Almanakken min for 2024 er klar!

Nyinnkjøpt årsplanlegger for 2024.

Da jeg var innom fastlegen på fredag, tok jeg også en rask handlerunde, egentlig bare for å titte. Da fant jeg  den perfekte almanakken for kommende kalenderår. Jeg har til og med begynt å fylle den så vidt! 

Jeg feirer ti år som blogger!

Det har som jeg snakket om i går vært fine festdager i mai, men her kommer en til; I dag fylte bloggen min ti år! Det føles litt rart, og litt stort på en gang!

Min personlige almanakk - 2019 og 2020.

Tenkte jeg ville fortelle litt om almanakken jeg bruker for tiden. Jeg bestilte meg en personlig almanakk for kalenderåret 2019 for et år siden, veldig artig å kunne bygge opp med valg av hvordan innholdet skulle være. Og ettersom jeg var veldig fornøyd, har jeg kjøpt en for 2020 også :-) 

Almanakken av 2019 nevnte jeg kun så vidt i forbifarten, i bloggpostene Endelig oppegående etter en laber start på 2019, og Klar for skribentåret 2019, men glemte visst å fortelle mer om almanakken. Så ja, da tar jeg dem i et og samme blogginnlegg nå i stedet :-)

Spørsmål om hvordan følge bloggen.

Etter flott 17.mai-feiring tradisjonen tro, med fullt hus hos min tante i går, skal jeg nå forsøke å komme tilbake med mer konkret bloggtema.

Jeg fikk nylig et spørsmål på mail om hvordan man egentlig kan følge selve bloggen min, uten å bare klikke seg tilfeldig innom, og søke etter den hver gang. Dette er noe jeg som blogger nesten ikke tenker over en gang at noen lurer på lenger fordi jeg er så vant til fremgangsmåten, men jeg kan gjerne ta en reprise på det.

Koselig sommergjest!

Kjære leser!

Jo da, det er helt tydelig sommer. Det var varmere vær i går da jeg var ute og kjøpte tomatplanten min, men det behøver ikke være like varmt hver dag. Jeg er glad så lenge det ikke regner eller snør, jeg! :-)

I går kveld fikk jeg et lite glimt av en liten kar som ruslet rundt nede på gresset her. Du ser han så vidt her, der han tusler omkring på nyklippet gress på borettslagets fellesområde rundt blokken, og koser seg. Klikk for større bilde! I dag så jeg han bedre.

Ferieportrett av meg fra ungdomstiden.

Portrett-tegning av 
Gro Jeanette Nilsen,
sommeren 1984.

Et lite ferieminne fra fortiden! I sommerferien 1984 var jeg på sommerferie med familien i daværende Jugoslavia. Her er jeg i begynnelsen av tenårene, så det begynner å bli en stund siden :-)  Portrett-tegningen av meg fra den turen henger innrammet hjemme hos mamma i Bærum.

Tilbakemeldinger om hvor man legger fokus.

Kjære leser!

Noen sa til meg en gang at kanskje jeg burde konsentrere meg om å skrive om mitt eget liv på bloggen, og ikke dra inn informasjon om andre nesten-relaterte saker. Da mener jeg for eksempel helt generelle helse-saker som egentlig ikke har noe med meg å gjøre, eller generelle litteratursaker som heller ikke har så mye tilknytning til personen Gro Jeanette.

Litt tidlig ute med juleforberedelser?

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men selv er jeg veldig glad i julen. Ja, det vet du kanskje fra før, hvis du har fulgt med på mine oppdateringer om både juleboken Desember og tidligere års julefeiringer. Jeg skrev en gang et blogginnlegg om Jul i mine tekster, for å oppsummere litt. Jeg har ellers ofte kost meg stort ved å lese andres julehistorier også, noe jeg fortalte om på bloggen i blogginnlegget Jul i barnelitteraturen tidligere.

Dikt: Ord om blogging og ideer.

Kjære leser!

I går kveld skrev jeg et dikt. Det er ikke akkurat verdens beste nei, det ble skrevet på impuls og i en fart, så graden av planlegging er ikke akkurat overhengende. Men... Ok, du skal få se det her på bloggen likevel, hvis du lover å ikke le ;-) Forsøkte å dytte inn vagt noen av bloggtemaene mine innimellom, for å gjøre det litt mer personlig.

Ti år, akilles-operert og på rehabilitering.

Kjære leser!

Jeg har lovet å bli litt mer personlig på bloggen enn det jeg kanskje har vært, spesielt i det siste og i enkelte temaer. Jeg har innimellom på bloggen kommet tilbake til den aller første bloggposten Dagbok på nett, fra mai 2013.

Hva slags bloggleser er du?

Kjære leser!

Tenkte at jeg skulle forsøke å aktivisere og utfordre bloggleserne mine litt. Noen av de registrerte følgerne mine her på bloggen min synes jeg at jeg kjenner litt nå. Men det gjelder ikke alle! (Og er du registrert, forresten?)

Det er også mange andre enn de faste følgerne som leser, i følge statistikken. Jeg spent på hva akkurat du vil svare på følgende spørsmål, ja kanskje du som jeg kjenner litt faktisk har andre svar enn jeg trodde? Altså;

Rampestreker på sykehuset!

Utdrag fra dagboken min.
(Foto: Privat.)

Kjære leser!

Håper at du har det bra i det flotte sommerværet vi har for tiden!

Et av de populære innleggene på bloggen min, er innlegget om dagboken min fra oppveksten. Hm... Veldig hyggelig, det da!

Men da kan jeg jo bare fortsette, og legge ut et oppfølgingsinnlegg, også det med dagboken som tema. Denne gangen blir det et lite avsnittsutdrag fra dagboken, om ting som er relevant i forhold til egen sykdomsproblematikk fra barndommen, som sykehusbarn på det gamle Rikshospitalet.  Og nei, det er ikke alltid like kjedelig og trist på sykehus!

Ikke alltid personlig nok?

Dagbok på nett, ja... Jeg kommer stadig tilbake til den første bloggposten på bloggen min, men jeg synes ikke alltid det er så lett å virkelig skrive ordentlig dagbok på nett, en helt personlig dagbok altså. Skulle ønske jeg hadde våget å slippe meg mer løs i denne digitale dagboken innimellom, enn det jeg faktisk gjør.

Straks på familielunsj!

Det er lørdag, og klokken er 11.30. Etter medisinering og andre forberedelser, er jeg straks klar for lunsj med familien i Oslo. Underveis i planleggingen her om dagen kom det opp et forslag om å møtes fredag ettermiddag i stedet, altså i går, men det ble endret tilbake igjen. Jeg kommenterte at det passet aller best for meg med den opprinnelige planen. Jeg har som leserne av bloggen min kanskje vet faste medisindager, og innimellom er det viktig at jeg tar medisin rett før jeg drar noe sted. Ikke spør, det bare er sånn innimellom i forhold til sykdommen min.

Skribentvenner og inspirasjon i ungdomstiden.

En liten sniktitt inn i det aller helligste; bokprosjektet mitt om å vokse opp med alvorlig blødersykdom, Vi er her kommet omtrent til ungdomstiden, og jeg omtaler også et par av mine venninner her:

Barne- og ungdomstid fra perm til perm!

Dagboken min, fra barne -
og ungdomsskolen.

Først av alt: Tusen takk for respons i sosiale medier de siste dagene! Veldig hyggelig å se at leserne og tilhengerne av bloggen blir flere!

Jeg har jo sagt, ja opptil flere ganger faktisk, at jeg skal holde meg til nåtid her på bloggen, eller i alle fall til voksenlivet. Men innimellom er det fristende å dele litt fra fortiden likevel, da.

Identitet og egen sykdom.

De siste dagene har jeg fortalt mest om vanlige ting, i forbindelse med alt fra blogging til familiesammenkomster. I dag er det mandag, jeg sitter med skriving og manusarbeid. Men jeg greier ikke å la være å titte innom bloggen i dag heller!

Som jeg har nevnt tidligere, blant annet i bloggposten Å kaste seg ut i bloggverdenen - og å føle seg hjemme var det i veldig store deler av livet mitt, utrolig vanskelig å snakke om min egen  kroniske blødersykdom. Det skjedde nok en endring da jeg var nærmere 30 år, men det skulle ytterligere fem år til før jeg greide å identifisere meg med egen sykdom fullt ut. Det var et par år etter at jeg ble uføretrygdet. Jeg greide da endelig identifisere meg med blødersykdommen, ja, men å snakke om den? Nei. Kun unntaksvis.

Å dele eller ikke dele...

Det ble nok litt mye snakk om helseproblemer og indre blødninger i et par blogginnlegg nå, kanskje på tide å komme seg litt videre etter å ha lagt de siste skadene litt bak meg.

Ikke skrivesperre, men publiseringssperre?

Jeg kan egentlig bare gjenta det jeg har sagt noen ganger tidligere, om at det ikke alltid er lett å avgjøre hva man skal legge ut på bloggen. Å skrive er en ting, å lagre det for å gå i tenkeboksen er greit, men hva med det som man til syvende og sist ikke tør å publisere? Skal det bare slettes en gang for alle? Eller er det greit å ha det liggende til modning i kladdelementer en stund, for å se?

Håpløs medisinering.

Fy, for en guffen kveld! Ja, Virkelig! Jeg tror ikke jeg har klagd så mye på bloggen over uvillige blodårer og vonde transfusjoner altså, som regel går det greit med stikkingen. Ok, så må jeg kanskje stikke om igjen et par ganger fordi jeg bommer på blodåren, men i dag var det helt umulig. Har brukt ørten nåler, teller opp åtte-ni stykker etter i dag, og har et stort blåmerke på den åren jeg vanligvis pleier å bruke, fordi jeg har prøvd for mange ganger. Æsj! Eller kanskje mer Au.