onsdag 26. juni 2019

Ikke helt som å klatre mot forfattermålet...?

En liten pust i bakken for Gro Jeanette, før hun klatrer videre mot forfattermålet...
En liten pust i bakken før jeg klatrer videre
mot forfattermålet...
Da jeg var i Stavanger i begynnelsen av juni med familien, kom jeg over denne store trappen, rett utenfor hotellvinduet. Jeg tror ikke hele er kommet med på bildet her, men jeg tenkte umiddelbart at dette må jeg da kunne bruke til noe! Trappen ser kanskje ikke så overveldende ut på bildet, men i virkeligheten virket den diger!

Da jeg så trappen, begynte jeg straks å tenke på klatring i overført betydning; Klatre på forfatterstigen, mot bokdrømmen, mot forfattermålet... Ja, du skjønner sikkert hva jeg mener. 

Først var det kun en ide' som traff meg, men den var så god at jeg måtte i hvertfall prøve å se om det ville fungere. Først måtte jeg få overtalt familien til å fotografere fra hotellvinduet som var perfekt avstand, mens jeg gikk rundt huset, klatret opp og satte meg i trappen. 

Det var ikke det beste fotoværet akkurat denne dagen, men det får gå. Dette var dessuten  avreisedagen, og trappefotoet var det siste vi gjorde før vi forlot hotellet. Jeg bare måtte ha med meg dette... 😊

Men så er det jo sånn da, at jeg er litt dårlig til beins, så å vise at man klatrer, ja jeg burde prøvd på det, men alle klatrere, skribenter og forfattere trenger vel en pause innimellom også?! Her ser du derfor denne forfatterdrøm-klatreren i et av skrivepause-øyeblikkene. 

Det gjelder imidlertid å ikke la skrivepausen bli for stor, men gå på igjen med friskt mot! Og noen ganger synes målet kronglete og uoppnåelig, og da er det kanskje god hjelp i et par krykker, som du ser jeg har med meg... Jeg er ikke helt på toppen av trappa enda, men jeg arbeider med saken!

Det var bare det jeg ville si, la oss klatre videre, de av oss som skimter et mål i det fjerne...?!

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


Takk for at du følger bloggen min! 

 -------------------------------------------------------------------------------------------- 

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

4 kommentarer:

  1. Hei! Flott bilde da, og ha, det rommer jo riktig så mye symbolikk. Jeg legger også merke til trapper når jeg er ute på tur, det har sikkert en slags overført betydning, men stort sett synes jeg det er artigere å være sånn ca halvveis opp i trappen, heller enn å nå toppen ;)

    SvarSlett
  2. Hei, og takk for svar! Ja, for hva skal man faktisk ta seg til når man endelig når toppen? Starte forfra igjen? He he. Trapper kan være morsomme som symboler ja. Så lenge det ikke er midtvinters utendørs, det kan fort bli litt mer slitsomt... :-)

    SvarSlett
  3. Dette var en fin metafor på hvordan det kan kjennes å arbeide seg mot et mål. Likte godt det med å sette seg midt i trappa og ta en pause; det er visst der jeg er om dagen. Det fine med å sitte sånn som du gjør, er at man ser ned på trinnene man har greid å klatre. Så kan man sitte og være fornøyd med det man har oppnådd. Og tenke: Skal jeg orke å ta trappa helt til topps? Hva venter meg der oppe; er det verdt det?
    Takk for et fint innlegg og riktig god sommer til deg!

    SvarSlett
  4. Tusen takk for veldig hyggelig tilbakemelding, Randi! Artig at du likte trappe-innlegget mitt! Ja, det er jo greit med en pause underveis og vurdere veien man har gått hittil, før man går videre... Riktig god sommer til deg også! :-)

    SvarSlett