Skravlekveld med An og Sarita!

I dag har jeg hatt ordentlig koselig venninnekveld med An og Sarita her hjemme. De siste årene har vi har vært alt for opptatte på hver vår kant, og bor langt fra hverandre, spesielt Sarita som bor i Sverige.

Flott feiring av min femtiårsdag.

Bursdagspynten var
selvsagt på plass!

Lørdag var det flott feiring av min 50 års-dag, på restaurant Kaktus på Lilleaker i Oslo. Valget av restaurant er et resultat av flere ting. Jeg feiret også min 40 års-dag der i sin tid, og syntes det var et veldig greit sted for en sånn dag. Noen i familien kjente stedet fra før, og selve restauranten ligger rett ved den blokken der faren min og tanten og onkelen min vokste opp. Sånn sett er det faktisk litt nostalgi oppi det hele.

Påskefeiring og diktanalyse.

Påskefrokost i Vestby.

Det ble mer påskefeiring senere i påsken også, enn det jeg hittil har nevnt. Onsdag var jeg på koselig påskefeiring i Vestby hos familien, og overnattet der til skjærtorsdag. Deilig påskemiddag, og veldig god påskefrokost ble det også. Bildet ble tatt litt sent uti frokosten... Siden vertskapet skulle avgårde på jobb skjærtorsdag (!), kjørte jeg hjemover ganske tidlig på dagen.

På tide med en venninnekveld!

Selfie-bilder kan jo bli
litt av hvert... :-)

Kjære leser!

Sist fortalte jeg at jeg var på bytur med familien på lørdag. Søndag var det også middagsselskap hjemme hos familiemedlemmer, og i dag hadde jeg venninnene mine An og Sarita på besøk. Mye som skjer for tiden, og innimellom er det nesten vanskelig å henge med.

Oppbruddstaklinger - før og nå.

Kjære leser!

Sist fortalte jeg om at jeg hadde mistet min faste hjemmehjelp gjennom mange år. Det er noen dager siden, og jeg må nok si at jeg mistet litt av fokuset i forbindelse med dette. Jeg er nok generelt dårlig på å takle det som har med oppbrudd eller større endringer å gjøre. Aller mest dreier det seg om folk som jeg enten har kjent lenge, synes jeg har noe til felles med, eller som jeg liker godt. Sånn har det alltid vært. I tillegg kommer usikkerheten - for hva skjer egentlig etter oppbruddet? Er dette personer man aldri kommer til å se igjen, eller hva skjer nå? Sånt kan kverne rundt i hodet på meg i lang tid, avhengig av situasjon og relasjon. Enkelte ting blir man liksom aldri helt ferdig med.

Ble utfordret med analyse av diktet mitt!

Kjære leser!

Diktet Tusen tårer  av
Gro Jeanette Nilsen
er fremdeles populært.

Tirsdag kveld plinget det i innboksen min på Facebook, og ei jente jeg ikke kjente og som gikk på ungdomsskolen hadde et interessant spørsmål til meg. Hun lurte på om jeg kunne svare på noen spørsmål om diktet mitt Tusen tårer. Hun skulle skrive en skoleoppgave, og hadde valgt mitt dikt. Jeg er alltid litt skeptisk til å svare fremmede på Facebook, men hun her var tydelig oppdatert på diktet mitt og virket seriøs.

Minne om min første skrivemaskin.

Kjære leser!

En av de tingene jeg i ettertid tenker at "Denne skulle jeg fotografert før jeg kastet", er min gamle elektroniske skrivemaskin, en Brother BP-30. Jeg er nesten sikker på at kvitteringen ligger i en nostalgisk ringperm et sted, mener å ha sett den. Men selve skrivemaskinen ble kastet da jeg bodde på Vestli for mange år siden. 

Påsken er i gang - endelig!

Kjære leser!

Der forsvant den helgen, gitt... Men det var jo ikke vanlig helg egentlig da, etter som påskeferien har begynt. Ferien ble innledet i går med et bursdagsbesøk i familien. Veldig koselig å markere bursdag og starten på påsken samtidig.

Kjenn deg selv - Om to like stiloppgaver og to ulike besvarelser.

Jeg samlet mine gamle
stiloppgaver  i en egen bok.

Kjære leser!

Med jevne og ujevne mellomrom i løpet av livet har jeg tenkt en del på begrepet å finne seg selv, eller bli kjent med seg selv. Kanskje spesielt etter at jeg begynte å skrive bok om livet mitt, og å blogge så personlig som jeg gjør.

Artig impulsbesøk på en vanlig formiddag.

Kjære leser!

I dag har jeg latt skrivingen ligge helt til nå. Hadde besøk av mamma på formiddagen, og trodde jo at det var dagens besøk. Vi hadde et ganske bedagelig tempo, drakk litt pulverkaffe og var en tur nedom matbutikken.

Straks klar for bursdagsfeiring for venninne!

Da var det på tide å titte innom bloggen min igjen! Det skjer litt fremover, flere bursdagsselskaper, og et besøk inne i Oslo sentrum til uken som jeg for all del ikke vil gå glipp av, og noen andre konkrete ting som skal ordnes.

Når teksten velger meg.

Tusen takk for fine kommentarer på bloggposten Med i bokprosjekt! Og som jeg nevnte i en kommentar så følte jeg fra starten at dette er et prosjekt som er veldig meg, en tekst som nesten var ment for at jeg skulle skrive den :-)

Brukte rullestolen som trillebår.

I bloggposten Travel mandag og slitne stoler for en stund siden, nevnte jeg at jeg hadde kontaktet hjelpemiddelsentralen. Vel, i dag kom det ny kjøkkenstol, pluss at de tok med seg den gamle, som ikke var helt god, for å si det på en pen måte. Det er litt slitsomt å gå flere timer og vente på folk som skal komme og levere ting, fordi en ikke greier å konsentrere seg om andre ting mens en venter, i hvert fall er det sånn med meg. Men sånn er det bare.

Det skjer litt mye for tiden, som jeg har vært inne på i de siste bloggpostene. I dag har vi fått container i borettslaget, den står til i morgen, så jeg har forsøkt å rydde litt både i boden og inne, på jakt etter ting å fore den med! Imidlertid synes jeg ikke det er så lett, og det er heller ikke alt som kan kastes der. Elektriske ting for eksempel, skal man ikke kaste der. Ble kvitt et digert keramikk-fat jeg hadde laget i formingstimene på Rosenvilde videregående skole for omtrent tjuefem år siden, et fat som kanskje var morsomt å ha i utgangspunktet, men det tok alt for mye plass, og det var jo rimelig gammelt, ja. Og så røk det med noen blomsterpotter, dårlige ringpermer etc., ja du vet hvordan det er når man rydder. Det er utrolig hva som dukker opp. Men det ble ingen spesielt store saker egentlig.  Jeg har også tatt kontakt med den riktige etaten (endelig) som har å gjøre med handicapbeviset til bilen, som jeg nevnte sist. Mye styr det der.

Jentekveld med gode venninner - om enn litt redusert.

Endelig en ordentlig jentekveld igjen med An og Sarita! Ingenting er som den gode gamle jentegjengen fra nittitallet. Jeg skulle treffe dem på Yayas i Oslo sentrum onsdag ettermiddag, men det føltes som en evighet før jeg kom dit. Et par timer før jeg skulle dra, jeg holdt på å forberede meg på det, greide jeg å slå ryggen helt vrang bare fordi jeg nøs! En brå bevegelse som tydeligvis slo helt ut så jeg knakk sammen. Så det var bare å legge seg i senga og forsøke å rette seg ut.

Oppvekst med kontraster.



Medisinering hjemme -
en vanlig situasjon.

Det sies at dårlig selvtillit kommer av redsel. Redsel for å ikke strekke til, redsel for å bli utestengt. Redsel for å ikke bli godtatt. Jeg kan ikke snakke for andre, men når det gjelder meg selv, stemmer mye av dette. Redselen for å ikke bli godtatt fordi jeg ble sett på som litt annerledes enn mine jevnaldrende på grunn av sykdom, gjorde noe med meg da jeg vokste opp. Og det har fulgt meg langt opp i voksen alder, selv om mye er blitt bedre. Man kan bearbeide mye, men det er lett for at ting kan henge igjen. Det er ikke bare å skru av en bryter og vips, så er alt helt fantastisk, alle er bestevenner og verden har glemt alt som ikke er bra.

Jul i barnelitteraturen

Bildet er hentet fra Anne-Cath. Vestly's  historie
om julegaveverksted, hos mormor og de åtte ungene.

I forrige innlegg Jul i mine tekster, sa jeg litt om jul i nettopp den sammenhengen. Men hvordan er det med julen ellers i barnelitteraturen? Jeg vil her trekke frem to barnebokforfattere.

Det fins mye inspirasjon i  julelitteratur utgitt av kjente forfattere, kanskje spesielt innenfor barnelitteratur. Når det gjelder barnebokforfattere og spesielt den litt eldre barnelitteraturen, vil jeg for det første trekke frem Sveriges Astrid Lindgren. Hun utga flere julehistorier. Hva med for eksempel "Jul i Bakkebygrenda" (1946), "Jul i stallen" (1961), Pippi Langstrømpe har juletrefest (1979), "Juleferie er et godt påfunn, sa Marikken" (1994) Mange av Lindgrens julehistorier er dessuten samlet i boken Julefortellinger (2009).

Vi finner også julen beskrevet hos norske Anne-Cath. Vestly , men i noe mindre grad etter hva jeg har kunnet se i allefall, men jeg har nok ikke lest alt. Vestly har en litt annen måte å fortelle på enn Lindgren, og trekker julen mer inn i handlingen på større bøker, mens Lindgren gjerne har rene julefortellinger. I Vestly's bøker finner vi julen beskrevet for eksempel i kapittelet "Mandel i grøten" i boken "Marte og mormor og mormor og Morten" (1959), men også om hvordan de lagde julegaver til hverandre. Bare for å nevne noen eksempler på barnelitteratur som nevner julen, men det fins selvsagt veldig mange flere.

Vi kan også gå enda lengre, og nevne noen av de populære julekalenderseriene som har gått i barne-tv. Bjørn Rønningens Jul i Skomakergata (1979) falt jeg veldig for og var glad i da jeg vokste opp, selv om jeg siste gangen jeg så den forsto at den kanskje ikke henger helt med i tiden lenger, dessverre. Når det gjelder julekalendere må også Amalies jul (1995) nevnes, og selvsagt Jul i Blåfjell (1999) som jeg de siste årene synes har vært den aller beste.

Bildet øverst på siden er hentet fra et av Anne Cath. Vestly's postkort som hun sendte meg for mange år siden, sannsynligvis julen 1988. Brevvekslingen med Anne-Cath. Vestly er beskrevet i et tidligere blogginnlegg. Hun har ikke datert akkurat denne hilsenen, men sannsynligvis er det rett etter at jeg hadde skrevet særemne om henne på Rosenvilde videregående skole i 1988, ettersom hun nevner særemnet mitt i teksten på kortets bakside.

Hvilket forhold har du til julelitteratur?

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre! Og følg meg gjerne!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Svar på spørsmålene rundt bokprosjektet mitt.

Ja vel, greit, her kommer den. Den posten vet du, som du kanskje har ventet på, men kanskje ikke vet om det en gang. Det gjelder også deg som har fulgt bloggen min litt under bordet og ikke våget å bli en følger, men som sitter med tusen spørsmål, du kan slutte å bite negler eller tromme nervøst med fingrene på bordet. For her kommer kanskje noen av svarene.

Det er helt riktig at jeg skriver bok om livet mitt, som flere nå for lengst har gjettet eller lest mellom diverse skrevne eller uskrevne linjer. Men du som kjenner meg, hvor og når kjenner du meg fra? Det er egentlig det som er spørsmålet. Hvis du ble kjent med meg etter, skal vi runde av skikkelig og si etter år 2000, ja da har du svært lite å frykte. Mesteparten av boken handler om min barndom og ungdomstid, men selv ikke innunder der kommer alt med, ettersom fokuset ligger på helse (ikke allmenn helse, men sykdommen min), krydret med en porsjon litteratur.

Enkelte av mine venner eller bekjente har fått enten beskjed eller et lite hint om at de er nevnt i manuskriptet. Det fins også folk jeg har fått skriftlig tillatelse fra. Allerede. Men prosjektet mitt er supervanskelig å få igjennom hos forlagene rundt omkring. Boken er skrevet, tilbakemeldingene fra forlagene  er gode, men til tross for det møter jeg masse motstand. Nå har manuskriptet vært levert eller sendt til et forlag, tilbrakt et par måneder på forlaget, sendt tilbake til meg, gjennomgått på nytt, sendt til nytt forlag, tilbrakt et par måneder på forlaget igjen, sendt tilbake til meg.... Og så videre. Det er en evig runddans det der. Noen ganger etter to måneders venting får jeg svar på manus med kun avslag og det er det, i tillegg til at det de siste årene kun har kommet  i brevs form med beskjed om at hvis jeg vil ha manus tilbake må jeg ringe dem. Helt greit det altså, for manus må ofte skrives om og rettes litt på uansett.

Det glimter til innimellom, med enkelte forlag som faktisk har tatt seg tid til å kommentere manuset, gitt meg oppbakking og gode råd. Da føler jeg meg virkelig sett av forlaget, og det kjennes godt. Likevel blir det avslag fordi forlagene ikke tør, som jeg har skrevet om på bloggen min før. Det er svært vanskelig for dem å gå ut av komfortsonen, de må holde seg innenfor A4, det er jo tryggest for dem! Vet du om et forlag som faktisk TØR å satse og i tillegg ville passe, så ta gjerne kontakt med meg! Dette er virkelig en frustrerende situasjon, og jeg trenger akkurat ditt gode råd mer enn du tror!


Jeg er selvsagt også superglad om du vil støtte meg ved å følge og kommentere poster på bloggen min, eller gjerne også på skribentsidene mine på Facebook og Twitter. Men hvis du har et godt råd når det gjelder forlag, så nøl ikke med å ta kontakt! På forhånd tusen hjertelig takk!

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre! 



--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Brevvekslet med Anne Cath. Vestly i mange år.

Koselig med personlig hilsen
fra Anne-Cath. Vestly.

Det hele startet med at jeg skulle skrive et særemne i norsk på Rosenvilde videregående skole i 1988, og valgte barnebokforfatter Anne-Cath. Vestly som tema. Som barn hadde jeg lest det aller meste hun hadde skrevet, så hun var et naturlig valg. Jeg tok derfor kontakt, for å høre om hun hadde noe informasjon og kanskje et bilde å sende meg?

Det tok ikke lang tid før jeg fikk en stor bunke med papirer i posten, deriblant informasjon om forfatterskapet, bøkene og flere bilder i tillegg til et brev. Her ville jeg få litt å drive med fremover! Et av mine prosjekter var selvsagt å sende et brev tilbake og takke for alt sammen.

Flott bryllup for god venninne!

Flott og høytidelig i Grorud kirke.

Lørdag 15. juni var den store dagen for min venninne An fra videregående skole, og hennes utkårede. Og igjen ble det utfart for Sarita og meg. Jeg nevnte litt om jukseturen vår og om å ta det å glede seg på alvor i forrige innlegg. Men endelig var det alvor.

Ønsket om fint vær gikk i oppfyllelse, det kunne nesten ikke blitt bedre! At det blåste litt, gjorde bare at det ikke ble for varmt, ellers var det sol og flott fotovær, til glede for oss alle. Jeg var tidlig ute på Grorud stasjon med bilen, det var omtrent et kvarter til toget til Sarita skulle ankomme. Og toget, det hadde bestemt seg for å være i rute denne solskinnsdagen. Veldig bra!

Sarita og jeg var kjempeglade for å bli invitert i bryllupet til vår felles venninne An som vi traff for hele 25 år siden! Fra ungdomstiden huskes An som venninnen med det sprudlende humøret. Etter dandering av gaveposer og bagasje i bilen, Sarita og jeg skulle tross alt overnatte på hotell så litt hadde vi jo med oss, kjørte vi opp til Grorud kirke. Vi var ikke først, men ganske tidlige.

Før jeg går videre nå, vil jeg si at det ikke kommer personlige bryllupsbilder av mine venner brudeparet i denne posten. Brudeparet ønsker ikke bilder offentlig på nett, og det er det viktig å respektere. Sarita er vant til å være i offentligheten, så henne kan jeg nevne.

Selv om det ikke blir brudebilder her, skal jeg nok greie å finne noen andre fotos. Men jeg kan vel få lov til å fortelle at bruden var helt nydelig i den kritthvite, flotte brudekjolen, brudgommen var også veldig flott!

Det var et stort øyeblikk da An ble fulgt opp til alters av sin far, og til brudgommen som stod og ventet. Det er fantastisk flott å være tilstede i et slikt øyeblikk, når det handler om en god venninne som jeg har kjent i tjuefem år! Det er noe spesielt ved så gamle venner. Man har ofte en dypere innsikt og forståelse, eller flere linker tilbake i tiden om du vil, enn det en har ved venner en har kjent en kort periode. Selv om det selvsagt er veldig verdifullt det også. Men tilbake til nåtiden; Dette er et minne for livet. For alle sammen. Og jeg er veldig imponert over at bruden sang i kirken, det var høytidelig og flott!

Venninnedag med Sarita - Eller: Vi jukset litt :-)



Tar du bilde NÅ igjen, Sarita? Ok...

Dette har vært en flott dag sammen med venninne Sarita. Vi skal om få dager i bryllup for vår felles venninne An og hennes utkårede, og jeg skal kjøre bilen. De som kjenner meg vet at jeg helt ærlig har en elendig stedsans, men nå vet jeg i alle fall hvor jeg skal rent retningsmessig.

Likevel fant vi ut at vi skulle ta en liten generalprøve på hele turen kombinert med en venninnelunsj. Greit å varme opp litt, er det ikke det da? Vi ville gjerne finne ut hvor lang tid vi brukte, hvordan ting passet inn med toget til Sarita, vi er på detaljplan med andre ord. Her er det snakk om å ta det å glede seg på alvor!