Levert artikkel og plantet ut tomater.

Utdrag fra innlevert artikkel.
(Foto: Gro Jeanette Nilsen)

I dag er jeg veldig glad for å kunne si at jeg endelig har kommet litt videre med noen av prosjektene mine. Jeg har levert fra meg artikkelen jeg har arbeidet med en stund. Den er sendt inn og bekreftet mottatt, men det er godt mulig jeg får beskjed om å rette litt på noe, det vet jeg ikke enda. Men bare det å ha levert føles veldig bra!

Små utdrag fra ungdomstid i selvbiografi.

"Det har skjedd ubehagelig mye negativt i det siste, både på skolen og rundt sykdommen min. Det fins grenser for hvor mye et menneske skal måtte tåle, gjør det ikke det, da? Å fokusere på lekser synes meningsløst, jeg søker trøst hos dyrene jeg til stadighet har rundt meg."

Det Norske Akademis ordbok (NAOB) er sluppet - og jeg er med!

Gro Jeanette Nilsen er sitert i det
litterære leksikonet NAOB!

For noen uker  siden fortalte jeg på bloggen at jeg var Sitert i Det Norske Akademis ordbok (NAOB)! som du kan lese mer om her. I dag ble den endelig offisielt sluppet! Denne ordboken som er utgitt på Kunnskapsforlaget er kun digital, men svært omfattende. Det blir sagt at dersom den skulle utgis som trykket bok, ville det blitt en serie på 12!

Jeg blir sitert i litterært leksikon!

Da skal jeg forsøke å ro meg litt tilbake til skrivetemaet igjen. Jeg ser det er noen dager siden forrige innlegg på bloggen, ettersom jeg har holdt på med litt andre ting. (Les: Det er jo JUL snart!)

I et tidligere blogginnlegg nevnte jeg at jeg snart skulle legge ut en skribentsak igjen. Det som kommer nå er ingen ny tekst altså. Men litt artig likevel. Jeg må være ærlig og si at jeg har holdt igjen dette temaet på bloggen litt, fordi det føltes litt lenge til.

Utdrag fra manus: Dåpen min måtte utsettes!

Jeg har tidligere på bloggen lagt ut noen utdrag fra bokmanuset mitt om å leve med sjelden blødersykdom. Her kommer enda et utdrag; her om min egen barnedåp.

En ny sykehusinnleggelse på Stavanger sykehus setter en stopper for dåpen min i juni det året jeg ble født;

Utdrag fra manus: Bursdag på sykehus.

Kjære leser! Her kommer igjen et lite innblikk i bokmanuset mitt. Den ene bursdagen i oppveksten må jeg tilbringe på det gamle Rikshospitalet.

Det er selvsagt mange andre enn meg som har opplevd å feire bursdag på sykehus. Men det er likevel en spesiell opplevelse. Vi skriver februar 1983 og jeg fyller tretten år.


I frykt for å bli kopiert, hvilket selvsagt ikke er tillatt, kan jeg ikke ta med hele saken, bare et utdrag. Jeg har på forhånd sikret teksten i alle bauer og kanter for å kunne bevise at den er min;

Utdrag fra bokmanus om å leve med blødersykdom.

Jeg får innimellom noen spørsmål fra folk som kunne tenke seg å lese bokmanuset om oppveksten min med å leve med sjelden blødersykdom. De meldingene kommer som regel fra venner og bekjente via sosiale medier, og jeg har hittil svart nei. Grunnen er at det føles litt skummelt når boken ikke er utgitt ennå. Det er selvsagt kjempehyggelig at de har lyst til å lese altså, egentlig kan jo det være en stor ressurs for meg! Det er bare det at jeg er litt usikker på å vise frem manus i sin helhet på den måten.

Jeg tenker likevel at jeg skal legge ut noen utdrag på bloggen min, det er stort sett utdrag som er veldig personlige og derfor ikke kan kopieres/stjeles av andre uten at det er lett å gjennomskue. Og jeg har selvsagt sikret teksten og kan bevise at den er min, om noen skulle forsøke seg på kopiering! Men husk at dette er utdrag, da. Løsrevet fra helheten i manuskriptet. Man skjønner ofte ting bedre når man leser alt sammen. Dette utdraget er fra min tidligste barndom, da jeg var nyfødt, på Stavanger sykehus;

Snart utdrag fra bokmanus, og et mer konsentrert fokus på bloggen.

Etter den forrige bloggposten skulle vel nedtegnelsene fra sommerferie-turen min være i boks. Det skjer mye fremover også, det er bare å henge med! Jeg kommer  ganske snart til å legge ut et lite utdrag fra bokmanuskriptet mitt. Altså, det jeg har arbeidet med de siste årene, ikke den teksten jeg har fått antatt, selvsagt!

Litt skummelt å publisere utdrag.

Vet du hva? Jeg skal være ærlig med deg.
Jeg brukte lang tid nå nettopp på et blogginnlegg om en litt i overkant personlig opplevelse fra barndommen i forbindelse med sykdom. Jeg brukte ikke lang tid på å skrive det, men å vurdere om jeg skulle legge det ut på bloggen eller ikke. Jeg gikk mange runder i meg selv, for utdrag fra bokmanus er egentlig litt skummelt. Ting som skal i bok skal man være forsiktig med å legge ut på internett, har jeg hørt.

Novelle: Manus på reise.

Manuskript innpakket, klar for reise.
(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

Siden jeg ikke har vært her på noen dager, tenkte jeg at du skulle få titte på den nyeste novellen min. Den ble skrevet i en sen nattetime i går, og jeg følte meg veldig kallet til å gjøre den ferdig før jeg tok kvelden. Kopiering uten tillatelse er selvfølgelig ikke tillatt;

Manus på reise
Novelle av Gro Jeanette Nilsen

Det er så fryktelig mørkt og kaldt her… Selv om jeg ikke ser noe, vet jeg at rundt meg ligger massevis av pakker. Noen i gråpapir, noen i typisk Bokklubb-innpakning med logo på, andre i større esker fra PC-firmaer og postordre, og så noen konvolutter.

Jeg tror vi må ligge på et lager eller noe, kanskje i en kjeller, det er umulig å si. Nå durer det i allefall ikke lenger. Tidligere var det veldig mange rare bylyder, da ble vi fraktet i en stor postbil hit. Jeg ville heller vært hos hun som jeg bodde hos, hun som til slutt pakket meg inn i gråpapir og skrev noe utenpå.

Jeg fikk et navn også. Hun kalte meg Manus. «Manuset mitt», sa hun om meg. Det likte jeg. Og jeg hadde ikke noe lyst til å flytte. Hvorfor måtte jeg det, når vi hadde det så fint? Ettersom hun satt ved PC-en sin og printet ut ny tekst stadig vekk, vokste jeg og ble ganske stor. Men hun måtte stadig tilbake i teksten og rette på ting hun mente kunne vært skrevet bedre. Men det var hennes feil, ikke min! Det vil jeg ikke ha på meg altså.

Resultat av skriveøvelse: "Haren og reven i den store skogen."

Vi har skriveøvelse til musikk på skrivekurset jeg går på. Musikken gjør at jeg ser for meg en rev og en hare i skog/lyng. Tenker mest av alt på det nære vennskapet mellom en rev og en hare som jeg lagde et bokmanus om en gang for lenge siden. Jeg ser dem for meg som eventyrfigurer, som hopper rett ut av manus! Boken ble aldri ferdig. En skal aldri si aldri, sier de som har greie på det, men likevel… Jeg tror jeg ga den opp etter at de som leste visst ikke hadde helt sansen. Men det drepte ikke fantasien min!