Utgitt 1986 på Det Norske Samlaget.
Farvel Rune må
være en av de beste barnebøkene jeg har lest. Bestevennene
Rune og Sara går til dammen for å leke. Rune drukner, og det er Sara som finner
ham. Sara blir fryktelig redd når hun får se Rune som ligger i vannet, og løper
hjem det forteste hun kan. Når hun får vite at Rune er død, forstår hun først
ikke hva det vil si. Etter hvert går det opp for henne at hun aldri skal få
leke med ham mer. Vi får oppleve Saras sjokk og smerte på en så levende måte i ord og bilder, det er som det skulle hendt oss selv.
Boken gir er en glimrende
anledning til å fortelle barn om døden, og de kan også lære mye om vennskap.
Det kan du også. Om vennskap
som ikke forsvinner, selv etter at den ene av partene blir borte. Boken sier
mye om det å akseptere at en selv må leve videre selv om vennen er borte.
Hvis du er interessert i bokas tema eller den
kunstneriske utformingen og oppbyggingen – les den!- Gro Jeanette Nilsen
PS: Jeg har også skrevet en lengre artikkel om denne boken, les gjerne artikkelen Som gjennom tårer.
--------------------------------------------------------------------------------------------
Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Vil du kommentere dette blogginnlegget? Jeg blir glad for å høre fra deg! :-)