Litt om skrivingen, og om eldre blogginnlegg.

Etter at jeg var hos fotpleier på mandag, har det mest gått i manusarbeid denne uken. 

Det er ikke alltid like mye nytt å fortelle om skrivingen. Enten fordi det ikke er alt jeg synes jeg kan fortelle, eller som jeg tror ikke er interessant for andre. Jeg føler at jeg skriver til jeg stuper omtrent, er ofte dødssliten etter mye reskriving og retting, til langt ut i de små timer.

Leser du kun det nyeste blogginnlegget?

Det ble litt skriving på manus denne uken, selv om det var en smule vanskelig å komme i gang. Men jeg er glad jeg er mye bedre nå, så jeg kunne vende tilbake til bokprosjektet mitt. September har det også blitt! 

Jeg lurte på en ting. Hvordan leser du bloggen min? Jeg ser av bloggstatistikken at det er en del av de gamle blogginnleggene mine som stadig blir lest, og som tydeligvis er mer populære enn flere av de andre. Det er jo kjempehyggelig at enkelte temaer blir lagt merke til, og det er jo også noen av dem jeg liker godt selv også. 

Leser du bloggen min fra IPhone?

Jeg får innimellom spørsmål om hvordan følge bloggen min fra Iphone. Tenkte jeg skulle forklare litt om dette.

Det skal være ganske greit å melde seg på som følger av bloggen fra PC eller IPad. Like enkelt er det ikke å forstå via IPhone. Det er kanskje på tide å se litt nærmere på dette. Det jeg fant ut, forklarer jeg best med bilder fra bloggen;

1) Når du går inn på bloggens nettadresse fra Iphone, ser du gjerne bloggen som dette. Logo øverst, og blogginnlegg-innledninger under;

Hvis jeg snakker om andre prosjekter...

Fotoprosjekt på gang...

Kanskje våkne lesere har lagt merke til at jeg ikke har nevnt spesielt mye om manus-skriving i det siste? Jeg forteller dere jo ganske mye, men ikke alt.

Å legge til tapte kommentarer i ettertid...

Ja, som du kanskje forsto fra forrige blogginnlegg, ble det litt komplikasjoner med kommentarfeltet. Jeg skulle slette en feil kommentar, og kom til å slette to i stedet. Det var litt rart, for jeg trykket bare slett under den jeg skulle. Lurte nesten på om det var en eller annen feil et sted. Eller om det hadde noe å si om man var oppført som følger av bloggen eller ikke. Men trodde ikke det skulle gjøre noe, ettersom jeg har krysset av på at alle kan kommentere.

Jeg valgte annerledes lille julaften.

Borddekorasjonen fra
middagsselskapet 1. juledag.

Her ble det visst litt for hektisk, ettersom jeg ikke har blogget på en uke! I begynnelsen av denne uken hadde jeg et par kaffebesøk her hjemme med litt gavebytting for å forberede julaften.  Det gjaldt venninnebesøk av naboen den ene dagen, og et par familiemedlemmer dagen etter.

Hvordan følge bloggen?

Følg gjerne Gro Jeanettes
blogg om skribentliv og helse.

Noe av det jeg er dårligst på med å være skribent/forfatter, må være det å reklamere for bloggen min. Det må jo gjøres, og det er litt av hensikten med sosiale medier. Men lett er det ikke. Mange av tekstene mine er jo også ganske personlige, og det gjør det ikke noe enklere.

Mandagsoverraskelser.

Vi har allerede passert en uke i det nye året 2018, og så langt kan jeg være ganske fornøyd, og det er jo ikke snakk om mange dagene, da! Tusen takk til alle som leste mitt forrige blogginnlegg om ordboken Det Norske Akademis Ordbok (Naob) som jeg er sitert i, og klikket liker på Facebook-siden min! Veldig gøy og inspirerende at jeg greide å engasjere så mange i går!

Publiserer aldri anonyme kommentarer.

Kjære leser!

I perioder kommer det inn anonyme kommentarer til bloggen. Disse slettes med en gang, legges ikke ut, og besvares aldri, så lenge det ikke går frem noe sted i bloggposten hvem den er fra.

Har endelig sendt fra meg artikkelen.

Kjære leser!

Du verden som tiden flyr, da! Etter at jeg fortalte om mitt lille bloggjubileum sist, har jeg for det meste brukt tiden på å fullføre artikkelen jeg har arbeidet med den siste tiden.

Den siste uken, kort oppsummert.

Mot slutten av uken er det vel naturlig å se litt tilbake på uken som gikk. I det siste er det blitt litt flere som kommenterer selve bloggpostene på bloggen min, og det er jo kjempehyggelig! En av mine bekjente fra det virkelige livet, altså ikke bare online, har også hevet seg på her og begynt å kommentere litt, og det er jo superkoselig! Hjertelig velkommen til nye lesere!

Tanker om reisen gjennom bloggen.

Kjære leser!

Innimellom tenker jeg ved gjennomlesning av bloggposter jeg nettopp har skrevet, at er dette egentlig noe noen vil lese, eller er det bare interne sykdomsnotater og skribenttanker som ingen skjønner noe av? Og publisering på bloggen ja vel, men er det egentlig noe å dele videre i sosiale medier?

Siste adventsøndag og mørk vinternatt.

Vinternatt. Foto: Gro Jeanette Nilsen.

Kjære leser!

"Det er en kald og mørk vinternatt. Det ser ut som lyset fra gatelyktene er frosset helt fast, og isen på turstien er speilblank. Langt der borte mellom husene og stien kan jeg skimte et juletre som står der og skinner for seg selv i natten."

Mer om å spore opp egne tekster på internett.

Kjære leser!

I går fortalte jeg litt om hvordan man kan spore opp egne tekster som har kommet på avveie, på internett. Håper ikke at noen tok seg nær av det, det var ikke krasst ment og selvsagt ikke direkte rettet mot noen personlig, men mer en informasjon om hvordan man kan gå frem, og bruke det som redskap, en slags sikkerhetsventil i egen skriving. Rett og slett gode råd og skrivetips. Mange av de som leser skribentblogger er jo ofte på jakt etter å få med noen skrivetips på veien, har jeg forstått.

Hvordan avsløre ulovlig kopiering?

Kjære leser!

Med jevne og ujevne mellomrom får jeg tilsendt spørsmål fra lesere, om man kan få låne et av diktene mine på sin egen blogg eller for å lese det opp ved helt spesielle anledninger, tenker da spesielt på diktet Tusen tårer som folk innimellom leser opp i begravelser. Som tidligere forklart på bloggen er du velkommen til å kontakte meg og høre. Jeg skrev mye om dette på siden Når er det lov å låne en tekst?

Familielunsj, interessant telefon og en litt for rask reaksjon.

Ostelunsj med familie.

Kjære leser!

Sist fortalte jeg om det å sette pris på gode dager, og da spesielt med tanke på helsen. I dag er heller ikke helsen så verst, er bare litt sliten.

Tidligere i dag hadde jeg koselig lunsjbesøk av søsteren min og mamma. Fint å samles med familien i blant. Min søster hadde med seg flotte rosa roser, kjempekoselig.

Slik kan også ikke-bloggere kommentere bloggposter!

Kjære leser!

Fra tid til annen får jeg spørsmål fra ikke-bloggere, om hvordan man kan kommentere bloggposter på bloggen min uten å måtte ha en Google-profil eller være på bloggplattformen Blogger. Dette er et tema som ofte går igjen, og jeg tror det er på tide at jeg sier noe om det.

Veldig fornøyd - og har mer på lager!

Kjære leser!

Fremdeles synes jeg det er godt å slippe å skrive i hemmelige koder, så og si, sånn som jeg gjorde før jeg kunne fortelle om boken jeg er medforfatter i. Slippe å velge sine ord med omhu, huske på hvor mye eller lite jeg har fortalt tidligere og pakke inn fakta. Det var en stor lettelse.

Det som også er viktig for meg å få sagt, og som jeg kanskje ikke har fått frem tydelig nok, er at den historien som ble utgitt nå nettopp har med mange momenter fra flere leire, altså ikke bare rideferie, men også mye helsemessig generelt og samtidig bløderrelatert, en del personlighet, ferie, dyr, familie, vennskap, oppvekst, opplevelser og skriving. Og en porsjon fotohobby. Og altså med mye relevans i forhold til det jeg skriver om på bloggen.

Oppdaterer gamle tekster og diskuterer skriving.

I går kveld leste jeg gjennom noen gamle, upubliserte tekster jeg fant i en gammel ringperm her. Jeg  tenker at her kunne det være spennende med en oppdatering. Noen av dem er opprinnelig ferdige, men tenkt i en helt annen sammenheng (les: gammelt skoleprosjekt), og det andre er i og for seg ferdig slik det fremstår, også det skoleprosjekt, og jeg tenkte at dersom jeg utdyper en del av dette og omskriver litt, kan det kanskje bli en god historie av det?

Lest en annen bloggers ukebladsnovelle!

 Du som følger med på bloggen min, vet at jeg av og til legger ut smakebiter av bokmanuset mitt i forhold til fortiden, sånn som i forrige blogginnlegg Bursdag på sykehus. Men det er det jo her og nå vi lever, er det ikke det da? Noe å tenke på, det ja...