søndag 7. juli 2013

Tilbakeblikk på flotte rideferier i fjellet.

Gro Jeanette Nilsen på tur over elven med hest!
Spennende når over 40 hester med ryttere
er på vei over en stor elv!
Sommer. Bare ordet smaker av ferieforventning for de fleste. Det har vært mange fine somre, men best husker jeg hesteferiene med Hemsedal Hestesenter.

Det er blitt noen år siden jeg har vært der nå, men minnet sitter spikret. Og på en blogg der et av hovedtemaene er helse, anser jeg disse ferieturene som vesentlig.
Jeg reiste på rideferie på Hemsedal for første gang i 1987, sytten år gammel. Jeg skal ikke ta hele referatet fra de 13 årene med hesteferie nå, bare noen korte glimt. For jeg må innrømme det; sommerferie blir jo aldri mer helt det samme. Jeg greide å delta på den seks dager lange turen over fjellet i mange år.
Turen var (og er, helt sikkert!) et fantastisk opplegg for folk som var interessert i hest og natur eller som falt for dette med å prøve seg på noe helt nytt. Enkelte av oss reiste tilbake år etter år etter år, ofte ble det avtalt å treffes igjen året etter på den og den datoen… Jeg var veldig mye lettere til beins den gangen enn jeg er nå. Og turen var en ganske så aktiv tur, og det kunne være greit å være i "normalt god form", med det mener jeg at turen var tilrettelagt normalt friske oppegående mennesker.


I begynnelsen var ikke formen så verst, og det gikk veldig fint. Selv om jeg måtte ta mine forhåndsregler, greide jeg å delta på dette i mange år. Vanligvis var de seks dagene, helsemessig en stor opptur for meg.
Utfordring, ja, men opptur også! Når jeg så at jeg mestret utfordringene, hesten og de lange turene på 6-7 timer i salen hver dag, der vi red fra hotell til hotell. Og ja, jeg reiste alltid på den samme rideferien. Trivdes så fantastisk godt, at noe annet var helt uaktuelt. Ofte reiste jeg med familiemedlemmer, men like ofte sammen med venner, også folk jeg hadde truffet på turen tidligere år.


Etter at hotellrommet var innsjekket og medisinene pent plassert i hotellrommets minibar, eller ev. levert i resepsjonen hvis det ikke var kjøleskap på rommet, ble hotellets bar befolket av turens mange ryttere for å feire at "Nå begynner det!". På ridedagene, når vi endelig kom slitne til bestemmelsesstedet, men med mye natur, opplevelser og hest som påfyll til sjelen og stjerner i blikket, var det godt å roe ned med de andre før man hoppet i dusjen før middag. Det var vanlig prosedyre hver gang vi kom i mål etter dagens rideøkt.


Etter en lang rideøkt på tirsdagen, kunne slitne muskler strekkes ut i badebassenget på fantastiske 
Oset Høyfjellshotell. Onsdag var det fridag, for både hest og rytter. Det betød at vi kunne være lenge oppe på tirsdagen, som var turens store festkveld.Men noe av det aller største for mitt vedkommende, tror jeg var mestringsfølelsen. Jeg kom ofte til kort når det gjaldt sportslige aktiviteter i gymtimer og annet hjemme, og da var det fantastisk å se at jeg faktisk greide å delta på hesteferie sammen med friske mennesker.


Ofte deltok jeg i galoppgruppen på turen. Det var ganske spennende, kanskje så spennende at jeg ikke greide å la være? Tenk å kunne si at jeg har vært på en ukes hesteferie og deltatt i galoppgruppen, til tross for de begrensningene, forhåndsreglene og medisinering jeg faktisk må ta? Jeg lever på dette enda, jeg! Det var virkelig utfordrende når hestene klatret oppover fjellet, eller vi red over en stor elv.


De to første årene red jeg islandsponnien Garpur, og da rakk vannet ham til langt opp på magen!
Spesielt de to-tre første årene regnet vi nesten bort og frøs litt på rasteplassene rundt bålet, likevel reiste vi tilbake igjen år etter år. Det sier ganske mye.En gang falt jeg av hesten under en galopp, men fikk stoppet ridefølget og kom meg litt mørbanket opp på hesten min igjen. Etter en times tid var vi framme ved hotellet, og da jeg forlot beitet og tok av meg hjelmen, viste det seg at den faktisk var delt i to! Resten av ferien lånte jeg ridehjelm av hestesenteret. Det har også hendt flere ganger at hesten har tråkket på meg under oppsaling, og jeg har nesten blitt sparket noen ganger. Hesten bommet, så jeg slapp den blødningen! Litt spenning i hverdagen hører vel med. Jeg lærte meg å holde et våkent øye med hestens ben under oppsaling!


Et annet av overnattingsstedene på reiseruten vår, var koselige 
Gomobu Fjellstue. I motsetning til det store Oset Høyfjellshotell, har Gomobu mer den koselige og landlige stilen. De som driver disse turene på Hemsedal Hestesenter er fantastiske og jordnære mennesker som det var lett å bli glad i. Og det var tydelig at de visste hva de drev med. Jeg må innrømme at da jeg fant dem igjen på Facebook og fikk dem som venner der, mange år etter at jeg sist hadde sett dem, var et stort øyeblikk for meg. Dette er mer enn en puslespillbrikke fra livet mitt, ettersom jeg var på den samme rideferien ikke bare en, men tretten ganger, tretten somre. Det var en fast tradisjon, og vi begynte å planlegge neste tur allerede før vi var kommet hjem!



Hest med ridehjelm! Foto: Gro Jeanette Nilsen.
Hest med hatt.
Bildet er knipset sommeren 1997.
(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)
Somrene har fått nytt innhold etter hvert, jeg ble nødt til å innse mine egne begrensninger. Jeg fikk mange gode venner på Hemsedal, noen har jeg holdt kontakten med ganske jevnt, andre har jeg plutselig funnet igjen på Facebook etter mange år. Rideferie-årene betød utrolig mye for meg rent helsemessig. Det at jeg har vært veldig glad i dyr og hester er ikke akkurat noe minus! Disse feriene har brakt meg ikke bare mange nye opplevelser, men også nye venner, ny selvinnsikt, helsemessige utfordringer og naturopplevelser. Helsemessige gevinster var det helt klart også massevis av. Samtidig synes jeg det er viktig å få frem at det å kunne reise sammen med familiemedlemmer og nære venner, og spesielt helt i starten, var helt avgjørende for meg. Men jeg ble jo mer sikker og husvarm etter hvert, og følte jeg meg veldig «hjemme» på de rideturene. Jeg var i mitt rette element, på en måte. Inspirasjon er bare fornavnet!


Jeg må nok innrømme at det etter hvert kom en økning hva gjelder hestetekster som følge av turen, ofte kom ideen mens vi var ute i naturen med hestene! Men til tross for alt dette; Verken rytter eller hest har det bra dersom ikke rytteren egentlig er frisk nok til å delta. En del av gamet er nok å vite hvor grensene går. På den siste turen var jeg i veldig dårlig form, og lurte på hvordan i all verden jeg skulle greie å gjennomføre. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen; Jeg liker å kreditere de som virkelig fortjener det, og det har jeg prøvd her også, selv om jeg er litt forsiktig med å nevne privatpersoner som ikke på forhånd er orientert. Har du som leser anledning, synes jeg du skal bevilge deg et hesteeventyr til fjells en uke. Det er virkelig en opplevelse av de helt store!
Oversiktsbilde - vi står på toppen med hestene og venter på de andre i følget. Foto: Gro Jeanette Nilsen.
Vi i galoppgruppen på toppen fotograferer
travgruppen som er på vei oppover!
(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

Det er sommer. Jeg kjenner reiseruten, selv om jeg vet den er omlagt en smule i ettertid. Jeg vet hvor på ruten ridefølget befinner seg, og sender ofte mine gamle hestevenner mange varme tanker. Jeg håper de får en fantastisk sommer. I år også!


PS:
Og til slutt vil jeg minne om dette med ulovlig kopiering. Bare for sikkerhets skyld. Det fins så mange kjedelige situasjoner  å havne oppi om man ikke tenker seg om.

PS 2: Lenken til nettstedet for Hemsedal Hestesenter er fjernet i ettertid, da de la ned virksomheten med rideturene.

Følg Gro Jeanette Nilsens skribentside på Facebook

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Har du synspunkter til dette blogginnlegget? Jeg blir glad hvis du legger igjen en kommentar! :-)