 |
| Gro Jeanette på Champagnelunsj. |
Vi ble servert sprudlevin og en veldig god fiskesuppe med godt brød ved siden av. Vertinnen hadde pusset opp leiligheten, og det måtte selvsagt feires! Veldig spennende å se hvordan hun hadde fått det!
Det ble en interessant samtale rundt bordet om de litt dypere temaer, som gikk på blant annet hva som skjer med våre personlige profiler på sosiale media (og da spesielt Facebook) etter at vi dør. Jeg sa jeg nettopp hadde lest litt om dette, og det er bare å søke inne i Facebook på ordet Minnekontoforvalter, så fins svaret der. Fant også artikkelen Minnekonto på Facebook og Aftenpostens Nå kan du testamentere bort Facebook-profilen til en venn, ved søk i Google.
Kortversjonen av det som kom frem, er at det kan være greit å ta stilling til temaet FØR man dør, etterpå er det litt sent... Altså, ikke bare fordi man er død, men også fordi en del ting bør avgjøres før den tid, ettersom ikke alt kan bestemmes av andre. For eksempel om man vil ha Facebook-kontoen sin slettet etter at man er borte, eller om den skal leve videre som en minnekonto. Søk som sagt Minnekontoforvalter inne på Facebook og sjekk selv!
 |
| Nydelig fiskesuppe til lunsj! |
Litt guffent tema ja, men ganske naturlig, spør du meg... Av en eller annen grunn litt vanskelig å publisere dette innlegget, men jeg tar sjansen.
Følg gjerne bloggen!
--------------------------------------------------------------------------------------------
Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.
Heisann! jeg har visst vært fraværende igjen litt lenger enn jeg hadde tenkt, og du har mange nye nnlegg siden sist! Fint at du tar opp litt dype temaer også, ja. Jeg har bare brukt Facebook i et drøyt år, bruker det mest jobbrelatert og legger ut nokså lite personlig. Tror faktisk ikke jeg har så mange tanker om hva som skjer med profilen min etter at jeg er borte. Kan ikke tenke meg at det er behov for den for å minnes meg heller... Derimot har jeg mange ganger tenkt at jeg burde gjøre det mulig for andre å finne fram i kaoset av datafiler og prosjekter på pc'en mm. Bl.a. har jeg samlet masse slektshistorie som det jo er litt synd hvis man ikke finner... Stakkars de som skal rydde opp, sier jeg bare. De kunne nok fortjent en bruksanvisning fra avdøde. ;)
SvarSlettIkke behov for å minnes deg? Det er det verste jeg har hørt, en dag blir du jo superberømt som forfatter, blir du ikke det da? Da skal du se det fins behov for minner :-)
SvarSlettNår det gjelder slektshistorie; Hva med å lage et oversiktlig slektstre og henge på veggen? Jeg har det på min vegg, fra deler av slekten min.
Jeg har delt ut slektstre, men her snakker vi mer enn 3000 navn, + masse info om de fleste. En bok ville nok vært en bedre løsning, bortset fra at det ville ta meg flere år i form av ulønnet arbeid...
SlettOg om jeg blir så superberømt håper jeg jo at folk heller har boken min som et minne :)