Oppdatering av innholdsfortegnelse, og diverse annet.

Jeg ser jeg har glimret med med mitt fravær her på bloggen, vi er jo lang uti november allerede! Jeg har vært fullt opptatt med manuskriptet i det siste. Blant annet har jeg arbeidet med å sette opp innholdsfortegnelsen på nytt, synes det ser mye bedre ut nå.

Rampestreker på sykehuset!

Utdrag fra dagboken min.
(Foto: Privat.)

Kjære leser!

Håper at du har det bra i det flotte sommerværet vi har for tiden!

Et av de populære innleggene på bloggen min, er innlegget om dagboken min fra oppveksten. Hm... Veldig hyggelig, det da!

Men da kan jeg jo bare fortsette, og legge ut et oppfølgingsinnlegg, også det med dagboken som tema. Denne gangen blir det et lite avsnittsutdrag fra dagboken, om ting som er relevant i forhold til egen sykdomsproblematikk fra barndommen, som sykehusbarn på det gamle Rikshospitalet.  Og nei, det er ikke alltid like kjedelig og trist på sykehus!

Oppvekst med kontraster.



Medisinering hjemme -
en vanlig situasjon.

Det sies at dårlig selvtillit kommer av redsel. Redsel for å ikke strekke til, redsel for å bli utestengt. Redsel for å ikke bli godtatt. Jeg kan ikke snakke for andre, men når det gjelder meg selv, stemmer mye av dette. Redselen for å ikke bli godtatt fordi jeg ble sett på som litt annerledes enn mine jevnaldrende på grunn av sykdom, gjorde noe med meg da jeg vokste opp. Og det har fulgt meg langt opp i voksen alder, selv om mye er blitt bedre. Man kan bearbeide mye, men det er lett for at ting kan henge igjen. Det er ikke bare å skru av en bryter og vips, så er alt helt fantastisk, alle er bestevenner og verden har glemt alt som ikke er bra.