 |
| Dagboken min, fra barne - og ungdomsskolen. |
Jeg har jo sagt, ja opptil flere ganger faktisk, at jeg skal holde meg til nåtid her på bloggen, eller i alle fall til voksenlivet. Men innimellom er det fristende å dele litt fra fortiden likevel, da.
Sånn som denne for eksempel, her har du tenåringsdagboken min! Det er egentlig mange dagbøker, som ble satt sammen til slutt. Jeg lagde som du ser en perm til den også, og alt i alt var det jo et stort prosjekt, her har du mye av ungdomstiden min. Det fins en dagbok til også. Jeg kan nevne at den andre har en rød perm, noe som er helt bevisst, for å synliggjøre noen kontraster.
Men nei da, det er slett ikke alt fra dagbøkene mine som er kommet med i det virkelige bokmanuset om oppveksten min! Snarere tvert imot, det er kun et svært lite utvalg som er nøye vurdert og tatt med, og som har relevans for bokens hovedtema. Dette i forbindelse med det å leve med kronisk sykdom, og litt om skoletid og skriving. Etterpå er det redigert og satt sammen på en annen måte. Ikke så veldig mange som har noe å frykte her, men noen velvalgte gloser har jeg nok i helt konkrete tilfeller, der jeg mener det er på sin plass. Samtidig har jeg også en god porsjon ros å dele ut! Uansett, jeg er sikker på at du som leser ikke vil ta noen skade av det, enten du kjenner meg eller ikke! Har du noen gang ført dagbok?
Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!
--------------------------------------------------------------------------------------------
Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.
Hei! solid dokumentasjon du har der! Det litt triste med sånne dagbøker, synes jeg, er at det svært sjelden er noen som får lese dem. Jeg ser for meg at dagbøker skrevet over tid faktisk kan være interessante i mange sammenhenger. Men ja, de er vel heller ikke skrevet for at andre skal lese, tvert i mot :)
SvarSlettJo, jeg skrev faktisk dagbok i tenårene, om enn sporadisk. Det gikk nok mest i hva vi gjorde da og da, og ikke så mye følerier. Husker at jeg brukte aliaser for flere i omgangskretsen, eller jentene jeg var forelsket i etc.Har tatt vare på bøkene, men aldri lest det jeg skrev. Sikkert mye der som jeg har glemt. En dag skal jeg selvsagt lese dem, og da spørs det jo om jeg husker hvem som skjulte seg bak kallenavnene :)
God helg!
Hei, og takk for svar! Jeg tror vel det er litt av poenget ved dagbokformen at ingen kommer til å lese dem bortsett fra skribenten selv. Eh... ja bortsett fra dagbok på blogg da, men du skjønner hva jeg mener. Men ikke for det, jeg ser at noen av dagboknotatene mine ble skrevet som om jeg skrev det til en usynlig leser. Det var vel skribenten i meg som egentlig ville ut i lyset :-) Men det er vel også sånn at man binder seg litt opp hvis man vet at man har lesere. En skriver ikke absolutt alt, da kanskje? Det er jo et veldig interessant spørsmål for oss bloggere også!
SvarSlettHe he, det lyder kjent! Jeg hadde også aliaser på folk en periode, men jeg førte også en liste over hvilke navn som sto bak hvilken alias. Den listen oppbevarte jeg ikke sammen med dagboken, men i et hemmelig skrin :-) Imidlertid varte det bare en kort periode, jeg droppet aliasene, ettersom jeg følte at det ble litt kunstig og en smule omfattende på den måten.
Gøy å høre at du også førte dagbok :-) Jeg følte meg nemlig litt sær for akkurat det med dagboka. Men er ikke skribenter innimellom litt sære? Med positivt fortegn, selvsagt :-)
Jeg tenker ikke på det å skrive dagbok om sært i det hele tatt. Nå skriver jo "alle" dagbk på facebook, og det blir ofte mye mer detaljert enn gamlemåten, med dagens antrekk og dagens middag og no godt i glasset =hjerte.
SlettForresten - hvis du ikke trodde at andre skulle lese dagboken din - noensinne - hva var da poenget med alias? ;) Ok, det var vel alltid en risiko for at nysgjerrige søsken eller andre skulle komme over notatene.
Hehe, du har nok noen poenger der, ja. Jeg hadde ikke vanligvis alias, det var vel kun en periode jeg prøvde meg litt frem fordi jeg nok hadde noen tanker om at et lite utdrag fra dagboken kanskje kunne brukes som en virkelighetshistorie en gang - i et ukeblad eller noe :-) Tror jeg syslet med tanker om å skrive bok om livet mitt allerede den gangen, selv om det nok ikke var så veldig gjennomtenkt enda... :-)
SvarSlettJa, nå har alle sin egen online dagbok både her og der på nettet - det er en kjempespennende utvikling :-) Før i tiden hadde jeg en del brevvenner, den gangen var det mange av mine venner som slett ikke var interessert i brevskriving. Nå skriver alle mail og meldinger til hverandre :-) Hurra for positiv utvikling :-)