Bildevideo om meg er sluppet!

Gro Jeanette Nilsen - nå også i
 bildevideo-prosjekt, 2019!

I dag ble bildevideoen om meg sluppet, på Facebook-siden til Sjeldendagen! Som jeg har vært inne på i tidligere blogginnlegg, så var dette prosjektet en litt annerledes måte å gjøre det på, en litt ut-av-komfortsonen-måte, hvis du skjønner. Men det er både spennende og moro å prøve noe nytt!

Spent på vurderingen av novelle.

Da er jeg tilbake igjen. Som du kanskje skjønte tilbakedaterte jeg det forrige blogginnlegget mitt litt, for at det skulle bli mer riktig. Og det var et innlegg som tok litt tid å skrive, i og med at jeg hadde behov for å la informasjonen synke før jeg kunne skrive noe om det, samt at jeg syntes det var vesentlig at noen andre skrev noe om temaet før meg. 

Slutt for fantastiske Hemsedal Hestesenter.

Besøker Hemsedal
Hestesenter, sommeren 2016.

Det er faktisk en uke siden siste innlegg på bloggen min, og jeg sa da at jeg hadde fått inspirasjonen tilbake. Det har jeg jo også, men det skjer så mye annet også som greier å distrahere meg litt.

Denne uken kom nyheten om at Hemsedal Hestesenter legger ned driften. Etter hele 35 år er det selvsagt veldig forståelig, men utrolig vemodig likevel. Alle eventyr slutter jo en gang... Jo da, jeg forstår det. Og jeg har jo ikke deltatt på rideturene på mange år. Likevel føles dette utrolig trist, og faktisk litt personlig også...

Besøk av barndomsvenninne, og boksalg.

Kjære leser!

Som fortalt i forrige innlegg på bloggen, var det flere ting som skulle skje på en gang i dag. Jeg hadde bestilt medisinlevering her hjemme, og samme kveld som jeg bestilte, ble det klart at ei av mine gamle barndomsvenninner skulle komme på lunsj den samme dagen som medisinene fra sykehusapoteket skulle komme. Jeg måtte jo være hjemme og vente på bilbudet uansett jeg, så det passet bra! Vi hadde opprinnelig en plan om å møtes for et års tid siden, men det ble aldri noe av på grunn av sykdomsproblemer og elendig vær.

Det gjorde godt med en bytur.

Dagens lunsj; Fish and Chips.

Kjære leser!

Joda, jeg er tilbake igjen på bloggen, etter et par dagers pause. Alt dette med hesteulykken gjorde tydeligvis inntrykk på meg, selv om jeg ikke deltok selv. Jeg føler meg deltakende likevel, og det har kommet frem nye detaljer etter min siste oppdatering. For eksempel i artikkelen Dramatisk hesteulykke i Valdres.

Ulykke med hester på favorittferiested.

Kjære leser!

Det er snart midten av august, og jeg husker det som den fineste tiden på Hemsedal Hestesenter, da jeg deltok på alle de fantastiske ukesturene med rytterfølget for flere år siden. Det hendte jeg deltok tidligere på sommeren, men det var ofte august jeg var der, sammen med venner eller familiemedlemmer.

Noen vanlige uhell har også jeg hatt :-)

Kjære leser!

Som jeg har fortalt tidligere på bloggen, oppstår de fleste indre og ytre blødningene i forbindelse med min blødersykdom uten at jeg skader meg. Men noen såkalt vanlige uhell har jo jeg også hatt, som de fleste andre. I virkelighetshistorien min som ble utgitt i boken Turen jeg aldri glemmer fortalte jeg at jeg falt av hesten. Akkurat det er ingen spøk med min sykdom, og slett ikke på hesteferie i fjellet, langt fra Rikshospitalet og ekstra lager med intravenøse medisiner.

Tilbakemelding; Kjekt å få et innblikk i hvordan du har hatt det.

Tilbakemelding på historien
min i boken!

Kjære leser!

I går fikk jeg tilsendt en spennende mail med tilbakemelding fra en som har lest historien jeg fikk utgitt i boken Turen jeg aldri glemmer på Cappelen Damm. Nå er dette fra folk som kjenner meg, så litt internt er det jo, men en tilbakemelding er det like fullt. Dette var en stor overraskelse!

Viktigere enn jeg trodde?

Solnedgang over Oset.

Kjære leser!

Sist fortalte jeg om det å komme tilbake til ridemiljøet igjen - uten hest. Tusen takk for veldig hyggelige tilbakemeldinger! Her på bloggen fikk jeg en kommentar som gikk på om det kanskje er først nå jeg føler meg ferdig med hesteprosjektet. Ja, kanskje det. Ikke bare litterært i utgivelsen av historien, men også rent personlig ved å besøke stedet og de personene jeg kjenner der. Kanskje var det å komme tilbake viktigere for meg enn jeg var klar over? Tankevekkende, virkelig.

Et viktig kapittel rytterhistorie.

Godt å være tilbake!

Kjære leser!

Det var som jeg fortalte en stor opptur å komme tilbake til høyfjellshotellet på Oset sammen med tanten min da rytterne fra Hemsedal Hestesenter var der! Dette har stått langt opp på ønskelisten i mange år, og det er godt å endelig ha vært der! Som du sikkert har skjønt, har jeg nå kommet hjem fra "ekspedisjonen". Jeg kom hjem onsdag, men har brukt litt tid på å fordøye turen og roe litt ned.

Alle somrene på hesteryggen er som sagt noen år siden. Men ved å komme tilbake og besøke hotellet, treffe turlederne, se rytterne og hestene, ja så kom det hele veldig tydelig  tilbake igjen. Nå er det noe mer enn et gammelt minne. Ikke bare er det blitt litteratur i bok av hestehistorien min, jeg har også fått komme tilbake og gjenoppfrisket minner og opplevelser og truffet gamle kjente!

Godt å være tilbake hos hestefolket!

Beitet nedenfor
Oset Høyfjellshotell.

Kjære leser!

I skrivende stund sitter jeg på Oset Høyfjellshotell på Gol og blogger litt. Jeg må si det er stort å være tilbake på det hotellet jeg besøkte så mange ganger sammen med rytterfølget fra Hemsedal Hestesenter for mange år siden, men best av alt er at min tante og jeg fikk det til å klaffe med et besøk på det tidspunktet rytterfølget er på dette hotellet!

Bedre i ryggen, og endelig skrivelønn!

Boken jeg er med i avbildet med
ting jeg kjøpte for skrivelønnen min.

Kjære leser!

Jeg ser det er noen dager siden siste blogginnlegg. Takk for hyggelige meldinger. Jo takk, ryggen er på bedringens vei, men det er vel lov å si at jeg synes det gikk litt tregt? Tenkte at jeg ikke ville klage mer over ryggen, det var kanskje også en grunn til at jeg tok et par dagers pause fra bloggingen. I dag var jeg på kjøpesenter og handlet, og da sa ryggen fra etterpå altså, men det fortjente jeg jo. (Såpass burde jeg ha kunnet forutse!) Men det gikk heldigvis fort over.

Veldig fornøyd - og har mer på lager!

Kjære leser!

Fremdeles synes jeg det er godt å slippe å skrive i hemmelige koder, så og si, sånn som jeg gjorde før jeg kunne fortelle om boken jeg er medforfatter i. Slippe å velge sine ord med omhu, huske på hvor mye eller lite jeg har fortalt tidligere og pakke inn fakta. Det var en stor lettelse.

Det som også er viktig for meg å få sagt, og som jeg kanskje ikke har fått frem tydelig nok, er at den historien som ble utgitt nå nettopp har med mange momenter fra flere leire, altså ikke bare rideferie, men også mye helsemessig generelt og samtidig bløderrelatert, en del personlighet, ferie, dyr, familie, vennskap, oppvekst, opplevelser og skriving. Og en porsjon fotohobby. Og altså med mye relevans i forhold til det jeg skriver om på bloggen.

Det er ikke mangel på planer...

Kjære leser!

Jeg ser det er noen dager siden forrige blogginnlegg, men det har ikke vært så mye konkret å fortelle, kun halvveis ferdige planer, og ikke alt er interessant nok på bloggen heller. Blant annet har jeg arbeidet med nettsiden til ULFF store deler av dagen, da jeg hadde noen oppdateringer der som ventet. Og en rekke andre ting.

Slippfest med familien!

Feirer at jeg er medforfatter
i bok - endelig!

Kjære leser!

Joda, det ble som sagt slippfest med familien, for å feire min medvirkning i boken Turen jeg aldri glemmer (red.Aleksander Gamme  ).

Eller realeese som pappa kalte det da han begynte å snakke om familielunsjen denne lørdagen, som altså var i anledning boken. Veldig hyggelig at familien mente jeg skulle ha en slippfest. Jeg har tenkt på det selv også altså, men jeg tenkte egentlig at jeg skulle lage det til en venninnefest, og jeg har enda ikke sluppet den tanken. Men veldig gøy å feire boken med familien også!

Koselig førjulsbesøk i stallen :-)

Duke og en kompis :-)

Kjære leser!

I forrige bloggpost hintet jeg litt om at jeg gledet meg til noe jeg snart skulle være med på. Og den dagen var i dag.

Når gamle kjente dukker opp igjen!

I I dag besøkte jeg en av mine naboer som hadde invitert meg på kaffe, som jeg nevnte sist. Hun er nyinnflyttet i blokken, og jeg kjente henne fra før. Derfor syntes jeg det var veldig hyggelig da jeg fikk kaffeinvitasjon via Facebook.

Oppvekst med kontraster.



Medisinering hjemme -
en vanlig situasjon.

Det sies at dårlig selvtillit kommer av redsel. Redsel for å ikke strekke til, redsel for å bli utestengt. Redsel for å ikke bli godtatt. Jeg kan ikke snakke for andre, men når det gjelder meg selv, stemmer mye av dette. Redselen for å ikke bli godtatt fordi jeg ble sett på som litt annerledes enn mine jevnaldrende på grunn av sykdom, gjorde noe med meg da jeg vokste opp. Og det har fulgt meg langt opp i voksen alder, selv om mye er blitt bedre. Man kan bearbeide mye, men det er lett for at ting kan henge igjen. Det er ikke bare å skru av en bryter og vips, så er alt helt fantastisk, alle er bestevenner og verden har glemt alt som ikke er bra.

Ingenting er som å treffe igjen gamle venner:-)

Jeg håper ikke at noen tok det bokstavelig, at jeg ikke våget å åpne postkasse og mailboks mer, hehe. Det var nok satt veldig på spissen det der, men det er helt riktig at det er virkelig spennende når man venter på noe, som du sikkert vet!

Hyggelig respons fra CatoSenteret!

Skjermbilde fra omtale på
Catosenteret sin Facebook-side.

Den siste dagen har jeg lært litt om hvordan små, personlige skriverier faktisk kan bety noe for andre enn en selv, og hvordan ting kan komme til nytte.

Husker du at jeg for en stund siden skrev en bloggpost om mine fine rehabiliteringsopphold på CatoSenteret i Son for noen år siden? I dag ble bloggposten min delt på CatoSenterets Facebook-side av de som driver den, men først fikk jeg en mail med skryt av bloggposten min og spørsmål om det var i orden for meg at bloggposten min ble delt på deres side. Selvsagt var det i orden, jeg syntes dette var veldig hyggelig! Jeg tittet litt igjennom og leste korrektur på den posten igjen, før jeg sendte svar.