag tok jeg meg en pause fra manuset med familiebesøk, men lørdag og søndag har det vært full fart i manuskriptet mitt igjen. Da jeg la meg natt til søndag var det nesten morgen, så jeg forsøkte å sove litt utover, men fikk ikke det til, gitt. Fint å være inspirert altså men, det trenger vel ikke gå på helsen og nattesøvnen løs?
Jeg er redd denne bloggposten ble litt oppstykket og oppramsende, og ser godt at jeg nok har skrevet bedre bloggposter enn denne... Men ja, det er i allefall en slags oppsummering av uken. Håper å gjøre det bedre neste gang, har begynt å tenke ut en plan... :-)
Takk for at du følger bloggen min!
--------------------------------------------------------------------------------------------
Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.
Gro Jeanette Nilsen skriver bok og blogger om skrivingen, og om sitt liv med en sjelden og alvorlig blødersykdom.
Så flott at du jobber med manus både dag og natt!!! :) Da er du nok langt innei den berømte boblen hvor tiden bare frsvinner. Lenge siden jeg var der i forbindelse med skrivingen, men tiden forsvinner forsåvidt lett nesten uansett hva jeg holde på med. Litt skummelt med nattskift nå som nettene er så korte, blir ikke det samme å sove om dagen. Ihvertfall ikke hos meg, uten gardiner...
SvarSlettHei, ja jeg har nok vært, eller er fremdeles inne i boblen av inspirasjon og pågangsmot. Veldig fornøyd med det. Nei, du kan vel ikke være uten gardiner i det lyset. Heng et pledd eller noe over gardinstanga i det minste!
SvarSlett