Sjeldendagen, og litt sosialisering.

I dag er det Sjeldendagen igjen; skuddårsdagen som blir kalt Sjeldendagen for oss med sjeldne diagnoser. I år benyttet jeg dagen til blant annet å melde meg på årets Damenes helg med Bløderforeningen. Det er en stund til den helgen ennå.

Skrivekurs, sosialisering og forbedret helse.

Kaffelatte etter god lunsj
på byen midt i uka.

Nå som jeg har en periode med ventetid på manus, har jeg hatt tid til å gjøre litt andre ting. 

Prøveprosjektet gikk ikke så bra.

Skjema over blødermedisin-
bruk de siste ukene.

Det har vært litt stille fra meg på bloggen min de siste dagene. På skribentfronten har det ikke skjedd så mye enda, jeg venter fremdeles på svar fra forlag. Men jeg har hatt et prøveprosjekt på helsefronten. 

Manusinnsats og nabomøte.

De siste dagene har det mest vært manusarbeid som har stått i hodet på meg, og jeg har laget meg en liste over de gjøremålene i manuskriptet jeg mener er viktige å ta tak i. Jeg har vært ganske målbevisst i det siste, hvis jeg kan si noe positivt om min egen innsats! 

Hyggelig tilbakemelding på dikt i dag!

Hyggelig å bli kontaktet om
diktet mitt Tusen tårer!

Jeg er veldig inspirert i dag også! 

Glemte fremdriftsplanen inne i manuskriptet!

Trær i brann (Foto: Gro Jeanette Nilsen)

Jeg blir aldri vant til dette. Å levere bokmanus til forlag. Det føles som å levere eksamen. Hver eneste gang. Hva har jeg glemt å ta med? Og hva har jeg tatt med, som kanskje ikke burde vært med? 

Det er ikke lett å le av sine egne feil i denne settingen. Jeg trøster meg med at jeg vel har gjort større tabber tidligere. 

Snart ferdig med ny redigeringsrunde.

Det har som jeg sa blitt en del smårettinger i bokmanuskriptet den siste tiden. Jeg har også oppdaget en feil som jeg ikke egentlig var klar over at var en feil. 

Uventet god skriveøkt i dag!

Det har blitt en del skriving igjen. Blir jeg aldri ferdig med bokmanuskriptet mitt? Det dukker gjerne opp en ny vinkling på ting, som jeg ikke har tenkt på tidligere. Eller en bedre måte å skrive en setning på. Eller... Ja, nettopp.

På tide å ta fatt igjen.

Jeg har vært litt tilbakeholden med informasjon om innsending av manuskriptet. Ville ikke røpe for mye, og våget ikke å håpe for mye heller. Dette til tross for at jeg hadde en god følelse over endelig å ha sendt inn. 

Hvis jeg snakker om andre prosjekter...

Fotoprosjekt på gang...

Kanskje våkne lesere har lagt merke til at jeg ikke har nevnt spesielt mye om manus-skriving i det siste? Jeg forteller dere jo ganske mye, men ikke alt.

Tulipaner og manusarbeid.

Tulipaner og manusarbeid.

Tilbake på bloggen etter noen dagers bloggpause! Noe av tiden har gått med til bursdagsfeiring med familien. 

Skrivekafe' og artikkelopptelling.

Jo da, det var mye manusrot som kom frem i forrige blogginnlegg. Men ting ble bedre i manuskriptet. Håper jeg ikke forvirret leserne mine!

Signert spennende forfatteravtale!

Gro Jeanette sender 
signert kontrakt! :-) 

Da jeg planla forrige blogginnlegg Utsiktene for mitt skribentår 2020, var jeg ikke forberedt på at jeg skulle få tilbud om å være med på noe veldig spennende innenfor skribentlivet, sånn helt plutselig. Derfor nevnte jeg det kanskje litt brått i siste avsnitt i den bloggposten. Men det får gå.

Langsiktige mål og sommervarme.

Jeg har holdt på med et litt annerledes, langsiktig prosjekt nå i sommer, kan vi vel si. Jeg kan ta mer om det etter hvert, men det har gått med en del tid til dette i det siste. Og nei, akkurat dette er ikke direkte skriverelatert.

Levert artikkel og plantet ut tomater.

Utdrag fra innlevert artikkel.
(Foto: Gro Jeanette Nilsen)

I dag er jeg veldig glad for å kunne si at jeg endelig har kommet litt videre med noen av prosjektene mine. Jeg har levert fra meg artikkelen jeg har arbeidet med en stund. Den er sendt inn og bekreftet mottatt, men det er godt mulig jeg får beskjed om å rette litt på noe, det vet jeg ikke enda. Men bare det å ha levert føles veldig bra!

Mer tid til skribentliv, etter utmelding fra borettslagets styre.

Generalforsamlingsmat!

I dag hoppet jeg ut av borettslagets styre. Har jo tenkt på det en stund, at det ikke alltid er så enkelt å være med på inspeksjoner rundt huset eller ryddeprosjekter ute. Det er fint å ha prøvd, men nå trengte jeg en forandring. På grunn av helsen, og for bedre å kunne konsentrere meg om skrivingen.

Det ble et dikt i stedet!

Jeg har som jeg fortalte gått i flere uker og ønsket å skrive, men ikke følt meg helt motivert. Jeg har som sagt et artikkeloppdrag hengende over meg, som jeg føler jeg må  ta tak i snart (eller aller helst for lenge siden!) Men jeg har litt tid igjen ennå.

Ingen god skrivepåske i år.

Det gjorde seg med en
påskelunsj!

Det gjorde veldig godt å komme seg ut av leiligheten og spise påskelunsj hos min tante på påskeaften. Der var det fullt hus, og jeg kjente ikke alle fra før, men mange. Moren min var også der, og den opprinnelige planen var at hun skulle besøke meg den dagen, inntil vi plutselig ble bedt på påskelunsj. Veldig hyggelig, da!

I påsken fikk jeg svar på mitt spørsmål om når deadline er, for artikkelen jeg litt motvillig påtok meg å skrive. Men det hjelper i allefall med en konkret deadline som holdepunkt når man sitter og skriver. Det er i allefall min erfaring. Da føles ting fort litt mer reelt. 

Ser du den røde tråden gjennom blogginnleggene?

Jo da, jeg er klar over at ikke de siste blogginnleggene mine ved første øyekast har fremstått så samlende, men heller litt av alt. Samtidig er det enkelte fellesnevnere som gjør at de henger sammen likevel. 

Hjemme igjen, etter super Damenes helg 2019.

Gruppeoppgave på
Damenes Helg 2019.

For en stund siden meldte jeg meg på årets happening, Damenes Helg, som arrangeres hvert år for oss damene i Foreningen for blødere i Norge (FBIN). Det var nå i helgen dette fant sted, på Thon Hotell Arena i Lillestrøm. Og ekstra hyggelig ble det, fordi ei av de jeg har mest kontakt med som opprinnelig ikke kunne være med i år, endret sine planer i siste liten og ble med likevel! Hun hadde vært i Spania et helt år, og akkurat kommet tilbake til Norge.