Små utdrag fra ungdomstid i selvbiografi.

"Det har skjedd ubehagelig mye negativt i det siste, både på skolen og rundt sykdommen min. Det fins grenser for hvor mye et menneske skal måtte tåle, gjør det ikke det, da? Å fokusere på lekser synes meningsløst, jeg søker trøst hos dyrene jeg til stadighet har rundt meg."

På tide med en venninnekveld!

Selfie-bilder kan jo bli
litt av hvert... :-)

Kjære leser!

Sist fortalte jeg at jeg var på bytur med familien på lørdag. Søndag var det også middagsselskap hjemme hos familiemedlemmer, og i dag hadde jeg venninnene mine An og Sarita på besøk. Mye som skjer for tiden, og innimellom er det nesten vanskelig å henge med.

Nostalgisk diktbok med tilhørende smykkeskrin:-)

Kjære leser!

I anledning Verdens poesidag som er i dag, tenkte jeg at jeg ville dele noen minner om en av mine tidligere diktbøker. På bildet ser du to skatter fra oppveksten, som jeg faktisk har enda, selv om ikke alt er i bruk lenger. Den røde diktboken er helt full av håndskrevne dikt, og jeg har tilsvarende versjoner av den i andre farger, blant annet blå, gul og grønn.

Nostalgikveld med An og Sarita!

Kaffe hos frisøren.

Kjære leser!

Jo da, faktisk gikk alt etter den nye planen på fredag. Til og med hc-bilen min oppførte seg eksemplarisk. Etter at jeg var ferdig hos frisøren, var det hjem og en liten pust i bakken, før det var tid for venninnebesøk av An og Sarita. Ingen flere motstridende planer i sikte, kjempebra!

Mer om min gamle skrivemaskin :-)

Kjære leser!

I dag må jeg virkelig referere tilbake til blogginnlegget Minne om min første skrivemaskin, og si at like før jeg begynte å blogge nå i kveld, fant jeg faktisk noen gamle kvitteringer angående nettopp den gamle skrivemaskinen. Jeg vet ikke hvor interessant dette er her på bloggen eller om det kanskje er litt for internt, men det ligger i alle fall godt innunder temaet skribentliv.

Minne om min første skrivemaskin.

Kjære leser!

En av de tingene jeg i ettertid tenker at "Denne skulle jeg fotografert før jeg kastet", er min gamle elektroniske skrivemaskin, en Brother BP-30. Jeg er nesten sikker på at kvitteringen ligger i en nostalgisk ringperm et sted, mener å ha sett den. Men selve skrivemaskinen ble kastet da jeg bodde på Vestli for mange år siden. 

Ferieportrett av meg fra ungdomstiden.

Portrett-tegning av 
Gro Jeanette Nilsen,
sommeren 1984.

Et lite ferieminne fra fortiden! I sommerferien 1984 var jeg på sommerferie med familien i daværende Jugoslavia. Her er jeg i begynnelsen av tenårene, så det begynner å bli en stund siden :-)  Portrett-tegningen av meg fra den turen henger innrammet hjemme hos mamma i Bærum.

Påsken er i gang - endelig!

Kjære leser!

Der forsvant den helgen, gitt... Men det var jo ikke vanlig helg egentlig da, etter som påskeferien har begynt. Ferien ble innledet i går med et bursdagsbesøk i familien. Veldig koselig å markere bursdag og starten på påsken samtidig.

Kjenn deg selv - Om to like stiloppgaver og to ulike besvarelser.

Jeg samlet mine gamle
stiloppgaver  i en egen bok.

Kjære leser!

Med jevne og ujevne mellomrom i løpet av livet har jeg tenkt en del på begrepet å finne seg selv, eller bli kjent med seg selv. Kanskje spesielt etter at jeg begynte å skrive bok om livet mitt, og å blogge så personlig som jeg gjør.

Artig impulsbesøk på en vanlig formiddag.

Kjære leser!

I dag har jeg latt skrivingen ligge helt til nå. Hadde besøk av mamma på formiddagen, og trodde jo at det var dagens besøk. Vi hadde et ganske bedagelig tempo, drakk litt pulverkaffe og var en tur nedom matbutikken.

Konfirmasjonssang 1985 - med litt for nære temaer?

Kjære leser!

Som jeg har antydet i forrige blogginnlegg, tenkte jeg at jeg ville vise deg noe som ble skrevet om meg og til meg, men ikke av meg. Jeg har tidligere fortalt at jeg har skrevet dikt til store anledninger, for eksempel til konfirmasjoner eller store dager i familien, for eksempel har jeg nevnt dette i blogginnlegget Skriver dikt til konfirmasjon. Jeg holdt også tale på rim da en venninne giftet seg for noen år siden. Men nå tenkte jeg at jeg skulle gå litt dypere i mitt eget liv, og vise deg den sangen som mamma skrev til meg i forbindelse med min egen konfirmasjon for en god del år siden, i mai 1985! Sangen var veldig nær og personlig, og mye var tatt rett på kornet.

Straks klar for bursdagsfeiring for venninne!

Da var det på tide å titte innom bloggen min igjen! Det skjer litt fremover, flere bursdagsselskaper, og et besøk inne i Oslo sentrum til uken som jeg for all del ikke vil gå glipp av, og noen andre konkrete ting som skal ordnes.

Skribentvenner og inspirasjon i ungdomstiden.

En liten sniktitt inn i det aller helligste; bokprosjektet mitt om å vokse opp med alvorlig blødersykdom, Vi er her kommet omtrent til ungdomstiden, og jeg omtaler også et par av mine venninner her:

Må jo holde musikktradisjonen ved like!

Også i går var jeg drittlei medisinering og stikking som gikk dårlig. Har forstått at jeg må bruke andre blodårer nå altså, tenkte på det i går også, men jeg MÅTTE liksom prøve meg i armen da vet du. Og bommet, selvsagt. Men da forflyttet jeg meg nedover på hånden med en gang, altså. Nok er nok.

Ellers så skriver jeg på et artikkelprosjekt akkurat nå, tenker at jeg kommer tilbake til det litt etter hvert. I går kveld tok jeg meg helt fri fra alt som het skriving og tenkte at nå skal jeg kople helt ut, og satte meg i godstolen for å se på Melodi Grand Prix (MGP), Eurovisjonen eller Eurovision Song Contest, for å være helt korrekt, på NRK. Spesielt morsomt er det å sitte og følge med på Twitter via mobilen samtidig, fordi det er så mange som kommenterer låter, sangere og antrekk. Jeg kommenterer ikke noe særlig selv, da jeg tenker at det er så mange andre twitrere som sier mye om det bedre enn meg, men jeg synes det er morsomt å følge med! Hm, påsto ikke jeg nettopp at jeg skulle kople helt ut? Vel det var vel fra skrivingen det. Å følge med på Eurovisjonen via sosiale medier er noe annet.

Barne- og ungdomstid fra perm til perm!

Dagboken min, fra barne -
og ungdomsskolen.

Først av alt: Tusen takk for respons i sosiale medier de siste dagene! Veldig hyggelig å se at leserne og tilhengerne av bloggen blir flere!

Jeg har jo sagt, ja opptil flere ganger faktisk, at jeg skal holde meg til nåtid her på bloggen, eller i alle fall til voksenlivet. Men innimellom er det fristende å dele litt fra fortiden likevel, da.

Mange personlige bloggkommentarer!

Da var påsken 2015 over! Etter mye aktivitet de første påskedagene, med både bilverksted, familiemiddag, frisørtime, lunsjavtale og koselig middag ute på skjærtorsdag, hadde jeg en stille og rolig langfredag, deretter en ganske produktiv påskeaften skribentmessig og deretter en rolig søndag, og så en påfølgende 2. påskedag-mandag fylt med redigering av nettside. Med andre ord har jeg fått gjort litt av hvert.

Kryssordvinner - det fikk meg i bedre humør!

Kjære leser!

Som jeg har vært inne på tidligere, var det vanskelig for meg å akseptere blødersykdommen da jeg var barn og ungdom, ja faktisk enda lenger enn det også. Det å lokke meg til å være med når det var årlig kontroll på "Institutt for blødere" var ingen enkel sak for mine foreldre, ei heller å få meg til å skjønne at blødermedisin var til for å hjelpe meg.

Uvant å snakke åpent om blødersykdom og grunnskoletid.

I forrige blogginnlegg Ivrige manustanker fortalte jeg deg om en veldig inspirerende skriveøkt, slik det gjerne er når jeg blir inspirert nok. For tiden er det imidlertid mye mer langsiktig tenking, om hvordan jeg skal komme videre med manuset. Det er ikke så ofte lenger at jeg går inn og retter på så store sekvenser, da dreier deg seg oftere om småfeil jeg finner.

Litterært drama fra ungdomstiden.

En gang på slutten av åttitallet, da jeg var atten år gammel, lånte jeg en bok av en venninne. Boken kjenner du kanskje, det var romanen Drama med Hilde, av Vigdis Hjorth. Den gangen var den ganske så fersk, boken ble utgitt i 1987. Jeg har i alle år etterpå husket den som en artig bok som det ikke var mulig å legge fra seg, og da jeg var ferdig med den, leste også moren min den boken, før jeg leverte den tilbake til barndomsvenninnen min, som for øvrig også var en av de venninnene jeg skrev "bok" sammen med i ungdomstiden.

Stor utvikling på medisinfronten, men sykdommen er jo der.

Jeg kom tilfeldigvis over en ny artikkel, som handlet om blødersykdom og hvordan de som vokser opp med sykdommen i dag ikke er like syke som oss med blødersykdom som vokste opp på sytti og åtti-tallet. Eller enda tidligere. Dette fordi medisinene som brukes i dag er betraktelig bedre enn i min barndoms- og ungdomstid.

Det er min nåværende tilsynslege på Senter for sjeldne diagnoser som er intervjuet i artikkelen. Dette er ikke den legen jeg har nevnt tidligere og som var tilsynslegen min under oppveksten min, men den legen som tok over etter ham. Artikkelen Fremskritt i forskningen om blødersykdom er tydeligvis publisert i dag, på nettstedet Kroniske sykdommer.