fredag 28. juni 2019

Skribentforeningen ULFF legges ned.

Det er en tid for alt, og jeg har lenge tenkt på å begynne å avrunde og avslutte skribentforeningen ULFF. Dette sitter langt inne, det har jo vært det store prosjektet - hjertebarnet mitt, noe jeg både elsket å arbeide med, og identifiserte meg med i mange år. 

Imidlertid har det blitt veldig mye mindre interesse for og trafikk på ULFF sine nettsider, færre nye innlegg og så videre. Men like viktig er det at jeg selv har funnet ut at jeg ikke orker mer. Det har i alle år vært utrolig mye jobb med nettsidene, felles bokprosjekt, mye ansvar og medlemstreff som skulle arrangeres. Jeg hadde alltid hengende over meg at noen andres tekst skulle publiseres. Dette var moro og givende lenge, men som sagt... Alt tar slutt en gang. Jeg måtte våge å satse enda mer på min egen skriving, og jeg måtte velge.

Jeg har tenkt mye på dette, når og hvordan dette skulle gjøres. Og jeg liker det ikke, egentlig. Men jeg har mer og mer følt at det er det eneste riktige. Min egen skriving har ofte måttet vike. Og skrivingen min har jeg ikke tenkt å slippe taket i!

Men alt i ULFF slutter ikke riktig enda, vi tar litt om gangen utover sommeren. Det første som ryker er bloggen til ULFF - ULFF-blogger, og Twitter-kontoen til ULFF. ULFF-blogger skulle være en blogg som alle i ULFF kunne bruke, men det har stort sett vært meg som har benyttet meg av det, samt et par stykker til. Endringene vil komme gradvis, ikke alt skjer over natten.

Selve hovednettsiden til ULFF står en liten stund, men medlemmenes nettområder forsvinner litt etter hvert.

Jeg vil gjerne takke alle som har deltatt i ULFF, både styremedlemmer opp igjennom tiden, prosjektkontakter, eksterne aktører og selvsagt alle medlemmene som gjennom mange år har befolket ULFF, eller deltatt i våre prosjekter!


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

2 kommentarer:

  1. Åh, dette var det jo litt trist å lese om! Men ja, det er en tid for det meste. Jeg har selv hatt noen sånne prosjekter opp gjennom, hvor det har sittet langt inne å avslutte. Trøsten er at det ofte kjennes litt befriende etter at den streken er satt.
    Applaus for alt det som ble gjort! :)

    SvarSlett
  2. Hei, og takk for tilbakemelding på dette! Litt kjipt er det jo, men man må jo bare finne ut av hva som er det beste å gjøre. Avgjørelsen var en ting, men å gå ut med det syntes jeg faktisk var like ille akkurat der og da, men i ettertid kjennes det nok litt befriende, ja. Det har vel litt med å gjøre at jeg har stått i dette prosjektet så lenge at det ble en del av meg og min historie. Men når noen dører lukkes, åpnes andre, og livet går videre, tross alt. Jeg er jo i full gang med andre prosjekter som trenger min oppmerksomhet nå.

    SvarSlett