Flott Kiel-tur med familien.

Solnedgang sett fra Kiel-fergen.
(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

I helgen var jeg på flott Kiel-tur, i anledning en syttiårsdag i familien. Veldig flott å bli invitert på en sånn feiring!

Jeg var imidlertid nesten litt usikker i forkant, siden det har vært så mye restriksjoner på grunn av korona, men også når det gjelder problemene rundt om i verden for tiden. I tillegg var jeg ikke helt i form, men jeg fant ut at jeg selvsagt måtte være med på Kiel-turen likevel, og det gikk seg til etter hvert.

Tilbake fra sommerferie i Nord-Norge!

Gro Jeanette Nilsen blogger
fra Nord-Norge-ferien.

Jeg kom hjem fra Nord-Norge-ferien min lørdag kveld, etter nesten en uke. Det var fine dager, og deilig å slappe av og gjøre andre ting enn jeg pleier. 

Nytt prøveprosjekt i vinter...

Ja, greit, så skal jeg fortelle litt om dette nå. Jeg har holdt dette litt tilbake, men  temaet hc-bil har vært oppe så mange ganger tidligere på bloggen min, at jeg skal ta det med. Det er aller siste gang jeg klager på denne bilen, jeg lover...! 

Mye praktisk den siste uken.

Jeg vil starte med å takke så mye for tilbakemeldingene på forrige bloggpost Litt usikker på manusinnsending. Det virket som dette var noe som engasjerte.

Uvanlig stor kø i matbutikk på internett.

Det har vært mye styr rundt korona-viruset, vi hører jo nesten ikke om annet! Det kommer tydelig frem at mye av dette preger samfunnet i stor grad. Men man må jo bare prøve å gjøre det beste ut av den situasjonen man har.

Endelig fungerer bilen igjen...

For noen dager siden fikk jeg bilhjelp hjemme. Dette skjer vel omtrent hvert år, det er i hvertfall ikke langt i fra. Det er ikke alltid jeg skriver om det her heller. Ikke spesielt moro når det skjærer seg med bilen, men godt jeg vet hvor det er hjelp å få. Klokken var blitt tre da de kom i dag, og jeg hadde ventet en stund, men han som var her greide å få start på bilen, heldigvis. 

Avgitt stemme, levert hjelpemidler, og straks mer skriving!

Denne uken har jeg vært litt opptatt med praktiske gjøremål. Jeg kan jo starte med å si at jeg har avlagt stemme. Det er jo hemmelig valg, men du som har fulgt med på bloggen min har kanskje dine tanker om hva jeg stemte på?

Makulerings-oppgradering på skribentkontoret!

Makulering av eldre
manusversjon.(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

I et blogginnlegg fra noen år tilbake, skrev jeg om min lille manuelle makuleringsmaskin. Jeg sveivet i det vide og det brede, og fikk temmelig vondt i armen, og til og med en blødning i skulderen! Nå har jeg nettopp fått meg en vidundermaskin; En stor, elektrisk makuleringsmaskin!

Ikke helt som å klatre mot forfattermålet...?

En liten pust i bakken før jeg klatrer videre
mot forfattermålet...

Da jeg var i Stavanger i begynnelsen av juni med familien, kom jeg over denne store trappen, rett utenfor hotellvinduet. Jeg tror ikke hele er kommet med på bildet her, men jeg tenkte umiddelbart at dette må jeg da kunne bruke til noe! Trappen ser kanskje ikke så overveldende ut på bildet, men i virkeligheten virket den diger!

Sendte etterlysning midt på natten...

Ja, hva kan jeg si, annet enn at det er greit å følge med på hva man faktisk gjør. Ha ha.

Brilletrøbbel før påske...

Rett etter at jeg kom hjem fra helgeturen i Lillestrøm sist helg; Damenes helg 2019 med FBIN var jeg så uheldig å ødelegge brillene mine. Det vil si, jeg bøye den ene brillestangen kraftig, da jeg skulle hindre dem i å falle på gulvet og stoppet dem i siste liten mot bordet. Og jeg skjønte fort at det ikke gikk an å selv å bøye dem tilbake. Jeg bestilte time hos optikeren ganske raskt, for jeg skjønte jo at her trenger jeg hjelp. I tillegg var det noen år siden jeg har vært hos optikeren, så jeg trengte sikkert en time der uansett. Jeg har faktisk tenkt på det flere ganger. Da jeg traff en av mine venninner i går og fortalte om brillene som var ødelagt, lurte hun veldig på hva slags heisatur jeg hadde vært på!

Heis - på godt og vondt.

Heisen sto stille i flere
dager denne uken.

Den siste uken har vært litt slitsom, må jeg nok innrømme. Blokkens fantastiske og høyst verdsatte fremkomstmiddel Heisen har stått stille i flere dager, helt siden mandag. Nå bor jeg jo bare i 2. etasje, så jeg er vel ikke like berettiget til å klage like høylytt som mange andre av naboene. Men når man er dårlig til beins, så hjelper det lite. Jeg kom meg opp og ned, men la merke til at jeg planla turene mye bedre, for å si det sånn. Og frustrasjonen var høyst tilstede.

Litt om å få puslespillbrikker på plass.

Førpåskeblomst på
kjøkkenbordet mitt.

Jeg har hatt noen dager nå hvor jeg har vært tilbake i skrivemodus, og det har kjentes godt. Ikke bare i min egen skriveboble, men jeg har også fulgt med på noen live-sendinger med skrivekurs. Bloggen har dessverre måttet vente litt. Og bildene mine som jeg fortalte om, de har kommet i posten.

Takk for flotte tilbakemeldinger på videoen!

Du verden, det har virkelig rent inn med meldinger og likes etter at bildevideoen om meg ble sluppet, ja! Utrolig hyggelig at denne bildevideoen som handlet om livet mitt med blødersykdommen ble tatt så godt i mot! 

Jeg kan jo gjengi noen kommentarer på siden til Sjeldendagen og noen fra min egen skribentside på Facebook, samt fra vanlig Facebook-profil. Jeg har plukket bort informasjon som røpet avsenderen, da jeg tenkte dette kanskje ikke var greit for alle. Kommentarene var som følger;

Litt skriving, og praktiske gjøremål.

Her på bloggen har jeg visst ikke vært på noen dager ser jeg, men til gjengjeld har jeg fått arbeidet mer med bokprosjektet mitt, og det liker jeg! Har også hatt litt datakluss, men håper det er forbigående.

Vurdering av rullestol, og fullføring av julebrev.

I dag har jeg hatt besøk av en ergoterapeut som skulle komme og se på den manuelle rullestolen min, om den kanskje burde vært skiftet ut. Nå sitter jeg jo heldigvis ikke i rullestol til vanlig, men den er god å ha når det gjelder ferieturer her og der. 

Flott klesbutikk som tar slitne føtter på alvor!

Gro Jeanette utenfor butikken
Alexis Mote i Oslo.

Jeg vet ikke hvor mange butikker, og spesielt klesbutikker opp gjennom tiden, der jeg med mine slitne eller vonde ben absolutt kunne hatt behov for å sette meg ned litt. Ta en liten pause, før jeg fortsetter handelen. Men så er det selvsagt ingen stol i sikte. Man må pent vente til man er ferdig å handle, og heller lete etter en kafe etterpå, og kanskje gå et stykke for å finne den også. Vel, i går fant jeg akkurat det jeg har savnet.

Med rullestol på Kiel-fergen.

Med Color Line i Kiel!

Jeg har visst lovet at det skulle komme et slags reisebrev, men jeg tror det blir et ganske vanlig blogginnlegg fra helgeturen til Kiel, hvor jeg var sist helg med deler av familien. Det var på grunn av denne turen at jeg hadde litt dårlig tid tidligere den uken.

Kiel-turen følger i kjølevannet av ferieturen til Nord-Norge i sommer. Det var ikke alle de inviterte som av ulike grunner fikk vært med på bursdagsfesten til et familiemedlem som ble holdt i Nord-Norge, derfor skulle det bli en Kiel-tur også litt senere for noen av de berørte. Jeg er heldig som fikk være med på begge feiringene! Vi var ti personer på Kiel-turen til sammen, inkludert to barn.

Jeg får vel tro det går fremover med foten...

I går var den første dagen jeg stort sett greide meg uten rullestol. Men jeg måtte ha krykker, og helst andre hjelpemidler også. Det går uansett fremover, tenkte jeg.

På vei tilbake til hverdagen.

Jo da, jeg farter fremdeles sittende rundt i leiligheten min. Men denne gangen i rullestol som er mest riktig akkurat nå, ikke kontorstol som jeg nevnte sist!