 |
| Jeg samlet mine gamle stiloppgaver i en egen bok. |
Med jevne og ujevne mellomrom i løpet av livet har jeg tenkt en del på begrepet å finne seg selv, eller bli kjent med seg selv. Kanskje spesielt etter at jeg begynte å skrive bok om livet mitt, og å blogge så personlig som jeg gjør.
Imidlertid er begrepet velkjent fra før. Da jeg gikk i 2. klasse på Nesbru videregående skole i 1988 var dette temaet blant mulige valg, en gang jeg skulle skrive stil. Da jeg så alternativene, visste jeg med en gang hvilken oppgave jeg måtte velge. Det var som den snakket til meg. Normalt valgte jeg "Tolk og analyser"- varianten, denne gangen måtte jeg velge annerledes, i følge min egen magefølelse. Rart det der. Det var som om teksten valgte meg, ikke motsatt. Jeg har hatt slike opplevelser senere også, og har lært meg å lytte til det.
Både jeg og norsklæreren var visst fornøyd med besvarelsen, for jeg fikk en god karakter på den stilen, syntes jeg selv. Jeg fikk karakteren 5. I og med at jeg har den stileboken enda er det interessant å se tilbake. Jeg syntes jeg hadde flere fine betraktninger i den stilen, men i tillegg så var jeg veldig personlig. Det hadde ingenting med blødersykdommen min å gjøre altså, den fortalte jeg jo ingen om, som du vet. Det var nok mer rent generelt, om synet på livet og så videre. Det er kanskje mulig at jeg tjente litt på å tørre å være så personlig som jeg var.
Jeg hadde en norsklærer som jeg syntes jeg kom ganske godt overens med, og kanskje var det grunnen til at jeg våget å være så ærlig i den stilen. Normalt valgte jeg ofte de der "Tolk og analyse'r"-stilene, og syntes jeg fikk til dem til ganske bra. I stilen "Kjenn deg selv" var det imidlertid mye mer personlighet over det hele, og en helt annen type stiloppgave. Men nå skal du høre.
Året etter byttet jeg skole for å fullføre artium med den studieretningen jeg hadde valgt. De første to årene på Nesbru var kun et toårig grunnkurs, deretter tok jeg det siste året på Rosenvilde videregående skole.
En dag dukket akkurat den samme stiloppgaven om å kjenne seg selv opp på den nye skolen. Akkurat samme ordlyden i oppgaven, men som sagt en annen skole og en annen lærer. I tillegg hadde det jo gått et helt år, men jeg hadde fremdeles stileboken fra året før.
Jeg må nok innrømme at jeg brukte en del av innholdet fra året før. Men det var jo ikke juks, det var jo meg selv som hadde skrevet den stilen. Samtidig så jeg jo at det var flere detaljer som passet i den første versjonen som ikke passet i den andre. Mye hadde skjedd det året, jeg hadde jo både byttet skole, begynt på russeåret og hadde nok et litt mer distansert syn på et par ting jeg skrev om året før. Derfor kuttet jeg en god del i de litt personlige betraktningene, og jeg visste også at den nye norsklæreren jeg hadde det siste året nok var en litt annen mennesketype og virket på meg litt mer upersonlig enn den forrige. Det er slett ikke sikkert at det stemte, men det var min tolkning der og da.
Konklusjonen er at mye av stilen var den samme, men jeg hadde kuttet og endret en del, så stilen var over en side kortere, og mindre personlig. Karakteren denne gangen ble en karakter under forrige gang. Jeg fikk 4 nå.
For meg var det jo tilfeldigheter at den samme stilen dukket opp to ganger, men det var interessant å se forskjellene i både skrivemessig og karaktermessig. I tillegg til at det som sagt lå et skoleår og et skolebytte i mellom. Jeg var selvsagt glad for at en del av den første stilen kunne brukes om igjen, men det var altså ikke det som var hovedpoenget her. Jeg syntes faktisk jeg lærte litt om flere ting, både om meg selv og om stilskriving.
Moralen er; Kast ikke de gamle stilebøkene dine. Du vet aldri når du får bruk for dem. Jeg blar tilbake enda jeg, etter at jeg begynte på denne bloggen og å skrive på heltid, synes jeg det har vært veldig nyttig! En gang limte jeg de ulike stilebøkene fra videregående sammen og laget en felles perm til dem! (Se bilde øverst på siden.)
Har du tatt vare på dine stilebøker?
Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!
--------------------------------------------------------------------------------------------
Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.
Hei! Rar det der å skulle skrive samme stil to ganger. Det må jo bety at hver enkelt oppgave ikke er låst til ett klassetrinn, jeg har alltid trodd at de var det. Men fint at du erfarte at du hadde behov for å gjøre det annerledes. Vi vokste nok ganske kjapt i den alderen, ble litt mer modne på bare ett år. Sånn er det ikke lenger, hehe.
SvarSlettJeg har tatt vare på de fleste stilene mine, akkurat hvilke klassetrinn husker jeg ikke nå. Tror de befinner seg i feriehuset. Jeg pleide også å få gode karakterer, særlig på ungdomsskolen, men falt nok litt på videregående, da ble vel kravene plutselig løftet litt og det ble mindre fritt i forhold til å skrive kreativt etc. Mye er nok avhengig av læreren også, to lærere ville trolig gitt de fleste stilene ulik karakter. Så selv om du fikk 4 ofg ikke 5, er det ikke nødvendigvis fordi stilen var dårligere. God søndag videre!
PS: Og jeg hr oppdaget påskegistorien din men sparer den til jeg tar påskefri :)
Hei! Takk for et langt svar! Ja, jeg syntes var litt interessant med de to stilene i og med at ordlyden på oppgaven var den samme. Gøy å høre at det ikke bare er meg som er så sær at jeg tar vare på stiloppgaver. Mener at jeg har de fra grunnskolen også et sted. Men på videregående var jeg fast bestemt på at stiloppgaver skulle spares på, tror jeg tenkte allerede da at jeg skulle eller kunne bruke dem senere i "forfatterkarrieren" min, hehe. Sier det litt humoristisk nå, men det var fullt alvor den gangen, jeg drømte om å bli ferdig med skolen så jeg kunne skrive mer.
SvarSlett