Hva henger på kjøleskapet?

Kjære leser! Da jeg satt her og tenkte på hva jeg skulle skrive om på bloggen (og det er jo et godt tegn rett etter influensa!), kom jeg til å tenke på at jeg jo har fortalt deg en del om hva som befinner seg inne i kjøleskapet mitt, når det gjelder blødermedisin og så videre, i blogginnlegget Et kjøleskaps hemmeligheter for lenge siden. Det var vel en av de aller første bloggpostene mine, tror jeg. Nå tenkte jeg at det var på tide å ta turen ut av kjøleskapet, og ta en titt på hva slags minner jeg har delt utenpå kjøleskapsdøren :-)

Konfirmasjonssang 1985 - med litt for nære temaer?

Kjære leser!

Som jeg har antydet i forrige blogginnlegg, tenkte jeg at jeg ville vise deg noe som ble skrevet om meg og til meg, men ikke av meg. Jeg har tidligere fortalt at jeg har skrevet dikt til store anledninger, for eksempel til konfirmasjoner eller store dager i familien, for eksempel har jeg nevnt dette i blogginnlegget Skriver dikt til konfirmasjon. Jeg holdt også tale på rim da en venninne giftet seg for noen år siden. Men nå tenkte jeg at jeg skulle gå litt dypere i mitt eget liv, og vise deg den sangen som mamma skrev til meg i forbindelse med min egen konfirmasjon for en god del år siden, i mai 1985! Sangen var veldig nær og personlig, og mye var tatt rett på kornet.

Hverdag, snart diktutgivelse, og 1. plass innenfor skriving!

Ja det må jeg si var litt av en uke. Litt mange ulike inntrykk der gitt, alt fra det å forberede konfirmasjonsdikt i det ene øyeblikket, og veien om dødsfall i gammel vennegjeng, og så tilbake til konfirmasjon i familien på lørdagen. Ikke rart at det ble litt sterkt kanskje, som jeg nevnte i forrige bloggpost.

Men nå er det mandag, og hverdagen er tilbake. Jeg har hatt besøk av hjemmehjelpen min i dag, og så har jeg fått en veldig hyggelig mail fra redaktøren av den diktboka der et par av diktene mine er representert, om at boken kommer snart. Det gleder jeg meg til! Håper det er greit at jeg siterer litt fra mailen til redaktøren, selv om jeg skjuler noen detaljer her. 

Sterk opplevelse i kirken.

Vekkerklokken ringte halv åtte. Konfirmasjonen til den yngste nevøen min i Vestby kirke skulle ikke begynne før elleve, men jeg trenger å sette av litt ekstra tid til transfusjon før jeg reiser. Og noen ganger er det mer nødvendig enn ellers å rekke alt sammen. Jeg hadde sett frem til denne dagen lenge. Iført kjole, og medbrakt dikt samt pengegave i konfirmasjonskort, gikk turen til Vestby.

Jeg må si at den delen av konfirmasjonen som foregikk i kirken, ble en veldig sterk opplevelse for meg. Det var fint å se nevøen min og de andre flotte konfirmantene. Presten var flink og sa veldig mye fint og fornuftig, synes jeg. Blant annet litt om at det fins kun en av deg. En av meg. En av hver enkelt. En jente sang med en klokkeklar stemme, utrolig vakkert. Hos meg gikk alt sammen rett hjem. Jeg ble rett og slett litt overveldet av alt sammen, kjente tårene presse på. Jeg har det ikke med å bli rørt i sånne sammenhenger til vanlig, men nå ble jeg det.

Skriver dikt til konfirmasjon.

Ja, nå har jeg brukt noen dager på å mimre, bla i album og tenke over livet. Og skrive mitt eget lille minneord til en gammel kamerat på bloggen, som du kanskje så. Du tror kanskje jeg fremdeles er så satt ut at jeg ikke har orket å gjøre noe som helst fornuftig de siste dagene? Joda, jeg har heldigvis det. Før jeg fikk høre om dødsfallet i den gamle vennegjengen, hadde jeg begynt å skrive et konfirmasjonsdikt til den yngste nevøen min (Hysj, ikke si det bort, det skal være en overraskelse!) Ingen stor skade skjedd om han tilfeldigvis leser altså. Broren hans fikk et liknende dikt da han sto konfirmasjon, så jeg tror faktisk de regner med at det kommer noe fra denne kanten denne gangen også.