Syttendemai-helgen 2025.

J

Barnehagenes sekstendemai-tog!
Foto: Gro Jeanette Nilsen.

a, du verden som tiden går! Jeg var på årets syttendemai-lunsj hjemme hos tanten min. Supervær og hyggelig på verandaen først, og lunsj inne ved bordet etterpå. Vi var ni til bords.

Ventet på budbil som ikke kom...

Det er ikke alltid ting går som planlagt. I dag skulle det komme medisinlevering fra Rikshospitalets apotek med budbil. Enkel sak, jeg får jo jevnlig levert medisiner fra dem. 

Julaften og to bøker jeg fikk i julegave.

Julaften var jeg i Vestby hos familie som jeg pleier, men denne gangen overnattet jeg ikke. Jeg var heller ikke med i kirken i år. Grunnen til endringene var at jeg fikk sitte på med familie som skulle kjøre utover litt senere på dagen, og jeg fikk sitte på begge veier. Litt uvant til julaften å være, men ganske deilig å komme seg hjem sent den kvelden.

Minne om en hyggelig respons på artikkel.

Takkebrev fra
Fadderbarnas Framtid (FAF), 1997.

Tenkte jeg ville mimre litt over en tilbakemelding jeg fikk på et skriveprosjekt fra lang tid tilbake. Året er 1997, og jeg er den gangen i en fase av livet der jeg akkurat har innsett at jeg må omskolere meg fra førskolelæreryrket, fordi det ble alt for tøft for meg. Det ble rett og slett for mye gåing og fysisk arbeide i barnehagen, tatt blødersykdommen min i betraktning.

Spesielt mine ankelledd var blitt helt ødelagte, med det utfallet at jeg nettopp hadde lagt en ankeloperasjon bak meg. Det tok mange måneder før jeg greide å finne noe annet og omstille meg.

Påskekyllinghistorie fra virkeligheten!

Som varslet i forrige blogginnlegg, tenkte jeg at jeg skulle fortelle deg en før-påskehistorie fra virkeligheten, i anledning påskehøytiden som ligger like foran oss.

Mer nostalgi om fugler og bokutgivelse - og en liten konkurranse.

Kjære leser!

Den forrige bloggposten min ble virkelig et dypdykk i gamle dager, en konfrontasjon med min tidligere store interesse, undulatene mine, men også med fortvilelsen over å måtte gi dem vekk på grunn av allergi.

Når det å gå til postkassen føles som en stor seier.

Det er helt greit med dager innimellom hvor det ikke skjer så mye, eller man ikke kommer så langt som man hadde tenkt. Jeg har lært meg å være glad for det jeg får til, det er ikke så mye som skal til for å gjøre en forskjell. Jeg har opplevd alt for mange ganger å ikke greie å snu seg i sengen, ikke greie å bære kaffekoppen fra kjøkkenet til stuen fordi jeg er hoven i et ben som jeg ikke kan trå på, og må bruke begge hendene på krykkene. Men jeg vet også hvilken seier det er å endelig greie å gå til postkassen eller i butikken, etter å ha vært lenge dårlig og ikke greid det på veldig lenge.

Bokanmeldelse, midt oppi alt det andre!

Du stusset nå kanskje, da jeg plutselig la ut en bokanmeldelse om en barnebok, midt oppi alt snakket mitt om egen skriving og egen helse. Men det er sånn, at innimellom alle de andre skriveprosjektene mine, har jeg skrevet et par bokanmeldelser også, om bøker som har gjort inntrykk på meg. På en eller annen måte. Enkelte av disse bokanmeldelsene har startet som skoleoppgaver, og jeg har bygget dem ut i etterkant.

Barneboken "Farvel Rune" handler om barns sorg og bearbeiding av sorg, og om død. Så den holder seg faktisk godt innunder mine temaer for bloggen min, som er helse og litteratur. Boken har jeg stående i bokhylla, og ettersom det er en bok jeg har arbeidet meg gjennom i pensum i førskolelærerutdanningen for noen år siden, er det en bok jeg synes jeg kjenner godt og er blitt glad i. Vi skulle skrive oppgave om en barnebok, men jeg husker ikke om alle måtte skrive om den samme boken eller om vi kunne velge. Uansett, barneboken "Farvel Rune" av Marit Kaldhol gjorde sterkt inntrykk.

Kanskje finner jeg på å skrive om en annen bok senere, men jeg er enig i at dette er en liten avstikker fra det jeg vanligvis skriver om. Har du lest denne boken, forresten? Har du en mening om den?

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!



--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Gøy å se min gamle arbeidsplass på TV!

I dag har jeg igjen sett min gamle arbeidsplass og arbeidsgiver i programmet "Oppgrader" på TV2! Det er med andre ord på tide å mimre litt fra tiden jeg jobbet som førskolelærer.

Året var  1996, og jeg jobbet som veileder i en familiebarnehage i Nittedal, jeg bodde på Vestli den gangen. Jeg husker denne  familiebarnehagen som et fantastisk sted med mye flott natur og koselige mennesker. Jeg trivdes veldig godt, det var mennesker jeg syntes jeg fikk god kontakt med. For meg passet det godt å bare jobbe noen dager i uken, ettersom helsen min satte grenser, i tillegg er jo også førskolelæreryrket ofte ganske aktivt. Likevel ser jeg jo at jeg er adskillig sprekere den gangen enn det jeg er nå, selv om det hendte også den gangen at turdager måtte utsettes eller at krykkene var med på jobb.

Mitt første egne hjem - og en koselig nabo.

Mitt første egne hjem, på Vestli i Oslo.
Leiligheten er i  inngangsetasjen,
til venstre for inngangsdøren på bildet.(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

Mange husker kanskje hvordan det var å få sitt eget hjem - det å flytte ut av barndomshjemmet og plutselig skulle styre sitt eget liv. Jeg husker godt min egen seanse. Nå skal det sies at jeg for det første hadde overnattet mye borte som barn, både på sykehus og andre institusjoner og rehabiliteringsopplegg, og i tillegg hadde jeg gått på folkehøyskole og dermed bodd hjemmefra da også. Men likevel, det er noe helt spesielt å flytte inn i sin egen leilighet.