Glad hvis den gamle artikkelen min kan hjelpe andre...

Kjære leser!

Uff, dette var ikke hyggelig lesning, altså. Jeg får innimellom tilbakemeldinger utover de som kommer på bloggen, og vanligvis er de veldig hyggelige. I dag fikk jeg mail fra ei jente jeg ikke kjenner, som hadde funnet en av mine gamle artikler på internett. Det var en veldig hyggelig mail hun sendte altså, men innholdet var veldig likt mine egne skremmende opplevelser for en del år siden. Og plutselig var jeg følelsesmessig nesten tilbake i 1998 igjen...

Artikkelen som innsenderen som heter Jenny kontaktet meg om, var min gamle virkelighetshistorie Undulater som livsstil, som jeg skrev i 1998. Den versjonen hun henviste til ble publisert eksternt på Dyrenett i 2002. Det er over femten år siden hendelsen skjedde her hos meg, men Jennys mail traff meg, kanskje like hardt som artikkelen min traff henne. Hun hadde hatt problemer med almenntilstanden uten helt å skjønne hva som var galt, men hadde begynt å mistenke at det var undulatene sine hun reagerte allergisk på. Hun oppga en masse symptomer som stemte perfekt med det jeg opplevde den gangen jeg var så syk og ingen skjønte hva som feilte meg.

Jeg har som du kanskje skjønner svart henne, og sa at det var hyggelig å høre at hun fant historien min på nettet og ville skrive til meg, og at jeg vet hvor koselig det er med undulater og hvor glad man kan bli i dem. Men jeg sa også at resten av historien hennes stemte urovekkende overens med min egen. Den gangen jeg ble syk hadde jeg hatt undulater siden jeg var liten, og akkurat da i 1998 hadde undulatene mine nettopp hatt fugleklekking hjemme hos meg på Vestli. Jeg hadde en ganske liten leilighet, og var en periode veldig mye hjemme på grunn av sykemeldinger. Jeg hadde nettopp hatt en operasjon i ankelen på grunn av skader i forbindelse med blødersykdommen min. Det var også en mellomperiode mellom en altfor krevende jobb som førskolelærer, og et attføringstiltak. Alt lå til rette for at det ble mye tid hjemme sammen med de søte undulatene mine. Koselig ja, men...

Artikkelen fortsetter under bildet...

Glansdagene i 1998 med glade undulater
og fugleklekking hjemme...
(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

Jeg får helt vondt i sjelen av å tenke på at andre også opplever denne snikende og skumle fugleallergien. Men samtidig er det fint hvis artikkelen min kanskje hjalp ved å få henne som kontaktet meg til å tenke på dette som en forklaring på sine egne lungeproblemer. Samtidig hadde jeg jo ikke lyst til å skremme henne, verken med den gamle artikkelen eller med mailen min. Jeg håper selvsagt i det lengste at det ikke er dette som feiler henne, eller i alle fall ikke i like stor grad, og at vi tar feil. Men jeg ba henne ta kontakt med legen, og ikke utsette det, det er alltid best å få vite hva dette er snarest mulig. Som du skjønner så er det jo ikke bekreftet at det er dette som er problemet hennes, altså. Du kan også finne et blogginnlegg om denne saken på Jennys blogg.

Jeg vil ikke skremme noen, og synes dette er så utrolig trist. Håper at hun får sjekket helsen sin grundig, og omplassert fuglene hvis hun ikke kan ha dem. Og jeg synes det er fint at hun tok kontakt med meg. Jeg jobber jo slett ikke innenfor helsevesenet og har ikke helsefaglig bakgrunn, men jeg har mine opplevelser, og minnene fra denne tiden er så sterke at dem tar jeg på alvor. Jeg har måttet lære meg å leve uten dyr. Det var en total omstilling for meg, men jeg hadde ikke noe valg hvis jeg ville beholde livet, dessverre.

Jeg forsøkte for noen år siden å ufarliggjøre temaet i et dikt, men det hele var alvorlig nok da det sto på. Det ble også skrevet en artikkel om meg og fuglene i Hjemmet i februar 2009.


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.