Som jeg fortalte sist, var jeg på møte i borettslaget torsdag ettermiddag, som ble avholdt på det lokale sykehjemmet. Jeg har ikke vært helt bra i det siste, verken i ryggen eller i hoften, så jeg tok med meg begge krykkene. Som jeg vel også sa, var jeg så heldig å få en i styret til å hjelpe meg til å kaste et par tunge ting i containeren, så da han og jeg forlot møtet ganske fort da møtet var ferdig, var jeg vel litt stressa, tror jeg. Men veldig glad for at noen ville hjelpe meg.
Etterpå var det godt å ta det med ro, både foran TV og med blogging fra møtet jeg hadde vært på. Men først nærmere to om natten og jeg holdt på å slukke lyset for natta, forsto jeg at jeg hadde gjort en generaltabbe. Jeg oppdaget at jeg kun hadde en krykke hjemme, den andre måtte være gjenglemt på sykehjemmet!
Godt at det ikke er lange biten dit, men nå var det midt på natten, og det gikk ikke an å gå dit eller ringe, og jeg ble litt urolig for at krykken min på en eller annen måte skulle komme bort, enten ryddes vekk eller noe annet. Tidligere hadde jeg merket krykkene med navn-og adresselapp, med telefonnummer og det hele, men jeg visste at de lappene var slitt nesten vekk for lengst, og jeg har vært alt for sløv med å fornye de klistremerkene. Det er selvsagt positivt at man utpå kvelden føler seg så bra at man greier å glemme igjen en krykke altså, men det var fordi jeg innimellom går kun med en av dem, og som sagt var litt stressa akkurat den kvelden, ellers hadde jeg nok fort oppdaget det.
Det jeg gjorde var å sende sykehjemmet en melding via Facebook den natten, og forklarte saken. Fikk automatisk svar om at de åpnet sentralbordet klokken 08, ha ha. Bestemte meg for å ringe dem på morgenkvisten hvis det ikke var kommet noe svar. Kunne jo ha gått dit, i og med at det ikke er så langt unna, men siden jeg ikke var helt bra og som sagt kun hadde en krykke, var det bedre å ringe først, fant jeg ut.
Det ble ikke så mye jevn soving den natten, tenkte på hva jeg skulle gjøre om jeg ikke fant krykken, om at jeg måtte søke om nye krykker via hjelpemiddelsentralen eller noe. Og jeg var selvsagt glad det var fredag dagen etter, og ikke helg riktig ennå, selv om sykehjemmet er åpent er det sikkert litt andre folk osv. der da, tenkte jeg. I tillegg skulle jeg i stor tjueårsfest i familien fredag ettermiddag, og trengte begge krykkene.
Da morgenen endelig kom, hadde vel det hele fått arbeidet litt i underbevisstheten min mens jeg sov, for da jeg våknet, tenkte jeg med en gang at før jeg ringte sykehjemmet (jeg hadde ikke fått svar, men så at meldingen var lest), skulle jeg sende en melding til en nabo i styret som var på møtet, og som forlot stedet senere enn meg. Jeg kom fram til at det var en god løsning, men jeg kunne jo ikke ha gjort det da jeg oppdaget det, midt på natten.
Så da jeg sendte henne et hjertesukk på mobil om at jeg visst hadde glemt en krykke og lurte på om hun tilfeldigvis hadde sett den, fikk jeg til svar at jo da, hun hadde funnet den, og tenkt med en gang at "Den må være Gro sin" og tatt den med seg hjem, men glemt å sende meg melding.
Jeg må jo le litt da. Så mye styr for noe som nesten ikke var noen ting. Krykken min hadde overnattet hos naboen, og samme formiddag var jeg og hentet den, og jeg husket selvsagt å sende sykehjemmet en motmail og sa at alt var i orden og at den var kommet til rette.
Jeg hadde ikke sovet så fryktelig godt om natten, så det var godt med en liten hvil etterpå, før jeg skulle gjøre meg i stand til å reise på bursdagsfest. Og ja, jeg var nøye med å få med meg begge krykkene hjem fra bursdagsfesten den kvelden! Og nå blir det nye navnelapper på krykkene!
Moralen er; Sjekk alle muligheter og dobbeltsjekk igjen, før du begynner å etterlyse ting...!
Takk for at du følger bloggen min!
--------------------------------------------------------------------------------------------
Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.
Haha, det er fort gjort å sette i gang mye styr :) Har man først glemt igjen noe, så vet man jo ikke hvor og når det skjedde. Det var jo litt ille at det kostet deg nattesøvnen, men topp at alt ordnet seg så greit. Fin 17. mai i morgen, og pass på krykkene!
SvarSlettHei, og takk for svar! Ja, glad det ordnet seg. Og nå har jeg lært å passe på krykkene, og fornyet navnelappene! :-) Riktig fin 17.mai til deg også!
SvarSlett