Sommerfest - greier jeg å delta?

Onsdag skulle det være nabofest med grilling i borettslaget, og det gledet jeg meg til. Sommerfesten pleier å være hyggelig. I år var den først planlagt i juni, men så var det været, da. Det er ikke alltid like greit å planlegge utendørsaktiviteter. Men nå ble festen satt opp igjen, været var bra, og jeg skulle delta. Eller?

Jeg hadde ganske god tid denne dagen. I etterkant er jeg glad for det, altså. Jeg hadde tatt på meg kjole og var egentlig nesten klar til å gå, jeg. Men helt plutselig snublet jeg i en puff som sto litt lenger utpå gulvet enn den pleier. Jeg falt ikke altså, for jeg fikk tatt meg for i stuebordet mitt. Men AU! Jeg hadde revet av meg hele neglen på den ene tåen, og den neglen var ganske tykk og stor. Og blodet - det silte! Ikke var det mulig å få det til å stoppe heller! Bildet viser også spor av bomull fra plasteret jeg forsøkte å stoppe blødningen med..

Jeg kom meg endelig til kjøleskapet og fikk hentet blødermedisin. Så på klokken. Jeg hadde fremdeles ganske god tid, og ville vel rekke det jeg skulle. Men kunne jeg klare å delta, gikk det an å gå på foten, hvis blodet stoppet? Jeg var inne på tanken å ringe Rikshospitalet, men tenkte at jeg må da klare dette?

En annen del av historien var at jeg holdt på å slippe opp for blødermedisin, hadde kun den ene pakken igjen. Men jeg hadde bestilt ny forsyning fra sykehusapoteket, som skulle komme dagen etter. Jeg hadde tenkt å ta den siste pakken tidligere på dagen, men hadde følelsen av at det var dumt å ta den om det ikke var helt nødvendig, siden det var den siste. Veldig bra at jeg hørte på den  innskytelsen!

Her ser det ut som lilletåen også er rammet,
men den er ikke det altså, men den fikk litt blodsøl på seg.
(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

Medisinen hadde gjort jobben sin, så jeg bestemte meg for å delta på sommerfesten. Men neglen var jo borte, så det var en stor blødning. Det som var avgjørende for meg var at blødningen endelig stoppet, i hvertfall sånn noenlunde, og at det ikke var de helt store smertene, bortsett fra akkurat da uhellet skjedde.

Jeg begynte å få dårlig tid, og sendte melding til nabovenninnen om at jeg kanskje ble litt sen fordi jeg hadde skadet meg.
- Sandaler må være tingen for meg, siden jeg har plastret tåen og trenger litt bedre plass, tenkte jeg.

Jeg kom meg da på hagefest som jeg skulle, iført bandasje og sandaler.
(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

Jeg vil takke nabovenninnen for at hun holdt av stol til meg og stilte med ekstra plaster! Jeg var nok fremdeles litt satt ut etter uhellet mitt, veldig godt at det var noen der som kjente meg! Fint å ha gode venner! Bildet under er litt uskarpt, men jeg var litt satt ut selv også, så det passer egentlig bra!

Bildet er litt uskarpt, men jeg var litt satt ut selv også etter uhellet mitt, så det passer egentlig bra!
(Foto: Privat.)

Se gjerne også nabofesten fra 2024.

#helse #blødersykdom 

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre! 

Takk for at du leser og følger bloggen min! 

 ------------------------------------------------------------------------- 

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.