Det var riktig å be om hjelp.

Som jeg fortalte i et tidligere blogginnlegg, har jeg slitt med en større skulderblødning som er rimelig innpåsliten og nekter å slippe taket i meg. Og som jeg også nevnte så vidt, hadde jeg middagsgjester for noen få dager siden. Vel altså, noen ganger må man bare gripe anledningen.

Siden skulderblødningen slett ikke ville gi seg, men heller tiltok i styrke, fant jeg ut at jeg burde sette dobbel dose med blødermedisin. Jeg har fått beskjed om at det kan jeg gjøre i helt ekstreme tilfeller. Problemet var bare at da trengte jeg helst en sprøyte som rommet dobbelt så mye. Det hadde jeg, men den passet ikke til nålen jeg skulle kople den til. Jeg kunne også sette to separate sprøyter, men det helt ideelle var om jeg fikk gjort ferdig den første sprøyten først og så koplet på den neste, uten å måtte stikke i armen to ganger. Men det ville jeg ikke greie med nåla i armen.

Men siden jeg skulle ha middagsbesøk, og en av de som skulle komme var faren min, så var jo dette helt ideelt. Det var han som satte sprøyter på meg da jeg var liten, så dette er han kjent med, selv om det riktignok er en del år siden. Jeg bestemte meg for å spørre han om hjelp da når han likevel var på besøk her, og det var jo helt i orden for han. Dersom han ikke hadde vært her, men kun de andre i familien, hadde det nok gått an å instruere dem også, men det er jo aller best med en som er rutinert og skjønner hva det dreier seg om. Veldig glad for at han var her og kunne hjelpe meg! Det hører også med til historien at jeg tok faktisk en tredje medisindose utpå natten. Jeg har hørt før at jeg skal følge opp med en dose til før det har gått et visst antall timer, så jeg tok den siste enkle dosen klokken to om natten. Da kunne jeg skrive ny dato, og det hjalp å tenke på det...

Noen ganger må man bare trå til og gjøre hva som helst for å bli frisk. Tidligere på dagen hadde jeg sittet hos min venninne og nabo og fått lakkert neglene med julemotiv, noe som hadde vært planlagt en stund. Da hadde jeg også problemer med å sitte skikkelig på grunn av smerter.

Dagen etter som var fredag, skulle jeg gjøre de aller siste julegaveinnkjøpene mine. Jeg var  bedre i skulderen, men fant ut at jeg skulle bruke TT-taxi denne gangen. Jeg hadde kanskje greid å kjøre bil, men før det skulle jeg også skrape is fra bilen som hadde stått stille et par dager. Med den skulderen og armen, som i tillegg er høyrearmen, tenkte jeg at det er nettopp til slike situasjoner at jeg har TT-kortet. Det er faktisk viktig å bruke det når det virkelig trengs! Jeg ville helst ikke ødelegge meg enda mer så jeg spolerte julen helt, og mener det var et riktig valg. 

Så hva har jeg lært av dette? For det første å benytte seg av de mulighetene og hjelp som finnes når man virkelig trenger det, både i forbindelse med den medisinsituasjonen jeg nevnte, men også i forhold til å ta TT-taxi når jeg er usikker på om jeg er bra nok til å kjøre selv. Jeg hadde ikke så veldig lyst til å be om hjelp til medisinering, men noen ganger må man bare heve seg over sånne tanker. Det er både riktig og viktig å be om hjelp hvis man virkelig trenger det. Selv om man helst vil greie ting selv, fins det en grense for hva man faktisk kan greie når det er litt krise.

Dette blogginnlegget var kanskje litt tung kost nå før jul. Det kommer snart lettere lesning :-)

Jeg vi avslutte med å ønske deg som leser en riktig god jul! 

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.