Stavanger-tur med historisk sus.

Bloggen måtte være med
til Stavanger!
(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

Som så vidt nevnt i blogginnlegget Et tilbakeblikk, før årets Stavanger-tur, kom jeg tilbake fra Stavanger i forrige uke. Nærmeste familie og jeg hadde ikke vært i byen siden 2010, og denne gangen ville vi gjerne få sett oss litt mer rundt på gamle trakter enn det vi rakk sist gang. Ipad med tastatur var selvsagt med, men jeg må nok innrømmet at jeg ikke rakk å bruke det så mye på denne turen...

Et tilbakeblikk, før årets Stavanger-tur.

Fra flyturen til Stavanger i 2010.

Jeg er nå tilbake fra min lille ferietur i Stavanger, der jeg ble født og bodde de aller første leveårene mine, og hvor jeg har en del slektninger. Sist jeg var der var i august 2010, da jeg skulle i bryllupet til en kusine, sammen med familien.

Champagnelunsj med dypt tema.

Gro Jeanette
på Champagnelunsj.

Som jeg så vidt antydet i forrige bloggpost, var jeg på lunsjbesøk sist lørdag, hjemme hos tanten min. Mamma og søsteren min var også der, veldig koselig! 

Vi ble servert sprudlevin og en veldig god fiskesuppe med godt brød ved siden av. Vertinnen hadde pusset opp leiligheten, og det måtte selvsagt feires! Veldig spennende å se hvordan hun hadde fått det! 

Lunsj i Vollen - vi besøker gamle trakter!

Straks lunsj på Vitos Vollen.

Kjære leser!

Torsdag lunsjet jeg i Vollen sammen med deler av familien. Vi tok også en liten sightseeing i området for å se hvordan det sto til med gamle trakter. Både på Vollen og ute på Bjerkås, der vi bodde for mange år siden, da søsteren min og jeg vokste opp.

Julebrevet 2016.

Kjære leser!

Her ser du julebrevet jeg sendte til venner og familie julen 2016 :-) Her ser du det i miniatyr.

Noen ganger sier andre det enda bedre...!

Kjære leser!

Har du noen gang tenkt på at det du sier om deg selv er en ting, men når noen andre sier det, har det ofte enda større kraft. Ikke alltid, men i noen tilfeller.

Uvant å snakke åpent om blødersykdom og grunnskoletid.

I forrige blogginnlegg Ivrige manustanker fortalte jeg deg om en veldig inspirerende skriveøkt, slik det gjerne er når jeg blir inspirert nok. For tiden er det imidlertid mye mer langsiktig tenking, om hvordan jeg skal komme videre med manuset. Det er ikke så ofte lenger at jeg går inn og retter på så store sekvenser, da dreier deg seg oftere om småfeil jeg finner.

Litterært drama fra ungdomstiden.

En gang på slutten av åttitallet, da jeg var atten år gammel, lånte jeg en bok av en venninne. Boken kjenner du kanskje, det var romanen Drama med Hilde, av Vigdis Hjorth. Den gangen var den ganske så fersk, boken ble utgitt i 1987. Jeg har i alle år etterpå husket den som en artig bok som det ikke var mulig å legge fra seg, og da jeg var ferdig med den, leste også moren min den boken, før jeg leverte den tilbake til barndomsvenninnen min, som for øvrig også var en av de venninnene jeg skrev "bok" sammen med i ungdomstiden.

Minne fra barnehagedagene - dette er lenge siden!

En gang i tiden begynte jeg å skrive. Det er lenge siden, det! Sånn føles det, i alle fall! Bildet her er tatt i barnehagen jeg gikk i på Linderud i Oslo, da familien bodde i Eric Mogensøns vei på Veitvet. Linderud barnehage ble senere omdøpt til Sisiktoppen barnehage, og er fremdeles lokalisert i Statsråd Mathiesents vei.

Jeg er fire eller fem år gammel her. Jeg tenker nok at jeg sitter og tegner, men vi kan vel late som jeg skriver? Det passer liksom litt bedre til tema for bloggen min? Kan vi kanskje si at det var dette som var opptakten til skriveinteressen min?

Jeg synes ofte det er artig med svart/hvitt-bilder. Spesielt kan jeg trekke et lettelsens sukk her, for jeg tenker med gru på hvilke farger jeg virkelig hadde på meg. Genseren er lysegrønn, med en knall rød kjole over! Hjelp. Hurra for sort/hvitt-bilder!

Barndommens Lucia-feiring - og dagens.

Fra Lucia-feiring i
barndomshjemmet :-)

Som jeg har nevnt en gang før, har Lucia-dagen 13. desember alltid vært spesiell i vår familie.

I dag feiret vi dagen, som også er mammas bursdag, hjemme hos henne i Bærum, med middag og kaffe etterpå. Veldig koselig! Det var den bursdagen jeg nevnte sist at jeg skulle i.

Men så kan jeg ikke dy meg da, men har funnet et bilde fra barndomstiden, hjemme i barndomshjemmet i Høymyrveien på Bjerkås. Tenker jeg er omtrent ni år på dette bildet. Min søster og jeg feirer her Lucia med glitter i håret, lys og det hele.

Ferien da hukommelsen forsvant.

Jeg leste akkurat en bloggpost skrevet av en bloggvenn, som handlet om korridorpasienter. Nå er bloggeren Ann sykepleier, så hun ser sykehusverdenen fra en helt annen side enn det jeg gjør som pasient. Men temaet hun nevner i bloggposten Korridorpasienter til besvær inspirerte meg også til å si noe om dette med korridorpasienter. Ann skriver i det aktuelle blogginnlegget sitt, om dette med at det kan være dårlig plass, lite privatliv, lite sunt i henhold til brannsikkerheten og så videre. Jeg er enig i alt dette. Selvfølgelig. Det jeg likevel har lyst til å si noe om er det å være virkelig syk og måtte ligge på gangen.

Minne om en av de som reddet skoletiden.

Bloggeren Christine Otterstad, som jeg fortalte om i innlegget mitt Bloggkurs med Otters, skriver i sitt blogginnlegg Den ene om den ene læreren som huskes resten av livet. Jeg kjenner meg veldig igjen, og inspireres til å dra det videre inn på min egen blogg, selv om det kun er en del av innlegget til Otters jeg henviser til akkurat nå.

Egentlig hadde jeg ikke planer om å si noe om dette på bloggen min. Både fordi temaet er så grundig omtalt i bokprosjektet mitt, men også fordi det tilhører fortiden. Jeg vil likevel kommentere saken. Fordi dette betydde mye for meg den gangen, og gjør det fremdeles.

Skriver dikt til konfirmasjon.

Ja, nå har jeg brukt noen dager på å mimre, bla i album og tenke over livet. Og skrive mitt eget lille minneord til en gammel kamerat på bloggen, som du kanskje så. Du tror kanskje jeg fremdeles er så satt ut at jeg ikke har orket å gjøre noe som helst fornuftig de siste dagene? Joda, jeg har heldigvis det. Før jeg fikk høre om dødsfallet i den gamle vennegjengen, hadde jeg begynt å skrive et konfirmasjonsdikt til den yngste nevøen min (Hysj, ikke si det bort, det skal være en overraskelse!) Ingen stor skade skjedd om han tilfeldigvis leser altså. Broren hans fikk et liknende dikt da han sto konfirmasjon, så jeg tror faktisk de regner med at det kommer noe fra denne kanten denne gangen også.

Ingenting er som å treffe igjen gamle venner:-)

Jeg håper ikke at noen tok det bokstavelig, at jeg ikke våget å åpne postkasse og mailboks mer, hehe. Det var nok satt veldig på spissen det der, men det er helt riktig at det er virkelig spennende når man venter på noe, som du sikkert vet!

Tankemessig tidsmaskin...?

Det siste døgnet ble tilbrakt i familiebursdag i Vestby, men nå er jeg tilbake. Koselig å gjøre litt annet innimellom.

Det er nesten utrolig hvor nær man kommer fortiden når man blar i gamle papirer, sånn som jeg fortalte om i forrige bloggpost, da jeg tittet gjennom gamle forlagsbrev for HL-romanen min. Det var som hele bokprosjektet ble skyllet innover meg og jeg fikk lyst til å ta det frem og fortsette der jeg slapp! Vel, jeg tror likevel jeg skal la det ligge litt, har så mye annet å drive med. Men en dag... :-)

Det er forresten rart hvordan man kan skyve ting foran seg og likevel være midt i det, på en måte. En kan se for seg mennesker, farger og kjenne dufter som om man er akkurat der. Rart det der. Tidsmaskin? Eller fantasi-maskin? Det blir jo nesten det, tankemessig i allefall.


Jeg svarte ellers på en bloggpost om det å sjonglere mellom to eller flere bokprosjekter, eller skriveprosjekter generelt. Jeg synes det er ganske greit jeg, hvis man blir sittende fast i det ene, kan det være greit å kunne bytte litt på innimellom. Jeg innbiller meg at det også kan gjør det hele litt mer spennende for forfatteren selv, til tross for at jeg skjønner det kanskje kan høres rotete ut. Bare man vet hva som tilhører hvilket prosjekt, skulle det gå greit. På den måten blir det i alle fall ikke kjedelig!

Jeg ser at denne bloggposten nok ble litt mer generell enn den var tenkt, men sånn ble det nå. Det kommer snart mer :-) Tusen takk til dere som leser og følger bloggen min!

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Godt nyttår, velkommen 2014!

Riktig godt nyttår til følgerne og lesere av bloggen min! Håper at 2014 blir et flott år for deg!

Bildet er tatt fra verandaen nyttårsnatten. Ikke det beste kanskje, men jeg tror det går bra. Det var litt uvant med en så mild nyttårsaften som den vi hadde i år, men i grunnen interessant å se nyttår fra en litt annen side enn vi pleier.

De siste nyttårsaftener har vært tilbrakt andre steder enn hjemme, men i år hadde jeg besøk av moren min, hun overnattet på sofaen til 1. nyttårsdag. Jeg synes i grunnen det var ganske greit å være hjemme en nyttårsaften, det er ofte ganske umulig å få fatt i taxi akkurat den natten. Ofte har jeg eller de jeg er sammen med stått i taxi-kø i telefonen i flere timer.

2013 er over, alle årskalendere fra det året er tatt ned av veggen, og 2014 er hengt opp. Det er det første jeg gjør 1. nyttårsdag, eller like over midnatt nyttårsaften.

Bildet er fra frokost 1. nyttårsdag på kjøkkenet mitt. Det henger en stor stjerne i vinduet over bordet, men det fikk jeg ikke med på bildet uten å gi utrykk for at det var vinduet og parkeringsplassen utenfor som var viktig,:-)

De røde lysmansjettene du ser her, har en egen historie. Da jeg var 10-11 år, fikk min mor dem for å ha passet en venninne av meg (en nabo) som den gangen må ha vært 6-7 år. Det var en venninne jeg var veldig glad i, og etter at jeg fikk min egen leilighet syntes mamma at jeg skulle ha dem. De er  ganske gamle, men det er desto hyggeligere å ta dem frem i julen.

Utpå dagen nå, begynte det faktisk å snø litt! Uvant nå for tiden, men det lagde faktisk litt stemning. Og nyttårsforsettene, de er mange. Blogge minst like mye som nå, for eksempel. Har du noen nyttårsforsetter i år?

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Familielag, julekalendere og hyttebøker!

Hjemmelagde julekalendere
- en hyggelig tradisjon!

I dag har jeg vært på familielag, og samtidig fått avlevert julekalenderne. Ikke så veldig mye jobb i år egentlig.

Julekalenderne har jo vært de samme i flere år. Det jeg har gjort denne gangen er bare å reparere litt på dem, handle inn og pakket inn de 24+24=48 kalenderpakkene. Nytt av året, er at det følger med en gjettelek som kommer som spørsmål ved siden av. Tenkte det var greit å finne på noe annet i tillegg til det vanlige. Her gjelder det å følge med på pakkene! :-) Når er man egentlig for gammel til julekalender, hva synes du? Og joda, jeg vet dette skulle være en blogg om litteratur og helse, men litt juletradisjoner innimellom må jo kunne gå an. Og det er ellers litt begrenset hva jeg har helse og overskudd til å stille opp på for de jeg er tante til, men dette er i alle fall et bidrag. I bytte fikk jeg en juleblomst, kjempekoselig!

Flott bryllup for god venninne!

Flott og høytidelig i Grorud kirke.

Lørdag 15. juni var den store dagen for min venninne An fra videregående skole, og hennes utkårede. Og igjen ble det utfart for Sarita og meg. Jeg nevnte litt om jukseturen vår og om å ta det å glede seg på alvor i forrige innlegg. Men endelig var det alvor.

Ønsket om fint vær gikk i oppfyllelse, det kunne nesten ikke blitt bedre! At det blåste litt, gjorde bare at det ikke ble for varmt, ellers var det sol og flott fotovær, til glede for oss alle. Jeg var tidlig ute på Grorud stasjon med bilen, det var omtrent et kvarter til toget til Sarita skulle ankomme. Og toget, det hadde bestemt seg for å være i rute denne solskinnsdagen. Veldig bra!

Sarita og jeg var kjempeglade for å bli invitert i bryllupet til vår felles venninne An som vi traff for hele 25 år siden! Fra ungdomstiden huskes An som venninnen med det sprudlende humøret. Etter dandering av gaveposer og bagasje i bilen, Sarita og jeg skulle tross alt overnatte på hotell så litt hadde vi jo med oss, kjørte vi opp til Grorud kirke. Vi var ikke først, men ganske tidlige.

Før jeg går videre nå, vil jeg si at det ikke kommer personlige bryllupsbilder av mine venner brudeparet i denne posten. Brudeparet ønsker ikke bilder offentlig på nett, og det er det viktig å respektere. Sarita er vant til å være i offentligheten, så henne kan jeg nevne.

Selv om det ikke blir brudebilder her, skal jeg nok greie å finne noen andre fotos. Men jeg kan vel få lov til å fortelle at bruden var helt nydelig i den kritthvite, flotte brudekjolen, brudgommen var også veldig flott!

Det var et stort øyeblikk da An ble fulgt opp til alters av sin far, og til brudgommen som stod og ventet. Det er fantastisk flott å være tilstede i et slikt øyeblikk, når det handler om en god venninne som jeg har kjent i tjuefem år! Det er noe spesielt ved så gamle venner. Man har ofte en dypere innsikt og forståelse, eller flere linker tilbake i tiden om du vil, enn det en har ved venner en har kjent en kort periode. Selv om det selvsagt er veldig verdifullt det også. Men tilbake til nåtiden; Dette er et minne for livet. For alle sammen. Og jeg er veldig imponert over at bruden sang i kirken, det var høytidelig og flott!

Venninnedag med Sarita - Eller: Vi jukset litt :-)



Tar du bilde NÅ igjen, Sarita? Ok...

Dette har vært en flott dag sammen med venninne Sarita. Vi skal om få dager i bryllup for vår felles venninne An og hennes utkårede, og jeg skal kjøre bilen. De som kjenner meg vet at jeg helt ærlig har en elendig stedsans, men nå vet jeg i alle fall hvor jeg skal rent retningsmessig.

Likevel fant vi ut at vi skulle ta en liten generalprøve på hele turen kombinert med en venninnelunsj. Greit å varme opp litt, er det ikke det da? Vi ville gjerne finne ut hvor lang tid vi brukte, hvordan ting passet inn med toget til Sarita, vi er på detaljplan med andre ord. Her er det snakk om å ta det å glede seg på alvor!

Litterære skatter, eller "En liten gåva..."

Litterære skatter og andre ting, kan tydeligvis dukke opp der man minst venter dem! Et sted jeg bodde for en del år siden, fant jeg en stor bunke med bøker på papircontaineren utenfor blokken. Det var tydelig at romanene skulle kastes til tross for at de så helt fine ut, men vedkommende hadde nok lagt bøkene der i håp om at kanskje noen ville ha dem. Jeg forsynte meg med noen av dem, og andre naboer gjorde det samme.

En annen gang var jeg på loppemarked, og kjøpte noen billige bøker der. Den ene boken var skrevet av Unni Lindell, men det jeg ikke fant ut før jeg kom hjem, var at boken i tillegg var signert av forfatteren.

Jeg har tidligere nevnt at jeg leide en leilighet møblert av daværende "Institutt for blødere" på Vestli. Jeg skulle skifte ut en gammel reol som hadde stått der siden tidenes morgen, eller i allefall siden før jeg flyttet inn. Jeg hadde allerede bodd i leiligheten i flere år. Bak reolen fant jeg et treskilt, hvor det sto på svensk: "En liten gåva, er bettre enn et stort løfte."

Jeg har funnet mye annet rart også i tidligere år, men nå var det først og fremst de litterære skattene jeg tenkte å nevne. Her ser du treskiltet mitt. Litt dårlig foto, men jeg setter det inn likevel..

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!



--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.